Under Intermat 2012 markerte den nye Poclain-eieren, Case, sin lange historie. I gravemaskinene i bakgrunnen ligger mye verdifull Poclain-arv.
Under Intermat 2012 markerte den nye Poclain-eieren, Case, sin lange historie. I gravemaskinene i bakgrunnen ligger mye verdifull Poclain-arv.

Poclains historie i ny bok

Poclain-eventyret startet for 85 år siden i 1927, m.a.o. i mellomkrigstiden som spesielt etter 1930 var en tøff tid for Frankrike. Gründeren var sønn av en storbonde og kom, i motsetning til sin bror, helskinnet gjennom skyttergravskrigen i Verdun.

Etterkrigstid med mangel på nær sagt alt, fører som regel til at ressurssterke personer «tar saken i egne hender» og begynner med noe for å forbedre sin egen situasjon. Det var tilfellet med gårdbrukersønnen, Georges Bataille, som hadde måttet bryte av sine landbrukstekniske studier på grunn av første verdenskrig.

Reparasjonsverksted

Sammen med en mekaniker etablerte Georges Bataille et firma, «Bataille og Leger» i 1927 og bygde et verksted for traktorer og biler. Da kompanjongen, Antoine Leger, døde i 1930, flyttet Georges Bataille verkstedet hjem til Plessis Belleville hvor farsgården lå. Nytt navn på verkstedet ble Atelier de Poclain. «Poclain» var navnet på et tjærn ved gården. I tillegg til reparasjoner utnyttet Georges Bataille sin ingeniørlegning til forbedring av tradisjonelt landbruksutstyr og konstruerte nytt.

Hans første «innovasjon» var å bygge tipp på sledene som ble brukt til transport av sukkerrøtter og naturgjødsel. Sledene ble trukket av hest eller okse og hadde stålski/-meier. Neste forbedring var belter i stedet for meier. Dette produktet ble salgsvare.

Verre og bedre

Etterkrigstider er vanskelige med mangel på alt. Poclain klarte seg gjennom andre verdenskrig, men det ble krise etter krigen, særlig fordi bøndene streiket og ikke kjøpte utstyr. I 1948 holdt Poclain på å gå overende.

Redningen befant seg så å si på kontoret til Georges Bataille. I et amerikansk magasin han bladde gjennom, fant han et bilde av et lite, amerikansk, hydraulisk løfteaggregat montert bak på traktor. Ingeniørhjernen reagerte spontant, og for å gjøre en lengre historie så kort som mulig, resulterte dette i Poclains første hydrauliske gravemaskin, modellen TU. Prototype nummer en i året 1951 ble en fiasko, for slangene tålte ikke trykket og dusjet føreren i olje. Maskinen ble forbedret og markerte starten på Poclains gullalder som varte til slutten av 60-tallet. I 1967 hadde Poclain vært markedsleder i verden fem år på rad. Det som virkelig gjorde vei i vellinga, var den helt nykonstruerte modellen TY45 fra 1961, en selvtransporterende, helhydraulisk gravemaskin med komfortabel hytte og 360 grader rundtomsvingende overvogn.

Så kom problemene igjen i form av oljekrisen i 1973 og nedgangstiden etterpå. I perioden med voldsom vekst hadde Poclain lånt mye penger, og da omsetningen raste nedover, fikk selskapet behov for tilførsel av kapital. Bankene ville ikke låne ut mer til et forgjeldet og overbemannet selskap. Georges Bataille måtte til slutt kontakte Case-Tenneco. Etter mye om og men med innblanding av den franske stat, er Case-Tenneco idag stor majoritetseier i Poclain og bestemmer det meste.

Etter mye tautrekking ble Poclains hydraulikk-seksjon skilt ut, delvis eid og drevet av Georges Batailles sønn Pierre. Case-Tenneco tillot til slutt at hydraulikkselskapet fikk bruke Poclain-navnet i Poclain Hydraulics. Selskapet er i dag et av de ledende i verden på sitt område.

Forsiden nå