Jobber for hydrogen i tung sektor
ASKIM: Hydrogen er definitivt et rent og aktuelt drivstoff både i anlegg- og transportbransjene, men det har også noen krevende sider som har fått mye oppmerksomhet. Dette tror imidlertid både EU og norske bedrifter er fullt løsbart.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Anlegg&Transport treffer Aage Bjørn Andersen fra selskapet Napop AS hos Rosendal Maskin AS i Askim. Napop er et selskap som jobber ganske bredt innen hydrogen. Alt fra utarbeiding av samsvarsplan for bruk av hydrogen innen f.eks. bygg og anlegg (altså en oppskrift for sikker og lovlig bruk av hydrogen til disse formålene), til produksjon av hydrogen, leveranse av hydrogendrevet utstyr som hydrogengeneratorer og varmesentraler, samt til bygging og styrking av fagmiljøer som skal bidra til at hydrogen tar et steg videre.
Brems i 2019
- Norge var et av landene som var ledende på hydrogen inntil 2019 da det skjedde en ulykke på en hydrogenfyllestasjon i Sandvika. Den ulykken var veldig ødeleggende for den videre utviklingen, sier Andersen som er COO i Napop.
Rosendal Maskin AS er veldig interessert i å holde seg oppdatert på hydrogen og være tidlig på banen for å se mulighetene. Én av Rosendal Maskins største maskinleverandører, JCB, har stor tro på maskiner med hydrogen på tanken og har brukt enorme summer i utviklingen av blant annet en forbrenningsmotor med hydrogen som drivstoff. Maskinene kommer garantert, det er bare spørsmål om tid, og Rosendal Maskin vil være klare.
- Det første vi hører når det snakkes om hydrogen, er at det er dyrt og farlig, sier daglig leder Tor Anders Høgaas i Rosendal Maskin.
Gass under trykk
Ulykken i Sandvika er eksempel på at hydrogengass kan være farlig. Det er mange utfordringer med lagring, transport og påfylling etc. men systemene er også stadig under utvikling, og løsningene blir sikrere. Andersen påpeker at det også har gått noen båter i luften gjennom tidene, fordi tung bensindamp har lagt seg i motorbrønnen med dårlig utlufting og blitt antent av en gnist.
For å få plass til så mye hydrogen i en tank som mulig, må den komprimeres til høye trykk. Det sies at hydrogen til tungt maskineri og lastebiler, komprimeres til typisk 700 bar. Noen aktører arbeider med enda høyere trykk (1000 bar). Til sammenligning er dette 2-3 ganger så høyt trykk som på bunn av havet der den nylig omtalte ubåtulykken ved Titanic skjedde på 3800 meters dyp. Kravene til utstyret som benyttes er derfor meget høyt, og tankene er spesialbygde i kompositt materiale, såkalte «Leak-No-Burst» tanker. Stål benyttes ikke. Komposittanker velges av sikkerhetsmessige årsaker. Dersom de blir eksponert for høye temperaturer, vil de gå over til å begynne å lekke. Man får altså ikke en trykk-eksplosjon. Tiden det tar før lekkasje inntreffer er typisk 20–30 minutter. I tillegg har disse systemene annen overvåknings- og sikkerhetsutrustning. Med slike systemer på plass, er separasjonssoner rundt en hydrogentank redusert fra typisk 25-30 meter tidligere, til kun fire meter nå. Dette er et stort steg for sikkerheten rundt bruk av hydrogen.
Prisen å betale
Så var det prisen. A&T refererer til påstander om at for å få én energienhet hydrogen ut, trengs det syv energienheter inn.
- Det er fullstendig feil, og en myte, sier Andersen i Napop, og begrunner det slik:
- I produksjon av grønn hydrogen (ren produksjon med elektrolyse), er virkningsgraden 50-60%. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe vil da hevde at man taper 40% energi på å produsere hydrogen. Om man sammenligner bensin der man må bygge en plattform, drive den til sjøs, pumpe opp olje, raffinere varene og transportere ut til kunden, så vil nok hydrogen komme bedre ut enn olje. I tillegg kan man tilbakeføre 20% av energien som brukes i produksjonen til varmeforsyning til et f.eks. skolebygg. Videre vil man også ta vare på oksygenet som også er et bi-produkt fra elektrolyse. Oksygen er også et etterspurt kommersielt produkt, sier Andersen!
