Ny teknologi og innovative løsninger kan forhindre skader når uværet herjer, likevel blir det ikke prioritert, skriver Nasjonal rassikringsgruppe i en pressemelding.
Ekstremværene «Hans» og «Jakob» har herjet på hver sin side av landet. Brukollaps, stillestående godstransport og menneske i isolerte bygde. Når uværet rammer, så rammer det noen steder ekstra hardt.
96 milliarder kroner trengs for å sikre riks- og fylkesveier mot ras. Nær 70 prosent av summen gjelder for fylkesveiene, veier som er helt avgjørende i folk sin hverdag.
Uvær koster
I 2023 gikk et 250 meter langt sten- og jordras i Vågå kommune i Innlandet. Raset gikk over både kommunal- og fylkesvei, og forbi hus som ligger nedenfor veien.
Ny vei er flyttet på og den er sikret med bolter, grøften er tettet så vann ikke trenger igjennom veien for vann kan utløse nye ras. Prislapp: 6,7 millioner kroner.
– Ekstremværet «Hans» gjorde skader for minst 400 millioner kroner i Innlandet. Vi har Norges største fylkesveinett med 7000 kilometer vei, og vi sitter tilbake med en stor del av regningen. Uvær koster oss både ressurser og penger, og dette vis hvor viktig det er å satse på langsiktig arbeid for å forebygge skader fra flom og skred, sier Iselin Vistekleiven, hovedutvalgsleder for samferdsel i Innlandet.
For lite bidrag
I energi- og miljøkomiteen sin innstilling til stortingsmeldingen «Tryggere fremtid – Forberedt på flom og skred» skriver medlemmene fra Høyere, Sosialistisk Venstreparti, Venstre, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti at det er viktig å forebygge og gjøre tiltak for å utbedre ras- og skredpunkt langs vei- og banestrekninger.
Medlemmene mener at flere punkt kan sikres ved å ta i bruk teknologi og innovative løsninger, og at sikringstiltakene kan bli iverksatt raskere. Det vil øke tryggheten langs flere strekninger og er mer pålitelig og forutsigbart for folk og næringsliv.
Randi Walderhaug Frisvoll, leder i Nasjonal rassikringsgruppe, er derfor overrasket over at nye teknologiske løsninger ikke er løftet frem som en satsing i komiteen sine forslag og tilrådning til Stortinget.
Smartere sikring
Forebyggelse kan spare samfunnet for mye penger. På oppdrag fra Finans Norge har Menon Economics og Norges Geotekniske Institutt sett på den samfunnsøkonomiske verdien av å forebygge mot klimaendringer. Konklusjonen er at forebyggelse er innbringende. For hver krone som er investert i å redusere flom og skred blir mellom fire og seks kroner spart.
Nasjonal rassikringsgruppe mener det er avgjørende å få en insentivordning og et innovasjonsprogram på plass, i tillegg til ordinære bevilgninger.
– Skal vi sikre smartere må vi ta i bruk de teknologiske nyvinningene vi har i møte med klimaendringene. Det må settes av en årlig pott på 500 millioner kroner til dette, sier Frisvoll.
Sikring er statlig ansvar
I vest er det andre utfordringer. Under ekstremværet Jakob i november 2024 kollapset plutselig Edna bro i Ullensvang kommune i Vestland. Ædnafossen hadde uvanlig mye vann i seg, og plutselig ga broen etter. Til sammen har Jakob kostet Vestland fylkeskommune 200 millioner kroner.
– Tiltak blir mer og mer aktuelt med klimaendringene som skjer, ikke minst for vei og infrastruktur. Vi må kunne sikre fylkesveiene på samme måte som resten av veinettet, sier fylkesordfører i Vestland, Jon Askeland.
Andre broer står på Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin liste for å bli byttet ut. Ikke fordi broene er gamle og trenger vedlikehold, men fordi de ikke kommer til å tåle neste flom. I Vestland er ikke disse broene prioritert.
– Flomsikring er et statlig ansvar. Statlige NVE må sikre midler til flomsikring av fylkesveibruene. Fylkeskommunen får sine midler fra staten, og da kan ikke NVE sidestille flomsikring av riksveier og fylkesveier, sier Askeland.
Nasjonal rassikringsgruppe mener også at staten i altfor liten grad bidrar når det gjelder klimatilpassing, forebyggelse og sikring av veier som er helt nødvendige å bruke i beredskap og kriser.
– Beredskapen vår er helt avhengig av at framkommet på veiene, som må være sikre og åpne. Klimaendringene vil gi mer rasproblematikk fremover. Skredsikring, forebyggelse mot ekstremvær, ras og flom er klimatilpassing i praksis, sier Frisvoll.
