Riktig folk, utstyr og prosjekt
DRAMMEN: Suksessformelen gjør at omsetningen fortsetter å øke med driftsmargin på 10 prosent.
Aktiv Veidrift ble i 2022 solgt til Green Landscaping Group, og ble i år kåret til det mest bærekraftige selskapet av 49 entreprenører i konsernet. A & T møter daglig leder Jan Ask Lervik, sammen med økonomisjef Charlotte Iversen, HMSK-leder Marianne Kjenås og prosjektsjef Niclas Persvik, for å forsøke å finne ut av hva som gjør Drammen-entreprenøren så annerledes.
– Selskapet er gradvis gått fra eierstyrt til rollestyrt, og vi består av mange unge folk som er opptatt av miljø, AI, struktur og økonomi, forklarer Lervik.
Han kom selv fra bankbransjen for syv år siden og noterte seg at økonomien «ikke så ut», men nå har han og Aktiv-gjengen klart å få med seg bunnlinja, og dermed trygghet for arbeidsplassene videre.
– Prosjektlederne snitter 35 år i alder, og i ledergruppa sitter det to jenter og to gutter. Det er gøy, kommenterer han.
Han passer på å skryte av den unge økonomisjefen i samme slengen.
– Etter vi ansatte Charlotte brukte hun seks uker på å tjene inn hele lønna si på å finne feil vi hadde gjort, smiler han.
Gode tall siden 2017
De har altså klart å snu skuta og i driftsmargin ligger selskapet på ca. 10 prosent, selv med økende omsetning. Dette har de klart hvert år siden 2017. Hemmeligheten bak? Ask svarer kort og greit at de skal ha riktige prosjekter, og at de ikke er opptatt av høy omsetning i seg selv.
– Å ta på seg 100 millioner ekstra i omsetning som drar ned snittet, er vi ikke interessert i.
Han mener anleggsbransjen ligger litt bak byggebransjen, for eksempel med bruk av BIM-modeller. Selv har de ansatt folk som er svært interessert i dette. Av tabber i bransjen, tror han en av de vanligste er først å jobbe, for så å telle pengene. Han tror også at mange har et for dårlig forhold til økonomisk risiko.
– Selv har vi gjort mange feil opp igjennom, som å kjøpe feil utstyr, ansette feil folk og satse på feil prosjekt, men vi har lært av det.
Miljø og investering
Aktiv Veidrift har økt investeringsnivået. I 2024 er det på 35 millioner kroner. I tillegg til en betydelig konvensjonell maskin- og bilpark, har de nå både el-gravere, to el-lastebiler og stadig flere elvarebiler. Første generasjon el-lastebil har bydd på noen barnesykdommer, men de nye fungerer egentlig bedre enn el-gravere, mener Ask. Det ligger blant annet en oppside i at man bør, og kanskje må, kjøre kortere med massetransporten.
Ellers leies det inn utstyr hvor det ikke er fornuftig å eie det selv, så en del av det elektriske utstyret er med andre ord leid inn. Blant annet Develon sin elektriske hjulgraver, og massetransport med elektriske lastebiler fra Nomas.
Fornuftig tilnærming
Ved å jobbe tett med Asker kommune har de testet ut blant annet ladeteknologi, strømkapasitet, og nettkapasitet i forhold til elektriske maskiner, og har blitt ganske gode på det. Ask synes selv de har miljøfokus med en fornuftig tilnærming, og som er i takt med etterspørselen. Snakker man om bærekraft, bør økonomisk bærekraft være en sentral del.
Minst like viktig som el-maskiner, mener Lervik det er å sette søkelys på ting som sirkulær massebruk og hvilke materialer man kan bruke. Han mener problemet fortsatt er at man transporterer masser lange avstander, og særlig fjellmasser som er en ikke fornybar ressurs.
– Det gjelder å finne den rette veien for at miljø og økonomi går hånd i hånd, der rammeavtalene er gode med rom for å se på det praktiske og mer samhandling, forklarer Lervik.
