LOKALT: Terje (t.v.) og Tore Killi har satset tungt på kommunalteknikk og VA de siste årene. De vil heller ha egne prosjekter enn å være UE på større prosjekter.
LOKALT: Terje (t.v.) og Tore Killi har satset tungt på kommunalteknikk og VA de siste årene. De vil heller ha egne prosjekter enn å være UE på større prosjekter. (Foto: Espen Braata)

Har funnet sin lokale nisje

HARSTAD (AT.no): Brødrene Killi vil heller ha sine egne prosjekter enn å være underentreprenør for riksentreprenørene på de store prosjektene.

OMLEGGING: En stor andel av jobbene Brødrene Killi AS gjør, er ­rehabilitering og omlegging av VA-anlegg. Mesteparten er i Harstad og nærområdene. Foto: Espen Braata
NISJER: Terje (t.v.) og Tore Killi har satset mye på rehabilitering og omlegging av VA-anlegg. Det gir mye lokalt arbeid. Foto: Espen Braata

Derfor satser de mye på kommunalteknikk og VA.

Det begynte som en hobby for de to brødrene Tore og Terje Killi i 1987. Med en traktor ryddet de snø ved siden av jobben, før de startet sin egen bedrift i 1989. Nå er det 25 mennesker i firmaet som har hatt en omsetning mellom 40 og 45 millioner kroner de senere årene. Det er en størrelse de er komfortable med å være på.

I deres nærområder rundt Harstad og Narvik har det vært flere store samferdselsprosjekter de senere årene. Mange av prosjektene har vært så store at lokale aktører ikke hadde hatt sjanse på jobbene. Selv om de hadde stått i samlet flokk.

Utenlandske vinnere

I stedet er det de store norske og noen utenlandske aktører som har vunnet flere anbudskonkurransene i distriktet. For Brødrene Killi AS var det aldri noen tanke å være med som UE på noen av disse prosjektene.

- Vi har gjort noen mindre jobber for spanjolene. Som mange andre slet vi med å få pengene våre for det vi gjorde, sier Tore Killi.

Som lokallagsleder for MEF i Troms, har han god oversikt over hva som rører seg i næringa i regionen. Og hvilke utfordringer noen av kollegaene har hatt med å få pengene sine. Det har tatt svært langt tid før pengene har kommet i mange tilfeller, og noen har heller ikke fått alt de har krav på.

Bevisst valg

- Vi gjorde et strategisk valg for noen år siden. Da sa vi at vi skulle ligge på mellom 20 og 30 mann. I etterkant gjorde vi en styrking av organisasjonen vår for å kunne møte de kravene som ville bli stilt til oss. Det gjelder både i forhold til kompetanse på det vi skal drive med og dokumentasjonen i etterkant, sier Tore Killi.

Etter å ha sett og hørt om noen av de utfordringene kollegaene har hatt med de større entreprenørene, er både han og broren Terje glade for det valget nå i etterkant. De har også bare unntaksvis gjort jobber direkte for Statens vegvesen.

Annen kultur

Begge brødrene mener de kan se en manglende kultur hos flere av de utenlandske aktørene for å holde avtaler og betale for seg slik det er avtalt.

Erfaringene lokalt er også at det er mange mindre entreprenører som ikke verken har en egen organisasjon eller økonomi i ryggen, som har blitt ofrene. Det tror ikke Tore Killi er tilfeldig.

Egne prosjekter

I stedet for å følge de store entreprenørene, har Brødrene Killi valgt å satse lokalt og på jobber som krever spesiell kompetanse.

Derfor har de satset spesielt mot kommunalteknikk og VA-jobber de siste årene. De har både spisset og økt kompetansen til de ansatte samtidig som de har utvidet egenproduksjon av PE-sveising på VA-prosjekter.

- Vi har brukt mye tid og ressurser på et kompetanseløft de senere årene. Samtidig har vi vært opptatt av å lære av de feilene vi har gjort, sier Tore Killi.

Ved siden av VA-satsingen gjør de også mye grunnarbeid både på tomter for næringseiendommer og private tomteutbygginger.

Største kontrakt

I desember skrev de under sin største enkeltkontrakt på egne vegne så langt. VA-prosjektet på 30 millioner kroner pluss moms skal gå i to år fremover. De har riktignok vært med på større prosjekter sammen med kollegaer tidligere.

- Vi har en kultur her lokalt for å hjelpe hverandre, sier Tore Killi.

Han mener at selv om det er tøff konkurranse også lokalt, er det et godt samarbeid mellom mange av entreprenørene.

Startet med traktor fra 1957

Selv om selskapet i dag har solid økonomi og en moderne maskinpark, er det et stykke unna oppstarten.

Tore jobbet som landbruksmekaniker og Terje på et grossistlager i Harstad. Storebror Terje gikk da og spurte sjefen der om det var mulig de kunne få brøytingen på området i stedet for dem som hadde gjort det i en årrekke. De fikk tilslaget.

Det var bare en utfordring: Traktoren de hadde sett seg ut, var billig og fra 1957, men ikke billig nok til at de hadde de 10.000 kronene som skulle til for å betale den. Derfor ba de om forskuddsbetaling for den første vinteren. Den daglige lederen syntes det var en litt pussig forespørsel, men aksepterte, og gutta brøyta snøen etter hvert som den kom. Det var starten på det som er blitt en stor lokal entreprenør i Harstad.

Forsiden nå