Raset som gikk i Flatanger 10. mars førte til at fylkesvei 6928 ble helt blokkert. Den er fortsatt stengt.
Foto: Trøndelag fylkeskommune
Det raser fortsatt - veien stengt på ubestemt tid
På ettermiddagen fredag 10. mars gikk et kvikkleireskred i Flatanger i Trøndelag. Raset som var rundt 150 meter bredt førte til at fylkesvei 6928 ble helt stengt. Veien som går ut til Utvorda og Sitter i Flatanger er fortsatt stengt og raset er fortsatt i utvikling.
Det betyr at rundt 100 personer fortsatt uten veiforbindelse og helt avhengig av båt for å komme seg til nærmeste vei.
300.000 kubikkmeter med leire
Det er estimerert at det har løsnet nesten 300.000 kubikkmeter med masser som har rast over veien. For å sette dette i perspektiv er dette like mye som 30.000 lastebillass med jord og leire.
- Kvikkleira ligger ganske stabil inntil den får en trigger som utløser et skred. Her vet vi ikke hva som har trigget raset, sier ingeniørgeolog i Trøndelag fylkeskommune, Ida Ulvik Rønningen.
Raset i Flatanger er med andre ord et naturlig utløst kvikkleireskred, og en av teoriene til raset er om det har vært en ispropp som har demmet opp store mengder vann. Når denne isproppen så har smeltet, har store mengder vann kommet ut i grunnen. Det er nemlig en bekk i området. Et annet alternativ er at kantene av bekken har erodert og ført til ustabile kanter.
Trodde først det var flomskred
– Det første jeg tenkte da jeg hørte om skredet var at dette hørtes ut som et flomskred. Så fikk vi se bilder og så at det var masser som var kommet over veien. Deretter kom det enda mer masser over veien. Da begynte jeg å lure om dette var noe annet. Flomskred kommer gjerne bare i en vending, sier Rønningen.
I tillegg var formen på skredet veldig lik den som dannes ved kvikkleireskred. Slike skred får ofte en pæreformet rasgrop. I tillegg var fargen på massene som hadde rast ut gråfarge, noe som er typisk for kvikkleireskred.
Hele skredområdet er nå skannet med drone. Deretter er det laget en 3D-modell basert på disse bildene. Fotograferingen fra lufta er gjort på ulike dager, og ved sammenligning av modellene ser en at det fortsatt er bevegelse i rasområdet.
– Spesielt på sidene ser vi at raset graver seg bakover i terrenget, sier geologen.
Farlig område
Siden massene fortsatt beveger seg, er det forbundet med stor fare å bevege seg nærme raskanten.
– Skredkanten er fortsatt veldig ustabil, og faller en ned i rasgropa er det stor risiko for å bli dratt ned i kvikkleira, sier hun.
Ifølge Rønningen er det vanskelig å si hvor lenge det vil være bevegelse i skredområdet. Men det kan gå lang tid før området er helt stabilt. Etter Gjerdrum-raset i 2020 ble det eksempelvis registrert mye bevegelse så lenge som et halvt år etter skredet.
Når åpner veien?
Sjøbunnen ved rasområdet ble kartlagt 21. mars. Dataene fra kartleggingen viser tydelig hvor rasmassene har forflyttet seg på sjøbunnen. Hva dette betyr for stabiliteten er foreløpig ikke klart, men det vil bli foretatt grunnboringer også ute i sjøbunnen.
Mandag 27. mars, settes det i gang med grunnboring i veiaksen hvor raset har gått. Dette vil da gi svar på om veien står på fast fjell eller bløt leire.
Resultatene fra grunnboringen vil kunne gi et tidsestimat for når veien kan åpnes igjen.
- Hvis det viser seg at sjøbunnen har blitt ustabil vil det ta mye lengre tid å få åpnet veien. Da må en finne ut hvordan en skal stabilisere veien og ikke minst om veien står på trygg grunn eller ikke, sier Rønningen.
