Røde Roberts kullbinge
Husker du denne saken om Robert Hermansen som ble presentert i A&T nummer 8 i 2001? Den er skrevet av Bjørn Eilert Eriksen.
Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.
Torsdag 12. juli var en stor dag for Robert Hermansen og co. i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS på Svalbard. Da ble det første Panmax klasse skip (75.000 tonn dødvekt) fra Jebsen Management lastet med kull i Kapp Amsterdam i Svea, og Store Norske markerte begivenheten med storslagen feiring av seg selv.
Vel to år har det tatt "Røde Robert" og mannskapet hans å gjennomføre omstillingsprosessen i selskapet og åpne den nye Svea Nord-gruven ved Høganesbreen. Et arbeid som med et relativt tett tidsprogram var beregnet å skulle ta fire år, er gjort på halve tiden.
Nå er alt lagt til rette for industriell brytning av 41 millioner tonn kull som ligger salgsklare, og det er tilrettelagt for en produksjonstakt som lett kan reguleres mellom 1-2 mill. tonn i året.
Det har nok gått noe raskere i svingene enn flere hadde forestilt seg på forhånd, men alt vi har gjort er dokumentert og lagt på bordet, slik at de som ønsker innblikk får det, sier adm. direktør Robert Hermansen (62).
Hans konstatering av de faktiske forhold fremføres lavmælt, med et lite smil på lur i munnviken og med våkne øyne for å registrere hvordan undertegnede reagerer. Det er ingen grunn til å la seg lure av mildheten, for i fortsettelsen av resonnementet åpnes for den snert, handlekraft og robusthet gruvemannen Hermansen er blitt kjent for gjennom fremskutte jobber i LKAB, Sydvaranger i Kirkenes og i Odda.
- Nå har vi et fantastisk team hvor alle er enig i kursen og i de disposisjonene som er gjort. For å få til det ledelsen og styret har besluttet og ønsker, er vi helt avhengig av å trå i takt. Da er det ikke rom for tvilerne, ei heller de som i ettertid vil gjøre tingene annerledes. Derfor finnes det nok noen som mener vi har gått for raskt frem, men de er ikke med lenger. Jeg har vel også registrert at det er noen i Finansdepartementet som heller ikke helt liker tempoet i gjennomføringen av prosjektet. På den annen side er det vel heller ikke mange som liker Finansdepartementet, så det går vel opp i opp, sier Hermansen.
I begivenhetenes sentrum
Når normal kulldrift kommer igang noen dager etter A&Ts besøk i Longyearbyen og Svea en halvtimes flytur unna, flytter Robert Hermansen over til Svea. Da tror han det meste av utredningsarbeidet, lobbyvirksomheten og møtene med politikere og byråkratene i departementene vil være unnagjort, og han søker inn mot begivenhetenes sentrum.
- Det er i gruva, transporten og ved utlastingsanleggene i Kapp Amsterdam-havnen det meste heretter vil foregå, og da er det ingen grunn for meg til å sitte i Longyearbyen, mener han. Dessuten skal det bli interessant å se hvordan dagens teknologi vil virke. Selv om vi har skaffet "det beste" utstyret og har en usedvanlig god forekomst, går ingen gruvedrift av seg selv. Spesielt i innkjøringsfasen er det viktig å være tilstede og selv å få delta, hevder Hermansen.
Stolt av ledergruppen
Ledergruppen ved Store Norske består idag av 6 personer, 3 kvinner og 3 menn. - En fantastisk gruppe som representerer kunnskap, har solid erfaring etter å ha vært opptil 25 år i selskapet, og som har stor arbeidskapasitet. Det samme gjelder alle våre 180 ansatte. De har stått på "som gale" med helhjertet innsats for å vise at vi klarer overgangen fra å være et subsidiert selskap til finansielt å kunne stå på egne ben fra 2003.
Det har vært snakk om å endre mentalitet, mener Hermansen, samtidig som han understreker en annen og helt vesentlig faktor: Samarbeidet med private firma!
- I 1999 ble transportavdelingen skilt ut i et eget selskap, og det ble etablert samarbeid med entreprenørselskapet Leonhard Nilsen Sønner AS. Sammen dannet vi selskapet Leonhard Nilsen Sønner Store Norske AS (LNSN), og dette selskapet står for all transport av kull, mannskap og annet i Svea samt hele logistikken i Longyearbyen. Jeg har kun godord å si om dette samarbeidet, og den profesjonelle entreprenørjobben Andøya-entreprenøren har gjort. Det samme kan sies om skipningsavtalene med Jebsen Management AS, hevder Hermansen.
Det er også etablert samarbeid med UNIS og Norsk Polarinstitutt på Svalbard. Målet er at de løsninger selskapet velger som virksomhet tilknyttet gruvedriften, skal ha minst mulig negative effekter på miljøet.
Kunnskap og enighet
Når Hermansen forklarer prosessen, høres det hele såre enkelt ut, men når vi vil vite mer om hvilke ledelsesprinsipper han har lagt til grunn for å klare snuoperasjonen, svarer han slik:
- Sakene er ikke gjort annerledes her enn andre steder, men det er to forhold som må stemme for å få til en riktig prosess. De impliserte må ha kunnskap om det de driver og skal drive med, og det må være enighet om hver ting. Det siste har jeg utdypet tidligere, og kunnskapen om kulldrift eller entreprenørdrift og transport og skipping ligger i "tykke lag" utenpå både våre egne folk og våre samarbeidspartnere.