Andersen sier det trengs 50-55 kW inn for å produsere 1 kg hydrogen. Derfor er produksjonen sensitiv med tanke på kraftprisene.
Transport av hydrogen
Det er mange steder i Norge der det er såkalt innelåst kraft. Produksjonen av strøm fra vannkraft kan være betydelig høyere enn man klarer å bruke på stedet, eller få sendt ut i nettet på grunn av kapasitetsbegrensninger på disse.
- Da kan man vel bare produsere hydrogen der det er overproduksjon av kraft, for hydrogen kan jo lagres?
- Ja, og nei. Utfordringen her er at transporten blir veldig dyr sammenlignet med antall kilo man får med seg. Hydrogen trenger mye plass på grunn av lav tetthet, sier Andersen.
Napop bygger selv et hydrogen produksjonsanlegg i Vikersund der selskapet holder til, og i samarbeid med Vikersund Solpark som blir et gigantisk anlegg for nettopp solenergi.
- Transportdistansen av hydrogen fra produksjon og ut til fyllestasjonene bør ikke være med enn 80-100 km. Det er ikke tilfeldig at vi er i Vikersund. Tar du en passer på 80-100 km og lager en sirkel ut fra Vikersund, så dekker du to tredeler av Norges befolkning, sier Andersen.
EU er pådriver
Han har ståltro på at hydrogen blir gjeldene i fremtiden, og refererer til vedtak i EU om at det maks skal være 100 km mellom hver hydrogenfyllestasjon i medlemslandene. Norge er ikke EU-medlem, men er det nærmest i praksis likevel i en rekke sammenhenger. I 2030 trengs det 20 millioner tonn hydrogen til EU, og av dette er 17% beregnet til bruk i anlegg, mens 22% er forventet til transport. Andersen mener Norge må ta del i dette og bli en stor leverandør av hydrogen.
Selv om det kanskje er prematurt i mange sammenhenger, så påpeker Andersen at det finnes mye konkret å referere til også når det kommer til bruk av hydrogen. Selv benyttet Napop sin hydrogengenerator til å produsere strøm til en helelektrisk anleggsplass i Oslo i vinter. Dette var faktisk verdens første bygge- og anleggsplass drevet på hydrogen.
- Vi hadde hele 23 demonstrasjoner av løsningen underveis i prosjektet, og veldig mange av de som kom var entreprenører, sier han.
Og det er (og var) masse mer på gang. For eksempel ble det kjørt hydrogenbusser i Oslo fra 2012 til 2019 (stoppet pga. ulykken), men det finnes fortsatt flere drosjer og personbiler på hydrogen i dag. Norge har verdens første hydrogenferge i drift. Det planlegges og skal bygges flere hydrogenstasjoner og produksjonsanlegg. Bodø kommune diskuterer å kjøre prosjektene med bygging av ny flyplass, samt ny bydel der dagens flyplass ligger, på hydrogen.
Hydrogen hos JCB
For Rosendal Maskin er dette spennende å følge med på. Som nevnt har JCB bygget egen hydrogenforbrenningsmotor (langt billigere og mindre vedlikehold enn brenselcelle) på rundt 100 hk, samt utviklet prototyper av gravelaster, teleskoptruck og gravemaskin med hydrogen på tanken. I tillegg en hydrogengenerator som trolig kommer på markedet i 2024. Men i prinsippet kan man putte hydrogenmotoren i hva som helst av anleggsmaskiner innen en viss effektklasse.
- Det spiller ikke så stor rolle hvilken maskin motoren sitter i. Det viktigste i utviklingen har vært å få ned temperaturen i forbrenningsmotoren, slik at man kommer under nivåene av termiske NOx-partikler, og det ser det nå ut til at JCB har klart, sier Dagfinn Søgård på teknisk support for JCB hos Rosendal Maskin.
- Vi hadde trodd at JCB ville komme med hydrogenmaskiner i 2024, men muligens kommer det ikke før i 2025. Grunnen er at JCB vil se at markedet er der, før det startes storstilt produksjon, sier Rosendals daglige leder Tor Anders Høgaas.
- Det er en typisk «høna eller egget»-problematikk. For å få fortgang på dette i Norge, må prisene ned. Det diskuteres nå at staten skal gå inn og dekke forskjellen mellom konvensjonelt drivstoff og hydrogen, for å komme i gang. Dette kan skje allerede i 2024, sier Andersen i Napop.
Og skulle du lure på hva Napop står for, så er svaret følgende: Not a part of the problem.
