Norges lengstlevende maskinforhandler er blitt 120 år

I desember feiret over 600 Pon-ansatte (Pon Equipment, Pon Power, Pon Rental, Sitech og Pon Energy Rental) 120 årsjubileet på The Hub i Oslo.

I etterkant av denne feiringen samlet A&T fem Pon-veteraner som til sammen har lagt 170 år i Caterpillars tjeneste bak seg, for å mimre om selskapet som altså ble etablert som Pay & Brinck i 1902.

Det er Caterpillar den norske maskinforhandleren er kjent for, selv om Caterpillar først kom inn i bildet 28 år etter at Pay & Brinck ble grunnlagt av herrene Otto Pay (f. 1867) og Fritz Maurer Brinck (f. 1872).

Hovedfokuset til karene da de etablerte seg i Tollbodgaten i Oslo sentrum, var ikke maskiner, men mer omsettelige produkter rettet mot landbruket og hverdagslige varer. Etter hvert beveget selskapet seg mer i retning anlegg, og uten at vi går i detalj på alt sammen så var de innom metall, betong, dampgravemaskiner (Ruston-Bucyrus) og knuseutstyr, for å nevne noe.

Det var imidlertid vanskelige tider, og i 1928 gikk selskapet konkurs. I 1920 hadde imidlertid ingeniør Hans Brun Gjerløw kommet inn som medeier, og etter konkursen ble han også redningen for selskapet. Gjerløw skrapet sammen 210.000 kroner i aksjekapital og stiftet Maskin A/S Pay & Brinck (heretter videre omtalt som Pay & Brinck), og selskapet med 29 ansatte kunne drive videre.

Caterpillar

Men det er jo Caterpillar-agenturet som gjelder når historien om Pay & Brinck (P&B) skal fortelles. Det fikk selskapet i 1930, men det var ingen stor suksess i begynnelsen. Fra 1930 til 1940 solgte selskapet bare 33 Cat-maskiner. Sortimentet var betydelig tynnere enn i dag, og besto kun av beltetraktorer. Under andre verdenskrig gikk produksjonen i USA til militære formål, eller i beste fall til nasjonale i USA, så da stoppet salget i Norge helt opp. Heller ikke i etterkrigsårene var det særlig til salg på grunn av importrestriksjoner fra USA, og kun et fåtall dozere ankom kongeriket de første årene. Caterpillar begynte nå å utvikle en rekke flere maskintyper.

I disse årene var det godt for P&B å ha avtalen med engelske Ruston-Bucyrus som ikke hadde de samme strenge restriksjonene.

Hovedkontor i mer enn 50 år

I 1956 opphørte restriksjonene fra USA, og salget av Caterpillar økte betydelig i Norge. Så mye at P&B trengte nye lokaler, noe de fant i Brobekkveien 62B, et sted de flyttet til i 1959 - og et sted hvor de ble værende til 2016.

Allerede i 1955 etablerte P&B den første lokalavdelingen, et servicedepot i Alta. Så kom Trondheim, Bergen, Kristiansand, Narvik, Brumunddal og Stavanger i tur og orden. I dag har Pon 11 lokalavdelinger, og alle er splitter nye etter 2000.

På 60-tallet vokste P&B mye og solgte godt med Cat-maskiner. En utfordring var imidlertid at aksjekapitalen fra 1928 i praksis var uendret, og bare var på 230.000 kroner. Dette ga lite handlingsrom. Løsningen ble fusjon med Norsk Sprængstofindustri A/S (senere Dyno Industrier A.S.).

- Da de kjøpte Pay & Brinck opplevde nok de som jobbet her at det var en boost, men for oss som opplevde slutten på Dyno-tiden var følelsen mer at vi var et barn som mora ikke ville ha. Det ble sagt at Dyno bygde sin butikk med penger fra Pay & Brinck, sier Per Olav Listou som begynte hos P&B i 1984.

Tøffe tider

Listou kom inn i en tidsepoke som var beinhard, bortsett fra et par virkelig gode år like før finanskrisen rammet landet hardt på slutten av 80-tallet. Dette ble også starten på slutten under Dynos eierskap, og i 1992 ble P&B solgt til nederlandske Geveke.

Bjørn Heltberg ble ansatt som ny sjef, og ble med det den første P&B-sjefen under utenlandsk eierskap. Heltberg viste seg raskt å være en visjonær og fremsynt mann, og noe av det første han gjorde var å lufte tanken på utleie av Cat-maskiner. Dette var som å foreslå V-stil i skihopping eller skøyteteknikk i langrenn for trauste nordmenn.