Når vi setter i gang en prosess er det også viktig å bygge på elementene selvrespekt og selvtillit. Begge faktorer har med kunnskap å gjøre. Tillit til seg selv leder gjerne til at man blir istand til å ta ansvar også for andre og til å føle omsorg for andre. Alt dette må stemme i et arbeidsforhold, mener Hermansen.
Markedet
Den stor bøygen for industriell virksomhet er adgang til markedene og et solid salgsapparat. Når vi bringer det på bane, nikker Hermansen og forklarer:
- Vi er klar over at det nytter lite å produsere dersom man ikke har et avtagerapparat med kontraktfestede, langsiktige leveranser. Derfor startet vi med å sikre oss markedstilgang. Vår avtale er gjort med tradere som har kontroll over markedet, det velrennomerte selskapet SSM Coal v.b., som garanterer avsetning av den kulltonnasjen vi melder inn året i forveien. Selskaper har hovedkontor i Rotterdam, og kontrakten er av 10 års varighet. Vi betaler 5% kommisjon av fob-verdien av kullene, og kommisjonen dekker våre salgskostnader.
Selv om det fra Svea-gruven er tilrettelagt for fleksibel drift, hvor årsproduksjonen kan komme opp i et par millioner tonn eller mer, er det viktig å se dette i perspektiv til det totale behovet for kull i Europa. Egenproduksjonen i Europa, utenom i de landene som utgjorde det tidligere Sovjet, er på 780 mill. tonn, og i tillegg importeres 150 mill. tonn. I denne sammenheng er den norske andelen forsvinnende liten, og det er grunn til å merke seg at det importeres ca. 2 mill. tonn kull til Norge idag.
Verdensmarkedet er forøvrig på 4500 mill. tonn kull, og kull har over tid holdt sin markedsandel i energimarkedet.
Rammebetingelsene
Da styret i Store Norske la frem rammeplanen som tilsier at selskapet fra 2003 skal stå på egne ben, forpliktet Stortinget seg til å dekke et antatt årlig tilskudd på 65 mill. kroner i 4 år, samt gi tilskudd på 116 mill. kroner til undersøkelsene. Totalt var støttebeløpet på 370 mill. kroner.
- Beløpene holder, og i tillegg har vi fått inntekter både ved å selge virksomhet som ligger på siden av vår kjernevirksomhet som er kulldrift. I en høykonjunktur har vi også klargjort for fremtidig drift ved å åpne et 3-stollsystem i selve forekomsten, og det har gitt kullproduksjon fra første dag. Investeringene våre beløper seg til 630-640 millioner, men da er alt med, veien over isbreen, åpningen av og utstyret i gruva, ny strømforsyning, utlastingsanleggene, ny stykkgodskai, ny utlastningskai og nytt lagerområde i havna.
Hermansens entusiasme er upåklagelig, men det forhindrer ikke at han også spriter opp med litt humor i all talloppramsingen:
- Da jeg kom hit, oppdaget jeg en rekke forbud, sikkert 50 forskjellige. De har vi fjernet, og det er kun to igjen. Du skal holde deg unna alkohol og kvinnfolk i arbeidstiden. Skjønt, vi er jo menneskelige, og hvis du kun nøyer deg med en ting om gangen, ser vi gjennom fingrene med det!
Bror Tormod
Selv om Robert Hermansen er kjendis i gruve- og anleggskretser, har han en minst like kjent bror ved navn Tormod, utstyrt med særegen bart og sjef i Telenor.
- Vi har ukentlig kontakt, si gjerne en familiepassiar, om du ønsker det. Tormod er helstøpt, bunn ærlig og jeg tror ikke det finnes en ting her i verden han er redd for, mener storebror Robert. Det er bare et år mellom brødrene (62 og 61 år), og de er vokst opp under trange kår i Holmestand.
- Vi fikk med oss ballasten at ærlig arbeid er sunt, og at en god dag er når du går sliten til sengs. Vi lærte at vi ikke var dårligere enn noen andre, men ei heller ikke bedre. Verdiene hjemmefra gjorde oss til gode sosialdemokrater, og i alle sommerferier etter at vi ble gamle nok, var vi ute på anlegg, sier Robert Hermansen.
Sammen med Tormod satte han kursen for NTH, Tormod til byggfaget, Robert til bergverksdrift. Etter noen uker hadde Tormod fått nok og haiket til Oslo hvor han gikk rett over til sosialøkonomi. - Byggfaget har neppe tapt noe på det, mener storebror.
Andre Bjerkes arv
Selvfølgelig kan ikke et møte med gruvedirektøren avsluttes uten å bringe på det rene hvor navnet Røde Robert stammer fra.
- Det er hentet fra et dikt av Andre Bjerke, og med min sosialistiske bakgrunn og rødlige hårmanke, arvet jeg navnet da jeg var formann i Studentersamfunnet i Trondheim. Folk flest ved universitetet ble nok bevisst oppkallingen i takt med at diktet om Røde Robert ble kjørt over høyttalerne når jeg beveget meg rundt i gangene, sier Røde Robert - Hermansen.
Han regner med å stå løpet fullt ut til han er 67 og blir pensjonist. At Svalbard representerer det gode liv for han, er det neppe tvil om. Han har sikret seg tilholdssted som pensjonist ved å bygge ny hytte tett ved flyplassen i Longyearbyen. Den er i laftetømmer fra russerne i Barentsburg, robust og enkel, helt i stil med bergmannen fra Holmestrand.
STILLING LEDIG:
