Det er store dimensjoner på transporten av 15 vindgeneratorer til Raggovidda vindkraftverk i Berlevåg kommune i Finnmark.
Det er store dimensjoner på transporten av 15 vindgeneratorer til Raggovidda vindkraftverk i Berlevåg kommune i Finnmark.

Mammut-transport i nord

Tungt og langt er viktige stikkord når Mammoet Wind frakter vinger, maskinhus og tårn til 15 vindturbiner på Raggovidda.

AT.no er med Mammoet Wind på jobb i Finnmark. Tre trekkbiler står klare til avreise fra havnen i Båtsfjord med deler til vindturbinparken på Raggovidda i Berlevåg. Det er 84 kilometer kjøring til fjellplatået Raggovidda fra havnen - eller tre timer dersom kjøringen måles i timer. Havnen i Berlevåg er bare 5-6 km unna oppkjørselen til Raggovidda, og virker som et mer naturlig valg for transporten.

- Men kommunen kunne ikke garantere for at brygga ville holde, så da måtte vi kjøre fra kaianlegget i Båtsfjord, sier danske Thomas Simonsen, transport supervisor i Mammoet Wind som holder til i Danmark.

Gjennomsnittsfarten for turen blir litt under 30 km/t. Det trekker gjennomsnittet ned at bruer må passeres i gangfart for ikke å ødelegge dem. Dette er ekstra relevant når det skal kjøres nå mange spesiallaster i et område med liten tungtrafikk.

Lange og tunge transporter er blitt et vanlig syn i Kongsfjord. Transportene av 15 vindgeneratorer har foregått i mange uker sommeren 2014. Bilen med mellomtårnet er en MAN 540 hk 8x4 med styring på to aksler standard girkasse med converter.
Lange og tunge transporter er blitt et vanlig syn i Kongsfjord. Transportene av 15 vindgeneratorer har foregått i mange uker sommeren 2014. Bilen med mellomtårnet er en MAN 540 hk 8x4 med styring på to aksler standard girkasse med converter.

Guide og styrmann

Frakten foregår slik: En følgebil kjører 2 til 3 mil foran og stopper motgående trafikk før de kommer inn på veien der det er vanskelig å møte spesialtransporten. En annen følgebil kjører noen hundre meter foran og varsler motgående trafikk på strekninger der det kan møtes biler.

Først i selve konvoien kjører bilen med den tyngste lasten, maskinhuset, deretter følger transporten med tårndelene. Bak denne kjører en bil med en sjåfør som guider tårnbilen ved å si hvor langt unna kanten de bakerste hjulene på «dollyen» er gjennom de skarpeste svingene. Ved passering av en liten tunnel går guiden ut av varebilen og styrer bakparten på tårnbilen. Da venter bilene bak til guiden er tilbake i bilen for å kjøre denne videre.

Sist i konvoien kjører bilen med vingen med en følgebil bak som stopper trafikken bakfra.

Ole Mikkelsen holder tett kontakt med styrmann Anders Hounisen på bakvogna gjennom tettbebyggelsen i Båtsfjord.
Ole Mikkelsen holder tett kontakt med styrmann Anders Hounisen på bakvogna gjennom tettbebyggelsen i Båtsfjord.

Lokale følgebiler

Transporten av de 15 vindturbinene foregår som et samarbeid mellom Mammoet Norge og Mammoet Wind i Danmark. Tillatelsen for spesialtransporten gjør at de danske bilene i oppdraget slipper å følge regelverket for kabotasje.

Men turbindeler i containere og annet som ikke krever spesialtransport langs vei får de ikke kjøre. Der leies det lokale firmaet Jan Nylund & Sønner (JNS) AS, med tilhold i Båtsfjord, inn. De to første følgebilene i konvoien med spesialtransport er også leid inn fra JNS. Dette samarbeidet har fungert godt:

- Vi er veldig godt fornøyd med dette selskapet, sier Simonsen.

Biler og mannskap fra Jan Nylund & Sønner (JNS) AS er leid inn for å kjøre foran konvoien for å stoppe motgående trafikk de tre timene turen varer.
Biler og mannskap fra Jan Nylund & Sønner (JNS) AS er leid inn for å kjøre foran konvoien for å stoppe motgående trafikk de tre timene turen varer.

Punktering

Den siste mila av reisen foregår på grusvei opp mot fjellplatået. Idet tungbilsjåfør Ole Mikkelsen svinger den 47 meter lange topptårn-transporten med totalvekt 96 tonn inn på grusveien lyder ett drønn som minner om et kanonskudd. Det er punktering på et dekk på dollyen.

- Det er ikke noe problem å kjøre opp på fjellet med punktert dekk, forsikrer Mikkelsen.

De andre hjulene holder vekten fint, og fartsgrensen på Raggovidda er 40 km/t. Veien er bygget av Veidekke i anledning vindpark-prosjektet. Det er også Veidekke som drifter veien.

Sammenkoblede trekkbiler

Mikkelsen må imidlertid vente på tur før han kommer seg opp på vidda. En ekstra trekkbil skal gi den kraften og veigrepet som trengs for å komme opp bakkene. Først i køen er den eneste norskregistrerte trekkbilen i følget.

Den kjøres av Gert Danielsson. Den danske «hjelpetrekkbilen» kobler seg på i front på den norske trekkbilen og hjelper til med å få det 78 tonn tunge topptårnet opp bakkene. Totalvekten uten ekstrabilen er 145 tonn og lengden er 36 meter.

