I sitt rette element
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Stein Pettersen, pr. sjef for Jeep i Norge, sørget nemlig for biler i et utfordrende terreng. I tillegg var været denne dagen slik at det kan sette enhver firehjulstrekker på prøve. Det øste nemlig ned dagen vi dro til offroad-senteret til KNA Telemark, og jo mer vi kjørte jo glattere og sleipere ble underlaget. Anlegget til KNA Telemark er sannsynligvis Norges beste og største for offroad-kjøring. Her råder klubben over et område som strekker seg over 160 mål. Det er bygget en rekke veier og ulike hindre, i et terreng som kan være utfordrende nok i seg selv.
Jeep Wrangler
Vi startet dagen med en Jeep Wrangler Rubicon, en av de heftigste serieproduserte offroad-kjøretøyene som er å få tak i. Bilen er hybrid og utstyrt med en 272 hk bensinmotor med 400 Nm. I tillegg har den en 145 hk elektromotor med 245 Nm. Samlet gir disse en systemeffekt i drivlinjen på 380 hk/637 Nm, hvilket er mer enn nok av krefter. Bilen har en 8 trinns automatgirkasse, og en overføringskasse som sørger for å fordele kreftene mellom akslene. I tillegg har den en låsbar differensial både foran og bak, noe som gjør bilen nærmest ustoppelig.
Med kort overheng både foran og bak, er angrepsvinklene meget gode. De er rett nok litt ulike på de ulike Wrangler-modellene, men for Rubicon er frontangrepsvinkelen 36 grader, mens den er 31,4 grader bak. Rampevinkelen (midt under bilen) er på 20,8 grader. Bakkeklaringen er 252 mm, og vadedybden er 760 mm. Bilen har også kraftige utvekslinger og en krypratio på hele 77,2:1.
Under kjøringen på Luksefjell fikk vi anledning til å teste utvekslingene til det fulle. I tillegg til den gode kryputvekslingen, har bilen også en fantastisk funksjon hvor man kan be den om å kjøre opp en bakke i en gitt hastighet mellom 1-8 km/t. Den tar da full kontroll over fremdriften og man kan formelig kjenne hvordan bilen føler seg frem der den kryper opp de bratteste og sleipeste hindrene. Den skal være veldig god den som klarer å være like følsom i høyrefoten som det vi opplevde med denne funksjonen. Den styres enkelt med den samme nedstignings assistanse-knappen som vi kjenner fra mange ulike bilmodeller, før man velger ønsket hastighet med girspaken.
En annen funksjon som er med på å øke kjøreegenskapene både på landeveien og under de mest ekstreme offroad-forholdene, er det utkoblingsbare stabilisatorstaget. Når det er innkoblet gir det en stødigere og bedre landeveisfølelse, mens når stabilisatorstaget er koblet fra får bilen langt lengre fjæringsvei og dermed bedre grep under den mest ekstreme offroad-kjøringen.
GLADIATOR: Det er ikke mye som hindrer denne i å komme frem.
Gladiator
Neste bil ut var en Gladiator. Denne minner mye om Wrangler og de opprinnelige Jeep-modellene, men har et noe enklere 4x4-system ved at den kun har en Track-lock limited slip diff på bakakselen. Bilen har også en noe lengre akselavstand som gir noe mindre rampevinkel. Angrepsvinkelen er derimot den samme som for Wrangler, men det noe lengre overhenget bak gjør at utgangsvinkelen er på «kun» 25 grader. I likhet med Wrangler er også Gladiator utstyrt med «Selec-Speed Controllen» som fungerer både oppover og nedover.
Bilen har en ren 3-liters V6-dieselmotor på 264 hk og hele 600 Nm dreiemoment, og det er mer enn nok krefter også i denne. I lavgir har bilen en utveksling på 2,72:1 og en «Crawl ratio» på 48:1.
Under kjøringen opplevde vi at både Wrangler og Galdiator var kapable til mer enn det vi som førere var komfortable med. På begynnelsen av dagen valgte vi litt enklere ruter, men etter hvert som vi ble varmere i trøya og så hva bilene faktisk kunne prestere, ble vi modigere og utfordret oss selv nesten mer enn bilen. Spesielt i klatring opp noen bratte og sleipe bakker, hvor det var vrient å ta seg frem til fots, imponerte begge bilene med sine egenskaper. Her benyttet vi den selektive hastighetskontrollen og lot bare bilen jobbe seg oppover. Ettersom det pøste ned hele dagen, ble spesielt en av løypene med leireunderlag, ekstremt sleipt utover dagen. Men også her viste alle Jeep-modellene hvor de har sitt opphav fra.
Undervurdert
Selv den mindre Compass 4xe-modellen har utmerkede terrengegenskaper. På denne er det først og fremst bakkeklaring, samt angreps- og utgangsvinkler som er begrensningene. Bilen finnes også i en Trailhawk-utgave som er mer tilpasset offroad-kjøring.
4xe-modellen har hybrid drivlinje med en 1,3-liters bensinmotor på 180 hk/280 Nm som sammen med en generator driver forakselen. Det er også en 6-trinns automatgirkasse i denne drivlinjen. Bakakselen har en ren el-motor på 60 hk/250 Nm som får strøm fra batteriet som er på 11,4 kWt.
Under kjøringen tok denne seg frem på de fleste offroad-veiene på området. Veiene er mer utfordrende enn på mange anleggsområder vi har besøkt.