Muskelplager blant skogsmaskinførere
Tidligere tiders tunge kroppsarbeid i skogen er erstattet av et stillesittende, konsentrasjonskrevende arbeid i en maskin med styring av spaker og hendler.
Dette krever fine og små, men kontinuerlige, hånd- og armbevegelser. Blikket er rettet mot trærne som skal felles, kvistes og kappes riktig, og kroppen strekkes slik at han kan se tretoppene.
Samtidig skal skogsarbeideren også se på pc-skjermen i maskinen som viser viktige data, og kontrollere kjøringen framover eller bakover, ofte i vanskelig terreng. Virkningen på kroppen blir en helt annen enn den skogsarbeideren opplevde tidligere. Den dynamiske belastningen med håndredskap, førte til at man måtte ta en pause når musklene i armer, skuldre og rygg ikke orket mer.
Stivhet i nakke og skuldre
De små bevegelsene i armer og håndledd som maskinføreren opplever i dag kan gi plager i nakke og skuldre som etter hvert kan vise seg å gi mer kroniske skader. Stivhet i nakke og rygg over lenger tid kan gi mer generell tretthet i kroppen. En utvikling av plagene kan på sikt gi irreversible skader.
Forsker og fysioterapeut Tove Østensvik ved Skog og landskap (Norsk institutt for skog og landskap) har i flere år arbeidet med forholdet mellom arbeider og maskin i skogen. Hun påpeker at tretthet i kroppen må tas alvorlig. En rekke akuttskader kan gå over til å bli kroniske hvis man ikke er oppmerksom og lytter til signalene.
Studier av nordiske skogsmaskinførere
Nå er Østensvik i gang med et nytt forskningsprosjekt som skal studere muskelplager hos skogsmaskinførere i Norge, Sverige og Finland. De kommende fire årene skal hun studere opp mot 30 maskinførere i hvert av de tre landene.
Franske skogmaskinførere mindre plaget
Forskeren har tidligere arbeidet med skogsmaskinførere i Frankrike og i Norge. Det viste seg at muskelplagene ble mer alvorlige hos de norske maskinførerne.
- Vi kom til at grunnen kunne være at franskmennene tok korte, men hyppige, pauser, gikk ut av maskinene og tok matpause sammen med kollegene. Slike avbrudd i arbeidet synes å være viktig for restitusjon av muskelceller og redusere anspentheten, sier Tove Østensvik.
