- Største endringen i mine 37 år i bransjen

Nordea Finance arrangerte i september et internt seminar for egne ansatte om endringene som er her/kommer i anleggs- og transportbransjen. Og skal man tro Nordea Finance, så skjer det ting nå som noen kanskje ikke liker, men som man heller ikke kommer utenom å måtte forholde seg til.

- Dette er den største endringen, i hvert fall i mine 37 år i bransjen, sier Finn Mathisen, Country Head Equipment Finance Norway.

Lenge i bransjen

Han har lang fartstid innen finansiering av tungt utstyr, og kommer fra tidligere SG Finans som Nordea kjøpte opp for noen år siden. Nå er Nordea Finance størst i Norge innen finansiering av tungt utstyr.

På todagers seminaret ble det innledningsvis presentert hvordan fokuset på bærekraft har gått fra å ligge i kommunikasjons- og markedsavdelingen, til å være noe som ofte havner på bordet til økonomiansvarlig som må rapportere videre hva som faktisk gjøres på området.

Banken påvirkning

Spørsmålet kanskje mange stiller seg, er hvordan en bank skal påvirke bedriftenes grønne beslutninger. Ingen kan tvinges til det ene eller det andre, men banken har egne målsetninger for retningen pengene skal lånes til. Dette skal bidra til en bærekraftig utvikling.

Representanter fra ESG-området i Nordea informerte også om bankens egne bærekraftmål. Nordea ønsker å støtte kundene i å ta bærekraftige valg, og bankens retning er klar: Å bli en bank med netto nullutslipp senest innen 2050.

For å nå dette målet har banken satt et delmål for 2030 om å redusere karbonutslipp med 40-50%.

Tilbake til Finn Mathisens utspill tidligere i artikkelen, så er summen av penger som lånes ut, krav fra kommuner og andre byggherrer, tilbud fra leverandører, nå så store, at dette utgjør tidenes største endring i bransjen. Steg I, Steg II osv. på motorteknologi, blir bare blåbær til sammenligning.

Enova-støtte er et bidrag til å anskaffe for eksempel elektriske maskiner eller lastebiler. Nordea Finance legger mye ressurser i å hjelpe sine kunder og leverandører med denne søkeprosessen.

Innlegg

Til seminaret var det invitert flere personer fra bransjen som jobber mye med nullutslippsutstyr. Mest for å dele utfordringer og erfaringer. Vi kan ikke referere alle innleggene her, men bruddstykker fra hver av dem. Fellesnevneren er at overgangen til maskiner og biler på batteri går sakte.

- I 2022 var det ventet at det skulle leveres 250 elektriske maskiner til markedet. Fasit ble 76. Vi må endre måten å tenke på, å finansiere på og antall timer utstyret skal brukes. Kanskje skal leasingen være lenger, gjenbruk er viktig og kanskje skal man kjøpe maskinen og leie batteriene, sier Sjur Wethal i Nasta AS.

Pon Equipment-sjefen Ole-Petter Holene sier at å spare energiforbruket er det viktigste man gjør nå. Diesel eller el, spiller ikke så stor rolle sånn sett.

- Vi må måle hva 1 kWt produserer, sier Holene.

Han mener at målene om en reduksjon på 55% i 2030 (mot nivåene i 1990), kan oppnås med 25% mer effektiv drift, 50% reduksjon på mer effektive maskiner (diesel) og siste 25% med nullutslippsmaskiner og biodrivstoff.

Utfordringer og løsninger

Hverken Pon-sjefen eller Wethal i Nasta tror det er realistisk at alt skal løses med f.eks. elektriske maskiner. Strømkapasiteten er én av utfordringene, antallet maskiner som kan komme ut i markedet er et annet som vi antar kan bli krevende (selv om maskinleverandørene står på at de kan levere det som trengs).

Jannik Stanger hos batteriløsnings-leverandøren Nordic Booster, mener at offentlige krav til nullutslippsutstyr er vel og bra, men mener at kommunene må sette tilsvarende krav også til private som skal gjøre noe i deres kommune.

- Dette vil være den største driveren mot nullutslipp i 2030, sa han før han holdt et innlegg om hvordan Nordic Booster bygger skalerbare og modulære battericontainer-løsninger for å øke fleksibiliteten for kundene.

Lastebil kommet lengre

Lastebil har kommer litt lenger enn anleggsmaskiner når det gjelder elektrisk utstyr, men heller ikke her går det i stormende fart. Volvo Trucks har kommet lengst av leverandørene i Norge, og Bjørn-Inge Haugan er klokkeklar på at holdninger er av de største bremseklossene.

- Vi har sjåfører som før de har prøvd elektrisk lastebil, sier at dette skal de aldri ha. Uansett. Men etter at de har kjørt lastebilen så har de vært positive. Sjåføren er nøkkelen. Alle kan tømme et batteri raskt om de vil, det er ikke vanskelig. Ladeinfrastruktur langs veiene er en annen utfordring, både tilgang på ladestasjoner og prisen på tjenestene, sier Haugan.

Ett selskap som satser tungt på utleie av både elektriske maskiner og kjøretøy, er Rental Group. Zero emission manager Kim Massey fra Rental group, sier selskapet har 750 tunge enheter (over 25 tonn) i flåten, og av disse er 120 elektriske. Flåteverdien er på rundt 350 millioner kroner, og selskapet investerer 80-100 millioner kroner i året i nytt materiell. I 2026 skal 50% av investeringen gå til utslippsfritt. Massey har en spådom om markedet i Norge fremover.

- Vi tror det vil selges færre anleggsmaskiner i Norge fremover sammenlignet med årene før, men at andelen nullutslipp vil øke kraftig. Vi har mange forespørsler fra entreprenører som vil sikre seg nullutslippsmaskiner i 2025 når Oslo kommune kommer med sine nye krav til kun slike maskiner i prosjektene sine, sier Massey.