«Vi må tenke som Elvis»

Slageren til The King of Rock and Roll fra 1968, er en glimrende referanse for denne bransjen. A&T har vært på Sirk Norges Årskonferanse tidligere, og budskapet gjentar seg år etter år:

Resirkulering, ombruk, gjenvinning skal økes. Mangel på råstoffer er kritisk. Ingen kan klare dette alene. Man må gjøre det sammen. Det må stilles krav til gjenbruk og ombruk. Produsentene må ta mer ansvar for avfallet.

Men skjer det noe? Nei, sier så godt som alle som kommer opp på scenen og uttaler seg.

Politikerfritt

Årets årskonferanse falt på nøyaktig samme dag som bisettelsen til Kong Harald V, hvilket medførte at klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) av naturlige årsaker meldte forfall. Statssekretæren hans, Kristoffer André Hansen, skulle i stedet komme, men også for hans del ble det like før konferansen bestemt at han ikke skulle delta. Derfor ble det i stedet spilt av to videoer fra nevnte Hansen og fra statsminister Jonas Gahr Støre.

Og det gjentok seg igjen. Svulstige tanker om behovet for gjenbruk, at det er mangel på råstoffer, at vi må ta vare på ressursene våre, alle må ta ansvar og at det er et fragmentert regelverk i Europa for dette.

Andre ministere mer interessante

Akkurat det siste kunne bransjen skrive under på, og det er nettopp det som er etterspurt i bransjen. Klarere retningslinjer, klare mål som man ikke gir slipp på etter kort tid, men som man står i. Det ble til og med sagt fra scenen at det er bedre om næringsministeren eller forsvarsministeren kommer i stedet for klima- miljøministeren, fordi kjernen til å få nåe til å skje må kanaliseres tilbake til det å skape arbeidsplasser som en del av gjenbruk og sirkulær økonomi, og ikke minst er sikring av råstoffer en vesentlig del av Forsvaret vårt.

Før videoen av statssekretæren ble spilt av, sa konferansier og debattleder-konge Fredrik Solvang til publikum at det måtte lytte godt til konkrete løfter om mål, handlingsplaner og om dagens virkemidler gjør Norge til et foregangsland for en mer sirkulær økonomi. Etter videoen konkluderte Solvang selv med at ingen løfter kom, og at det var synd politikerne ikke kunne være der for å svare for seg. Statsministerens tale ble spilt av litt senere i programmet, men uten at det kom løfter fra han heller.

- Vi må tenke som Elvis. A little less conversation, a little more action, sier Camilla Skjelsbæk Gramstad før hun kaster jakken og står igjen i T-skjorte med The King of Rock and Roll på scenen.

Trenger steyerevne

Hun leder regjeringens innsatsgruppe til det nasjonale samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi. Prosjektstillingen er satt for 10 år, og flere kommenterte tørt at hun i hvert fall trenger de årene.

- Mange mener jeg tar tatt på meg et umulig oppdrag, men jeg er en optimist. Jeg kan ikke gjøre noe, men jeg lover å sparke de som kan ta beslutninger på leggen, sier hun.

- Når det gjelder sirkulær økonomi kan vi ikke bare snakke om vår egen bransje. Vi må ha med andre bransjer også, samt politikere som er interessert. Vi trenger klare mål på kort, mellomlang og lang sikt. Vi kan klare dette om noen tar eierskap til det, og sier at dette er retningslinjene vi skal gå etter, og ikke de uklare politikerne vi har hørt til nå, sier adm. direktør Kåre Fostervold i Sirk Norge.

Han kom opp på scenen til Camilla Gramstad, og hennes seanse var dagens høydepunkt etter vår mening. I tillegg til Sirk Norge-sjefen, hadde hun to superinteressante personer som er både handlekraftige og innovative.

Tenker utenfor boksen

Øystein Solevåg fra Attvin som håndterer avfallsinnsamling for mer enn 100.000 personer på Sunnmøre, har mange tanker om hvordan utfordringene så sees i sammenheng. Han kaller det en industriell symbiose der den enes avfall er den andres levebrød. For å maksimalisere effekten kan man tenke på lokalisering av ulike bedrifter, men som kan bidra med noe for andres behov. Eller etablere forumer for bedrifter som ikke engang kjenner hverandre, og arrangere en møteplass der en bedrifts avfall kanskje er en ressurs for en annens. De visste bar ikke om hverandre, og volum osv. Eller hvordan man kan ta en ekstra runde i tenkeboksen før man starter et prosjekt, for eksempel om man skal grave en grøft og legge ny en ny ledning. Kan man samtidig legge fjernvarmerør der? Han refser norsk kultur for å kaste ressurser, og sa det på sin måte.

- Vi deponerer råvarer som Trump og Kina vil ha.

Stanger hodet i veggen

Ombruk var fokuset til Tord Tjeldflaat i Ivar IKS (Rogaland), men han føler at satsingen de gjør på området er som å stange hodet i veggen. Ivar IKS har kartlagt hvor mye av det som kastes på deres miljøstasjoner, som kan brukes på nytt. Svaret er rundt regnet at 600.000 produkter som kunne vært brukt videre, blir kastet på deres tilhørende miljøstasjoner, tilsvarende 100.000 tonn årlig. Deretter tok de tak i dette, og har nå klart å redde 550 tonn i årets. Plukke ut brukbare ting og selge det i egen butikk. De redder altså rundt 10% i dag (av det som kastes, men som er godt nok til ombruk), og målet er 80% i 2035. Det var det han rakk å få frem på scenen. Det han IKKE fikk sagt fra scenen, tok han hos A&Ts reporter etterpå.

- Jeg fikk dessverre ikke sagt nok om at det tallet egentlig er umulig med dagens regelverk, sier han og tar oss gjennom hva han mener.

Problemet er firkantede regler om at finansiering av ombruk ikke kan legges på renovasjonsgebyret. Produktene kommer til miljøstasjonen som avfall, men idet det tas opp for å gi nytt liv, blir det en vare. Og for at et IKS-selskap som er non-profit basert, skal kunne drive et utsalgssted, så er det krav at man må drive i null eller pluss. Ifølge Tord Tjeldflaat koster deres ombrukssatsing 25 millioner kroner i utgifter, og har 20 millioner i inntjening. For å få inn de siste fem millionene måtte man lagt på 15 kroner pr snute i deres nedslagsfelt på renovasjonsavgiften, men det er altså ikke OK.

- Men å bygge et anlegg for CO2-fangst til én milliard kroner, er OK å legge på renovasjonsavgiften, sier han før det kanskje mest oppsiktsvekkende.

CO2-fangst er ikke i nærheten av å fange like mye som CO₂ som ombruk av allerede produserte varer.

Dropper å satse

- På grunn av dette tør ikke mange kommuner å satse på ombruk, og derfor går alt i containerne i stedet, sier han og konkluderer med følgende:

- Ombruk er bare en stor tilfeldighet, basert på ildsjeler. Det finnes ingen krav til ombruk.

Dette oppsummerer egentlig budskapet i denne artikkelen fra Sirk Norges årskonferanse. Som det ble sagt fra flere:

- Produkter, løsninger og teknologi finnes, men ikke krav og regler.