Den danske trekkbilen som kjører den 49 meter lange vingen på ti tonn kommer seg opp på egen hånd. Totalvekten på denne spesialtransporten er «bare» 42 tonn og totallengde 54 meter.

To trekkbiler gir god fremdrift og godt feste opp bakkene mot Raggovidda. Forrerste er en Mercedes-Benz 510 hk 8x8 med to styrende aksler. Denne har standard girkasse og er påmontert en Palfinger 150TM-kran. Bil nummer to er Scania 620 hk 8x4 med to styreaksler. Scania-en har Allison-transmisjon.
To trekkbiler gir god fremdrift og godt feste opp bakkene mot Raggovidda. Forrerste er en Mercedes-Benz 510 hk 8x8 med to styrende aksler. Denne har standard girkasse og er påmontert en Palfinger 150TM-kran. Bil nummer to er Scania 620 hk 8x4 med to styreaksler. Scania-en har Allison-transmisjon.

Mange bygger for Varanger Kraftvind

Å komme til Raggovidda er som å komme til månen. Det er ikke noe vegetasjon eller jord her. Bare steiner så langt øyet kan se. Og panoramautsikten ut over Barentshavet på vei opp og ned fra vidda er upåklagelig.

Det er Siemens som har fått oppdraget med å bygge Raggovidda Vindkraftverk. Siemens setter opp vindturbiner de produserer selv i Danmark. Selskapet opplyser til AT.no at over halvparten av alle vindturbiner i Norge er produsert av Siemens.

Byggherre på Raggovidda Vindkraftverk er Varanger Kraftvind AS som igjen eies 100% av Varanger Kraft AS, der de største aksjonærene er Sør-Varanger kommune (31,25%), Vadsø kommune (21,87%) og Vardø kommune (12,5%).

Det er mange underentreprenører og andre selskap som er leid inn for å få prosjektet i havn. Mammoet er leid inn spesialtransporten av de mange vindturbinene fra Båtsfjord til Raggovidda. De har med en egen mobilkran fra Danmark som laster og losser. Siemens har leid inn en hovedkran (crawler crane) til monteringen av turbinene fra finske Nostokonepalvelu (oversatt: Løftemaskinservice).

Det er et tosifret antall bedrifter i sving på Raggovidda når alle innleide bedrifter og underentreprenører regnes med.

Bakre del av konvoien kjører gjennom den storslåtte naturen ved Berlevåg med turister og lokalbefolkning på hjul. Trekkbilen med vingen er en Mercedes-Benz 510 hk, 6x2 med standard girkasse.
Bakre del av konvoien kjører gjennom den storslåtte naturen ved Berlevåg med turister og lokalbefolkning på hjul. Trekkbilen med vingen er en Mercedes-Benz 510 hk, 6x2 med standard girkasse.

Tung tomkjøring

AT.no får sitte på med Gert i den norske trekkbilen som kjører tom tilbake til Båtsfjord. Det er imponerende tall på denne tomkjøringen:

- Nå er totalvekten 60 tonn og lengden er 29 meter, sier han.

Det er 3,75 meter lenger enn et modulvogntog og ti tonn mer enn tillatt totalvekt i Norge (bortsett fra noen tømmertransporter). Den er også bredere enn standardtilhengere. En følgebil må kjøre sammen med dette tomme vogntoget.

- Det overrasker mange hvor tungt dette vogntoget er tomt. Det veier jo mer enn de fleste fullastede, sier den erfarne spesialtransportøren.

Bussrute og annen trafikk står på vent til spesialtransporten er passert.
Bussrute og annen trafikk står på vent til spesialtransporten er passert.

To byggetrinn

Det er planlagt to byggetrinn ved Raggovidda vindkraftverk, der det første byggetrinnet vil gi 45 MW installert effekt. Dette gir elektrisk kraft til ca. 9500 husstander. Andre byggetrinn vil gi totalt inntil 200 MW.

Andre byggetrinn er imidlertid avhengig av en styrkning av nettstrukturen i Finnmark, skriver Varanger Kraft på sine nettsider. Det gjelder sentralnettlinjen mellom Skaidi i Vest-Finnmark til Varangerbotn i Øst-Finnmark. En slik styrkning er planlagt av Statnett i perioden 2018 - 2025, og er helt nødvendig for at Varanger Kraft skal kunne transportere ut kraften som skal produseres i Raggovidda vindkraftverk.

Varanger Kraft sendte konsesjonssøknaden på vindkraftverket til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i november 2005, og konsesjonen ble gitt i juni 2010. Det var anleggsstart i 2013 for første byggetrinn, og driftsstart planlegges senhøsten 2014.

En kort pause ved Kongsfjord i Berlevåg kommune for å slippe forbi biler og strekke på beina.
En kort pause ved Kongsfjord i Berlevåg kommune for å slippe forbi biler og strekke på beina.

Svenske Gert Danielsson kjører den tyngste transporten. Et maskinhus på 78 tonn gir totalvekten 145 tonn på vogntoget. Danielsson er den eneste av transportørene som er ansatt gjennom Mammoet Norge i Drammen. De andre sjåførene arbeider for Mammoet Wind i Danmark.
Svenske Gert Danielsson kjører den tyngste transporten. Et maskinhus på 78 tonn gir totalvekten 145 tonn på vogntoget. Danielsson er den eneste av transportørene som er ansatt gjennom Mammoet Norge i Drammen. De andre sjåførene arbeider for Mammoet Wind i Danmark.

Forsiden nå