11 rammeavtaler
En stor del av omsetningen kommer gjennom de nå 11 rammeavtalene med Glitre nett, Bane Nor og kommunene Asker, Drammen, Kongsberg, Holmestrand, Øvre Eiker og Ringerike. Nylig fikk Aktiv Veidrift fornyet tillit av Asker kommune og inngikk en rammeavtale for entreprenørtjenester som blir viktig fremover.
– For oss som omsetter for et sted mellom 370 og 380 millioner kroner, vil rammeavtalen utgjøre ca. en tredel av omsetningen, sier han.
Aktiv Veidrift hadde også den forrige rammeavtalen alene, fra 2020 til 2024, og var godt kjent i Asker og med oppdragene. I tillegg har entreprenøren den andre rammeavtalen. Den går på mindre oppdrag som vannlekkasjer, og denne varer til 2030 med opsjon til 2032.
– Selv om vi er av en viss størrelse er vi gode på mindre jobber også, særlig på å rigge opp og ned har vi blitt effektive, forklarer Lervik.
Å få lov
– Vi liker avtaler hvor vi får lov til å bruke kompetansen på en god måte. På rammeavtalene med Asker kan vi finne beste løsning sammen, forklarer Niclas.
Han mener at samspillsentrepriser der de får lov til å velge de beste løsningene, gjør at konfliktnivået blir tatt ned. Å jobbe vel så mye med det man ikke ser, som med det synlige på anlegget, tror han er litt av hemmeligheten. Han legger ikke skjul på at det ofte fører til at de får et oppdrag til.
– Hvordan gjøre ting litt smartere med litt bedre flyt, kan ha mye å si, legger Marianne til.
Alle prosjekter begynner inne på møterommene og skal ha en god plan. Å planlegge, koordinere og involvere underentreprenør i aktivitetene, kan gjøre at det flyter bedre.
Gode ledere skal man ikke kimse av, og selskapet har brukt 1,5 millioner kroner på lederutvikling de siste årene. At flinke folk er avgjørende er alle enige om, særlig ute på anlegget.
– Det er folka man putter inn i maskinen, ikke maskinen, som utgjør suksessfaktoren, minner Lervik om.
Drammens travleste kryss
Prosjektet på Holmen er et av de store pågående anleggene, og utføres for Drammen kommune. Det foregår inne på industriområdet ved Drammen Havn med mye tungtrafikk og høy aktivitet. Vann og avløp skal fornyes, det skal sikres og lages ny ringledning og det skal bygges ny pumpestasjon for Møller Logistikk sitt nye bygg som får plass til 11.500 biler. Massene på Drammen Havn består for det meste av sand, og entreprenøren har satt søkelys på gjenbruk. Dette har de fått med seg byggherren på.
– Drammen kommune har valgt å se bort fra VA-normen på noen punkter, slik at vi kan bruke stedlige masser til igjenfylling, forklarer prosjektleder Kristian Lia i Aktiv Veidrift.
Det er et miljøprosjekt hvor byggherre har fått tilskudd fra miljødirektoratet for å kutte CO₂. Aktiv Veidrift bruker tre el-lastebiler fra Nomas og fokuserer på gjenbruk. Asfaltering skal også gjøres med CO₂-kutt, forteller Lia. Det mellomlagres ikke mer enn det må, og stort sett blir det intern massehåndtering. Prosjektet sysselsetter åtte maskinførere, seks rørleggere, to grunnarbeidere og tre i administrasjon. I alt er det fem lag som jobber inne på området. Én årsak til at de nå ligger foran skjema, tilskriver Kristian at de tar med alle folka tidlig i planleggingen.
– Det å skape marginer er egentlig summen av mange ting, for eksempel lavt sykefravær, ta vare på utstyr, velge riktig prosjekt og å lære av feilene, avslutter Jan Ask Lervik.
