STORE MENGDER: Fiskeslammet som renner ut består av smeltevann med fiskeblod og fiskeslo. Lukten må du forestille seg selv.Statens vegvesen
Her renner det fiskeslam
Publisert
Annonse
Hver dag transporteres store mengder fisk ut av Norge med vogntog. Det gir utfordringer. Statens vegvesen hadde nylig en kontroll på Romslo kontrollstasjon på E16 hvor det passerte 47 tunge kjøretøy over kontrollplass. Stort sett var disse i god stand, men et utenlandsk vogntog skilte seg ut på en negativ måte.
Denne gangen var det snakk om en utenlandsk bil på vei til Litauen.
Bak semien dryppet det ikke fiskevann. Det rant ut!
Annonse
Vanlig på Romslo
– Vi tar flere slike hver uke her, forteller John Kåre Larsen, kontrollør i Statens vegvesen, til A&T.
Stort sett er det snakk om vogntog som skal kjøre via E16 østover med sluttdestinasjon Øst-Europa.
MENGDER: Når semien stoppet på kontrollstasjonen rant det fiskevann ut.Statens vegvesen
– Vi har holdt på i årevis med dette og hadde en kampanje rettet mot avrenning for noen år tilbake hvor vi tok flere hundre, forklarer Larsen.
Men problemet fortsetter.
– Det som renner ut er illeluktende slim som skaper glatt veibane i tillegg til at det kommer på trafikanter som ligger rett bak.
– Tenkt deg om du kjører motorsykkel eller kabriolet bak dette, kommenterer han.
Da de har hatt slike vogntog inne i kontrollhallen, må de spyle ren hallen og rense slukene etterpå forteller han.
Problemet er at kassene som fisken ligger i, har hull/er perforerte og at kjølesemien er ikke kald nok, slik at fiskevannet renner ned på gulvet og ut bak på semien.
Skjer ikke ved flyfrakt
– Vi håper det skjer noe snart, for dette er et stort problem som vi har holdt på med i årevis, forklarer han og legger til;
– Dette hadde ikke vært noe problem om det var fisk som skulle med flyfrakt. Da blir det fraktet på en måte som gjør at det ikke lekker.
Under flyfrakt er det nulltoleranse for avrenning, slik A&T forstår det.
– Hvorfor dette skal være greit å få dette ut over veiene våre, når det ikke er greit på et fly, stiller han seg uforstående til.
Store mengder
Kjøretøy på bildet fikk bruksforbud grunnet avrenning. Det er også det eneste verktøyet kontrollørene har.
– Her var det store mengder som rant av semitraileren, forteller John Kåre Larsen i Statens vegvesen.
A&T har spurt næringsorganisasjonen Sjømatbedriftene om hvorfor dette fortsatt skjer, på tross av avtalen de har signert med NLF for å redusere problemet:
– Dette er et klassisk eksempel på at en frivillig bransjeavtale ikke er bindene, kommenterer Kjetil Hestad, direktør havbruk og markedsadgang i Sjømatbedriftene.
Den frivillige avtalen utarbeidet med NLF, er et forslag til bransjestandard.
– Problemet er ikke mangel på vilje fra våres side, men det mangler regelverk og insentiver, legger Hestad til.
– Det er ingen kontroll på at man følger disse anbefalingene, og det som forundrer meg er at det offentlige ikke har vært på ballen her.
IKKE SLIK VI VIL HA DET: - Avrenning er et problem vi har holdt på med i mange år, jeg har vært med på kontroll med politiet og veivesenet og har selv sett dette. Dette er ikke slik vi ønsker å ha transporten i Norge, sier Kjetil Hestad.Sjømatbedriftene
Fra Samferdselsdepartementet har det ikke kommet noe krav om transport i lukket kasse, så etter at fisken er lastet er det opp til transportøren.
– Om ikke staten griper inn vil dette bare fortsette uansett. Vi er forbannet for at dette ikke har skjedd for lenge siden, kommenterer Hestad.
Han omtaler det som et problem, både omdømmemessig og trafikkmessig.
– Min største frykt er at det skjer en alvorlig ulykke på grunn av dette. Det er en unnlatelse å ikke gjøre noe med det!
Næringsorganisasjonen vil ha slutt på avrenningen, om det er med lukket kasse eller andre teknologiske løsninger.
