Monsterkrana sparte massiv fylling
Det er Crane Norway Midt-Norge AS som har kranoppdraget ved Randklev bro for Øst-Riv AS som er hovedentreprenør for Bane Nor. Prosjektleder Anders Bjørgen i Crane Norway skryter av samarbeidet med BMS Heavy Cranes som de har leid inn på oppdraget. Prosjektleder i BMS, Michael Wortmann, er helt enig og synes prosjektet har fungert godt. Han reiser verden rundt på oppdrag som dette med 30 års erfaring, mange av dem som kranfører. Han har sett mange tunge og store løft som er spesialiteten deres. BMS sine kranførere og mannskap på kjempemaskinen har reist opp Randklev Bru ved behov. Under løftene har de med seg en supervisor og de teller da totalt fire i tillegg til folka fra Crane Norway Midt-Norge AS.
Kanskje litt utrolig, men selskapet har 14 stk. av den samme typen som står her, altså Liebherr LR 11350 med en stykkpris på ca. 12 millioner euro. Maskinene er spredd rundt hele verden, fra Asia til USA.
– De går som regel på oppdrag ved store vindmøller og på kaier med for eksempel offshoreprosjekter, forteller Michael.
Krana ved Ringebu er tre år gammel og leies av BMS Heavy Cranes. Halvparten av kranene leies og resten eier selskapet, denne har BMS leid siden den var ny.
Årsaken er fleksibilitet i tilfelle det blir færre oppdrag, legger han til. Oppdragene på så store kraner kan vare fra en uke til et par år. Her skal den sannsynligvis være ferdig i månedsskiftet april-mai. Bane Nor opplyser at Dovrebanen sannsynligvis skal åpnes igjen 20. mai. BMS har to andre store kraner i Norge i skrivende stund. Det er to mobilkraner på 750 tonn som begge går på vindkraftprosjekter, også det i samarbeid med Crane-Norway.
Kjempen
Fagverkskrana Liebherr LR 11350 er produsentens nest største modell. Den kan løfte 1350 tonn, avhengig av oppsett. Totalvekta er på ca. 1450 tonn. Kranbommen har en lengde på 84 meter og krana har en løftekapasitet på 329 tonn på 58 meter, som er avstanden fra kransenter til løftet. Oppsettet og motvekt blir satt opp til hvert løft, og krana kan egentlig settes opp til alt mulig. Nå har den 200 tonns motvekt, mens «superliften» har 550 tonn. Superliften er motvekten som henger bak og ved løfting henger denne like over bakken. De to «servicemaskinene» fra Crane Norway sørger for å heise på motvektene på superliften før løftet. Det er snakk om to mobilkraner, en Grove GMK 6300L-1 og en Liebherr LTM 1250–1 med løftekapasitet på henholdsvis 300 og 250 tonn (tre meter ut fra maskinen). Altså ganske store kraner, selv om det ikke virker sånn når de er satt opp like ved en av verdens største beltegående fagverkskraner.
Hvorfor så stor kran?
Krana står på en fylling ved, og litt ut i Gudbrandsdalslågen, slik at den kan løfte bruelementene på land og ut igjen fra teltet hvor de nå befinner seg. Det var i utgangspunktet tenkt at man skulle bruke en noe mindre kran fra et annet selskap, men dette vil ført til en langt større utfylling i elva. Med BMS sin kran kunne den stå på land med kun en mindre fylling som berørte elva. Selve fotavtrykket til krana er på 25 x 25 meter og her har den fått en plass på 40 x 50 meter slik at den kan belte noen meter frem og tilbake når den utfører løftet. Ved at den er så stor kan den løfte elementene ute i elva selv om maskinen står på land.
– Dette har spart oss for en kjempestor fylling langt ut i selve elva, forklarer Johannes Resell, prosjektleder for Øst-Riv AS.
Seks løft
Liebherr-maskinen har bare gjort fire løft siden januar, men disse er i gjengjeld svært viktige poengterer han. Blant annet har den heist på plass senkekassen på 370 tonn som var det tyngste løftet på prosjektet. Den har også løftet på plass forskaling og armering inne i senkekassene i ett løft, noe som sparte mye tid og jobb, blant annet mange sparte dykkertimer. Til slutt vil den ha gjort seks løft når begge bruelementene er heist på plass.
Øst-Riv AS er hovedentreprenør sammen med Rambøll AS og Crane Norway får skryt for innsatsen på prosjektet.
– Vi har hatt et godt samarbeid og de stiller opp på timen hver gang det er noe, forklarer Johannes.
Uviss vekt
– Noe av det som var spesielt her var at man ikke egentlig visste hvor mye bruelementene veide, forklarer Anders Bjørgen, prosjektleder for Crane Norway Midt-Norge.
Ved store tunge løft er det vanlig av man vet vekta ned til kiloen, men det var ikke tilfellet her. Hvert bruelement veide et sted mellom 250 og 256 tonn.
– Når det første løftet startet viste det seg at elementet veide litt mindre enn først antatt, dermed måtte man heise av noen av motvektene fra superliften igjen, forklarer Bjørgen.
Det har nesten vært kraning hver dag på mobilkranene, såkalte serviceoppdrag. Mye av det er Ad-hoc-kraning, alt fra småløft på 100 kilo til mange tonn, særlig ut til lekterne.
Blir travelt
– Det har vært travelt, og det blir ikke noe mindre travelt fremover, forklarer Johannes.
Det er mye som skal på plass, ikke minst i forhold til masseforflytning. Øst-Riv har tidsbestemt dispensasjon for fyllmassene så dette må fjernes på kortere tid enn vanlig når kraningen er ferdig. Erling Rolstad AS og Frya Grustak AS er godt synlige på prosjektet. De tar seg av henholdsvis masseforflytning og grunnarbeid.
Bare fyllmassene utgjør mange tusen kubikkmeter og skal kjøres til midlertidig deponi like ved anlegget. Dette sparer tid og mye transport og gjør at Innlandet fylkeskommune kan bruke det på fremtidige prosjekter.
– Vi har kontroll, mye takket være godt samarbeid med entreprenørene, forsikrer Johannes.
På anlegget er det ca. 40 personer på en vanlig dag, men under travle dager er det mellom 60 og 70 arbeidere her.
Plastring rundt brufundamentene er gjort med en Cat 374 med en klype som måtte spesialtilpasses fordi den skulle håndtere plastringstein fra 1000 mm og oppover. Rundt hvert fundament ligger det nå plastring på 4000 kvadratmeter som er utført av Sjøentreprenøren.
Transporten
Det er leverandøren av krana, BMS Heavy Cranes AS som står for montering og demontering. Delene kom på mer enn 69 lastebiler og ble fraktet fra Oslo kai til Randklev bro på to og et halvt døgn. De tyngste kolliene var beltene på 76 tonn hver. Det er vanlig å frakte disse på veien fra nærmeste havn til oppdraget og selskapet er vant til dette, men det kreves nøye forarbeid.
– For slike transporter i Norge må man søke fylkene om dispensasjon, forklarer Michael Wortmann.
Det siste løftet
Magnus Gulstad, Daglig Leder Crane Norway Midt-Norge AS, forklarer at krana skal løfte ut bruelementene i slutten av april sannsynligvis. Deretter er oppdraget ferdig for kjempen som igjen skal fraktes til Oslo havn for å skipes til neste oppdrag.
