Regelverket er blitt for komplisert

– Regelverket skal være et verktøy som støtter, ikke hindrer utviklingen av et effektivt, miljøvennlig og trygt transportsystem, sa veidirektør Ingrid Dahl Hovland da Statens vegvesen nylig samlet bransjeaktører, myndigheter og interesseorganisasjoner til frokostseminar om lengde- og vektregelverket for tunge kjøretøy.

Bakgrunnen er en erkjennelse i etaten selv.

 Regelverket som skal legge til rette for effektiv utnyttelse av kjøretøy og infrastruktur, har over tid vokst seg så komplekst at det i seg selv er blitt et hinder for videre utvikling.

Mange justeringer, lite helhet

Forskriften om vekter og dimensjoner ved kjøring på offentlig veg bygger på et gammelt regelverk, som er endret en rekke ganger gjennom enkeltvise tilpasninger og unntak. Endringene har ofte vært gjort for å løse konkrete behov, uten at helheten samtidig er blitt ryddet opp.

Ifølge Statens vegvesen har dette gitt et regelverk som i dag er vanskelig å orientere seg i, også for dem som forvalter det til daglig.

– Regelverket skal legge til rette for effektiv utnyttelse av kjøretøy og infrastruktur, men er blitt så komplisert og uoversiktlig at det i seg selv kan være til hinder for endringer som gir økt effektivitet, sa Else-Marie Marskar i sin gjennomgang.

Trinnvise vektgrenser

Dagens system for tillatt totalvekt er i hovedsak bygget opp rundt akselavstand. Tillatt totalvekt øker trinnvis etter hvert som avstanden mellom første og siste aksel øker, men slår ulikt ut for forskjellige kjøretøykombinasjoner – som bil og henger, semitrailer, modulvogntog og tømmervogntog.

Vegvesenet viste hvordan dette gir lange «flate partier» i vektkurvene, der økt akselavstand ikke gir økt tillatt totalvekt. I praksis betyr det at enkelte kjøretøykombinasjoner ikke får uttelling for økt lengde, selv om belastningen på infrastrukturen ikke nødvendigvis øker tilsvarende.

Ifølge etaten gjør dette regelverket krevende å forklare og utfordrende å praktisere likt.

Ulik praksis og skjønn

PROFF

PROFF

Lastebilene vokser fra fylkesveiene

I sin egen gjennomgang pekte Statens vegvesen på flere utfordringer i dagens forvaltning. Blant funnene som ble trukket frem, var uklarhet rundt dispensasjonskriterier, uenighet om bruk av skjønn og ulik forståelse av hvordan kjøretøykombinasjoner påvirker vegnettet.

Etaten viste også til behov for riktigere vedtak, basert på bedre datagrunnlag og mer automatisering, for å sikre mer likebehandling.

Juristenes diagnose

Jurist Elin Elisabeth Norby som leder arbeidet med å skrive om forskriften, redegjorde for hvordan dagens regelverk for vekter og dimensjoner har vokst fram gjennom flere tiår med enkeltvise endringer.

Ifølge Norby er regelverket endret og justert mange ganger, også flere ganger bare det siste tiåret uten at strukturen er blitt tilpasset underveis.

– Regelverket er i dag blitt så omfattende og sammensatt at det er vanskelig å lese, vanskelig å forklare og vanskelig å bruke, også for oss som forvalter det, sa Norby.

Ulikt fra nabolandene

Selv om EUs regelverk for vekter og dimensjoner ligger i bakgrunnen, er dette i Norge implementert stykkevis over tid. Det har bidratt til et regelverk som i dag skiller seg fra praksis iblant annet Sverige, også for kjøretøy med samme akselavstand.

I presentasjonen ble det vist til at slike forskjeller gir utfordringer både for grensekryssende transport og for beredskap, og at behovet for bedre samordning med de øvrige nordiske landene er ett av temaene Vegvesenet vil ta med videre i arbeidet.

To parallelle løp

Norby understreket at arbeidet som nå er startet, består av to parallelle spor.

Omskrivingen av forskriften handler i hovedsak om språk, struktur og oppbygging, og innebærer i liten grad materielle endringer i tillatte vekter og dimensjoner. Målet er å gjøre regelverket mer oversiktlig, brukerrettet og digitaliseringsvennlig.

Samtidig varsler Statens vegvesen oppstart av et eget prosjekt som skal se på prinsippene bak dagens vektgrenser. Her skal det blant annet vurderes hvordan regelverket kan gi bedre uttelling der infrastrukturen tillater det, samt hvordan hensyn til bæreevne, slitasje, beredskap og nordisk samordning kan ivaretas.

Brukeren i sentrum

I arbeidet med ny forskrift legger Statens vegvesen opp til en tydeligere brukerorientert tilnærming. Regelverket inngår i en verdikjede som starter med et konkret behov, og ender når transporten er gjennomført.

Ulike brukere, fra transportører og oppdragsgivere til forvaltning og kontroll, har ulike behov. Vegvesenet pekte på at regelverket må bli mer forutsigbart, lettere tilgjengelig og enklere å praktisere for alle ledd.

Digitalisering forutsetter opprydding

Et sentralt poeng i gjennomgangen var at dagens regelverk er vanskelig å digitalisere effektivt. For å ta i bruk automatisering, datadrevet innsikt og digitale verktøy i større grad, må strukturen først forenkles.

Vegvesenet viste blant annet til hvordan ny måleteknologi og bedre datagrunnlag kan gi mer presise vurderinger av vegens tilstand, riktigere beslutninger og lavere sikkerhetsmarginer der det er forsvarlig.

Omfanget av spesialtransport

Statens vegvesen behandler årlig om lag 40–45 000 saker knyttet til spesialtransport. Rundt 60 prosent av sakene gjelder lengde, mens om lag 40 prosent gjelder vekt.

De aller tyngste transportene over 100 tonn utgjør bare noen hundre saker i året, men er samtidig kritiske for blant annet kraftforsyning, industri og annen samfunnsviktig infrastruktur.

Veien videre

Arbeidet med ny forskrift er planlagt gjennom flere faser. I løpet av 2026 skal det gjennomføres både eksterne brukertester og interne tester og kvalitetssikring. Deretter følger intern og ekstern høring, før en ny forskrift etter planen kan tre i kraft.

Parallelt skal det utvikles digitale tjenester, veiledere og støtteverktøy som kalkulatorer og ruteplanlegging for å gjøre regelverket lettere å forstå og bruke i praksis.

Ambisjonen er tydelig: Regelverket for vekter og dimensjoner skal igjen fungere som et verktøy som støtter effektiv, sikker og miljøvennlig transport – ikke som et hinder i seg selv.