- Jeg husker at Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) var så forbannet på oss at de troppet opp, med styreformannen i spissen, på kontoret til Heltberg med budskap om at vi skulle boikottes om vi begynte med dette, sier key account manager Tord Pettersen som begynte som læregutt hos Pay & Brinck i 1980.

Intervju i A&T

- Reaksjonen fra MEF kom etter at Heltberg hadde snakket om dette i et visst anleggsblad som heter Anlegg&Transport, skyter Listou inn og gir dagens redaktør - og dagens utsendte til dette intervjuet – en runde med etterutdanning.

1992 er et viktig årstall i P&B-historien. P&B rundet 90 år, men det er ikke det viktigste. 9. mai 1992 ble nemlig Cat 300-serien gravemaskiner introdusert i Norge, noe som ble en fullstendig «game changer» for Pay & Brinck. Forgjengeren, D-serien, gikk nemlig ikke bra i Norge.

- På et salgsmøte i 1991 hadde vi 4% markedsandel for gravemaskiner i Norge, begynner Listou.

- Og i Norge står gravemaskinene for 70% av det totale salget av anleggsmaskiner, skyter dagens konstituerte adm. direktør Ole-Petter Holene inn.

La det ikke være tvil. 300-serien var en helt ny serie gravemaskiner fra Caterpillar, og sterkt forbedret fra den utgående modellen. Endelig hadde salgsapparatet i Norge et skikkelig produkt å tilby i et marked der Åkerman var den ubestridte kongen.

- Da 300-serien kom, bestemte vi oss for å tømme lagrene for D-serien så fort som mulig. Iløpet av et par år med 300-serien kom vi opp i 35% markedsandel for gravemaskiner over 20 tonn, fortsetter Listou.

Mona Lisa

En annen «game changer», men denne gangen en av kjøtt og blod, er tidligere P&B-sjef, Inge Stensland. Stensland kom inn i selskapet i 1996 som leder av motorselskapet, og i 1999 tok han over som leder av maskindelen. Tidlig i hans periode ble det klart at Caterpillar ikke var fornøyd med Geveke, og selskapet solgte Caterpillar-rettighetene videre til et annet nederlandsk selskap, Pon. Dette skjedde i 2003, og Pon er fremdeles eier av den norske Caterpillar-forhandleren.

Mens eierkampen gikk sin gang, startet Stensland en annen kamp. Han og alle hans Pon-kollegaer følte at de levde veldig på overtid i Brobekkveien. Bygget var utslitt og lite egnet for å være hovedanlegget til en av Norges største maskinforhandlere. En av Stenslands store oppgaver ble å overtale Pon i Nederland til å bygge nytt/flytte. Det er selvsagt kjempedyrt, og han fikk neppe stående applaus fra eierne i Nederland med det forslaget.

Men Stensland fant den perfekte tomten på Berger nord for Oslo, og helt inntil E6.

- Inge brukte dette for alt det var verdt, og i et møte med Pon-ledelsen sa han at flere ville se både Pon- og Cat-logoen hver dag, enn de som ser maleriet Mona Lisa i Louvre-museet i Paris, sier Ole-Petter Holene som altså er dagens Pon-sjef i Norge.

Inge Stensland ble hørt, og Pon bevilget penger til det nye anlegget på Berger. Under innflyttingen ga også den nederlandske Pon-ledelsen et bilde av Mona Lisa, men der Mona Lisa-mennesket er byttet ut i en Mona Lisa-figur av lego.

Arven

Holene kom selv med i selskapet i 2000, og har opplevd de to siste sjefene før han selv ble ansatt som konstituert adm. direktør for Pon Equipment AS tidligere i år. Han er raus med omtalen av sine forgjengere.

- Inge fikk sin arv etter bygget. Han var sta og ga seg ikke. Hans etterfølger, Erik Sollerud, får sin arv med Z Line. Han fikk en idé på Zerokonferansen i Oslo om å bygge verdens første batterielektriske gravemaskin i 20-tonnsklassen, og i 2018 sto den første Z Line-maskinen klar. En ombygd Cat 323F-maskin til batterielektrisk drift, utført her hos oss, sier Holene som selv var mye involvert i prosjektet.

- Det Pon i Norge har gjort, har kanskje fått betydning for den elektriske utviklingen til Caterpillar også?

- Det er den maskinen som har påvirket Caterpillar mest i deres batterielektriske utvikling. Cat har opprettet en egen divisjon for batterielektriske maskiner, og hele toppledelsen har vært her hos oss, sier Holene.