– Vi har gjort vårt, og nå må departementet på banen og innføre regler som får bugt med dette.
- Hva er årsaken til at man fortsatt bruker kasser som slipper
ut smeltevannet? Hvorfor ikke bruke tette kasser?
– Mange av kassene er designet for å drenere ut smeltevannet for å hindre at fisken blir liggende i vann i for lang tid, men ingen trailere har oppsamlingstank for smeltevann som havner på gulvet, forklarer Hestad.
- Hvorfor holdes ikke varene frosset hele veien?
- Det smelter fordi rommet har for høy temperatur, og at fisken pakkes for varm. Det er stor forskjell om du pakker den i 6 grader i stedet for 4 grader som er anbefalt. Jo varmere fisken er, jo raskere smelter isen rundt.
Hestad tror også at kjøletrailerne ikke holdes kalde nok for å spare på diesel. Altså et kostnadsspørsmål. Han legger til at det ikke er meningen at fisken skal dypfryses under transport.
Han forklarer at det pågår forsøk og utvikling på systemer som kan bruke en annen form for kjøling og prøving med andre typer kasser.
Stort problem
Avrenning fra fisketransport har vært og er et stort problem på norske veier. Statens vegvesen forsøker fortsatt å fokusere på problemet.
Problemet, om det skulle være noen tvil, er at slimete fiskevann begynner å renne. Først ut av kassene og ned på gulvet, før det renner ut og ned på veien.
NLF har tidligere uttalt at et typisk vogntog med laks slipper ut mellom 1800 og 3600 liter smeltevann på veien under transport.
NLF og Sjømatbedriftene signerte en nasjonal bransjestandard i 2020 som skal få bukt med fiskevann som renner fra vogntog. Standarden inneholder åtte konkrete tiltak som skal bidra til bedre trafikksikkerhet, unngå å forurense miljøet, høyere matkvalitet og ansvarliggjøre transportkjøperen.
De åtte tiltakene:
1. Elektronisk fraktbrev: Innføring av elektronisk fraktbrev som blir gjort obligatorisk fra 1. juli 2021. Dette skal sikre lastens art og opprinnelse.
2. Temperaturlogg: Krav til temperaturlogg som dokumenterer temperatur gjennom hele transportetappen. Loggen skal være tilgjengelig for kontrollmyndighet og opprinnelig avsender.
3. Avviksrapportering: Ved stans av vogntog med avrenning skal avviket rapporteres direkte til avsender/oppdragsgiver.
4. Kvalitetssystemer: Sjømatbedriftene skal fremheve viktigheten av trygg transport med ansvarlige transportører som kjører trafikksikkert, miljøvennlig og tilbyr norske lønns- og arbeidsvilkår. Medlemsbedriftene anbefales å bruke godkjente kvalitetssystemer.
5. Kabotasjeregister: Etablering av kabotasjeregister innen 2021 for å gjøre kontroll enklere og sikre at transport i Norge foregår etter norsk lovgivning.
6. Begrensning av underleverandører: Innføring av begrensning på antall underleverandører i kjeden – maksimalt 2 ledd, inkludert hovedtransportør.
7. Dokumentert kjernetemperatur: Dokumentasjon av at fisken har riktig kjernetemperatur før lasting. Kjernetemperaturen skal framgå av fraktbrevet.
8. Innovative løsninger: Sjømat- og transportnæringen forventer at leverandørindustrien utvikler innovative og konkurransedyktige logistikkløsninger som hindrer avrenning. Teknologinøytrale myndighetskrav som fremmer løsninger skal være på plass innen 2022.
SØLEPYTT MED FISKEVANN: Det var mer enn bare "drypping" fra semitraileren som denne søledammen illustrerer.Statens vegvesen
Reglene ved transport av fisk - avrenning fra lastebiler
Juridisk grunnlag:
Avrenning fra vogntog er brudd på veitrafikkloven. Rent juridisk er det sjåføren som har hovedansvaret for å følge veitrafikkloven når man ferdes på norske veier.
Det konkrete problemet:
Et typisk vogntog kan ta med seg en fraktmengde på litt under 20 tonn fisk, men av dette utgjør inntil 4500 kg frossen is. På en 36 timers etappe kan det fort slippe ut rundt 3000 liter fiskeslam.
