TIL LADING: De første fem Walker-bilene ble solgt til meierieier Helmer Husebye i Oslo. Her er det derimot NSB som lader en av sine eksemplare, kjøpt i 1918. Bjerke så for seg ladestasjoner plassert rundt hele landet.Narve Skarpmoen
Ba om reduserte avgifter for el-lastebiler – i 1915!
Den elektriske lastebilens «far» i Norge ville ha fradrag for miljøvennlig transport mer enn 100 år før det kom på moten.
Elektroingeniør Arthur Bjerke trekker pusten og smiler. Han
skuer ut over forsamlingen i Kristiania bilklub denne augustkvelden i 1916. Han
har dem i sin hule hånd. De lytter interesserte til den reisevante herren som
mange allerede kjenner fra avisene og flere herreaftener. I kveld prater han om
elektriske ruteautomobiler. Han kunne like gjerne pratet om lastebiler.
Argumentene er de samme og han går på autopilot.
Ny praktbok
Lastebilhistorien slik du aldri har hørt den før!
Visste du at Norges første registrerte bil var en lastebil –
i år 1900? Eller at de første bilkontrollørene gikk på provisjon og tjente mer
enn både biskoper og politimestre?
Lastebilhistorien er full av utrolige og absurde øyeblikk.
Og ytterst få er så god til å formidle dem som Svein-Ove Arnesen.
Nå er han ute med en ny bok som – tør vi påstå – vil glede alle som leser den!
Mens du venter på forsendelsen kan du «tjuv-lese» en av de
elleville historiene her på AT.no.
ELEKTRISK: Litt av et syn på Tordenskjolds plass.
- I Sveits bruker man 200 og i Amerika er cirka 18000
lastebiler elektriske, tordner han. Så sukker han, legger stemmen i et dypere
leie og forteller, nærmest i forbifarten, at både Berlin og Hamburg har bestemt
et påbud om at bilene skal være elektriske?
- Hvorfor? roper en fra salen.
Annonse
- Fordi de ikke lukter! svarer ingeniøren og følger opp med
at de i så henseendet er "svært sanitære".
ET STUDIE VERD: Arthur Bjerke var en foregangsmann når det gjaldt elektriske biler. I 1912 anskaffet han en elektrisk Lohner (bygd av Ferdinand Porsche) 1903-modell for å studere lading og batteriøkonomi. Bjerke donerte senere bilen til Teknisk Museum.Teknisk Museum
Så går han tilbake til manuset. Forteller at vi i Norge har
omkring 1200 biler som årlig tilsammen bruker nesten en halv million kroner i
bensin. Dette er vel penger som norske elektrisitetsverk heller burde få?
undrer han retorisk. Han avslutter med å følge denne tanken. Hvorfor ikke bruke
spillkraft? Bilene ville gå nesten gratis.
Malte med bred pensel
Elektroingeniøren må ha vært en fargerik karakter. I årene
omkring krigen holdt han en rekke foredrag og innspill på hvorfor elektriske
biler var fremtiden. Når han var kommet i gang, malte han med bred pensel.
Elektriske biler var raskere (den første bilen som passerte 100 km/t var
elektrisk. Det var i 1899), de hadde færre slitasjedeler, kunne startes uten
sveiv, var enklere og hadde heller ikke farlig drivstoff på tankene.
A/S Elektrobil
Sin første elektriske bil fikk han solgt i 1915 og 1917
etablerte han selskapet A/S Elektrobil for innførsel, salg og fabrikasjon av
elektriske vogner. Noen produksjon ble det ikke, men med god drahjelp av 1.
verdenskrig som bidro til bensinmangel, fikk Bjerke importert og solgt noen
titalls elektriske Walker lastebiler ut i markedet.
Skrev til Veidirektøren
Punchlinen var allikevel økonomi. Man kunne altså bruke
overskuddsstrøm fra elektrisitetsverkene for å drifte dem.
Dermed var de miljøvennlige. Det siste var muligens et poeng
han fikk på kjøpet. Men det skader jo aldri når man vet hvordan det kan brukes
politisk. Han var altså en glødende elbil-fantast og skrev allerede i 1915 et
brev til Veidirektøren og ba om nedsatt avgift på elektriske biler - av
miljøhensyn. Slå den!
WATT? I 1922 hadde Norge en elbilflåte på 266 kjøretøyer, av dette 102 lastebiler og 28 varebiler.
Imaginære ladestasjoner
Paradoksalt nok var det også krigen som satte en stopper for
importerte elbiler i første omgang. Norge fikk ingen handelsavtale med USA før
det var for sent for AS Elektrobil. Det ble forsinkelser i leveringen og flere
kunder trakk seg. Blant annet mistet de postvesenet i siste øyeblikk.
Elektriske lastebiler ble faset ut på tidlig 1920-tall etter
at det igjen ble tilgang på bensin. De var dyrere enn bensinbilene, ladetiden
var for lang, rekkevidden for kort, nyttelasten for liten og de fleste
ladestasjoner var imaginære. Ikke engang Enova eller Innovasjon Norge var
oppfunnet og kunne gi sin støtte.
AS Elektrobil meldte oppbud november 1921 etter at banken
trakk ut stikkontakten og sa nei til videre drift.
Den godeste Bjerke figurerte ofte i media med ulike
elektriske produkter også i de påfølgende år. I november 1938 sluttet alt. Han
omkom sammen med 28 andre personer i en forferdelig brann i en bygård. Den
elektriske lastebilens "far" i Norge var borte. I dag har knapt noen
hørt om fyren, men Arthur Bjerke hadde det meste klart i 1915: Teknologien,
argumentene og entusiasmen. Det eneste han manglet, var Tesla, statsstøtte og
et par hundre tusen ladestasjoner. Kanskje var han ikke for tidlig ut. Kanskje
var vi bare sene?
