Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Selskapet har utviklet brenselscellen som sitter i Mercedes-Benz
GenH2-lastebilen som nylig kjørte 1047 kilometer fra Wörth til Berlin.
Selskapet bygger det som skal være Europas største produksjonsanlegg for
brenselscelle-teknologi.
Brenselscellen BZA-150, BZA er et akronym for det tyske ordet
Brennstoffzellenaggregat og 150 indikerer toppeffekten i kilowatt. Denne er
kjernen i drivverket til GenH2-lastebilen fra Mercedes.
Annonse
Ifølge salgs og markedssjef Joachim A. Ladra i Cellcentrik er
150 kW utvilsomt lite i en 40 tonns lastebil som skal opp stigninger som
eksempelvis Brennerpasset. Systemet er derfor designet på en skalerbar måte,
omtrent som legoklosser.
BRENSELCELLE: Brenselscellene til Cellcentric er bygd etter lego-prinsippet slik at flere moduler kan kobles sammen avhengig av energibehovet.Foto: Torbjørn Eriksen
Trenger du 300 kW til en 40 tonns kombinasjon for Europa, benytter
du to brenselsceller. Hvis du har behov for enda mer kraft kan du benytte tre. Selskapet
har også kombinert 24 brenselsceller for å oppnå megawatt effekt i ett
reservestrøms anlegg.
Kostnadsnivå
I startfasen er det ett nøkkelelement å redusere kostnadene ved
å få en industrialisert produksjon ved hjelp av maskiner mot mye manuelt arbeid
som gjøres i dag. Her er legokloss-metoden, fra vårt ståsted, den riktige måten
å gå frem på for å oppnå disse storskala-fordeler. På et senere tidspunkt vil
det også være rom for ytterligere produktdifferensiering. Samtidig som bilene
nå er ute og tester under drift, jobbes det med å oppnå en mer strømlinjeformet
produksjon.
Ulike typer brenselceller
BZA-150 er et PEM brenselcellesystem som opererer ved relativt
lave temperaturer hvis vi sammenligner det med SOFC, fastoksid brenselcellene.
For bilapplikasjoner er det en fordel med de lave driftstemperaturene da de er raske
å starte opp. Det er bare å trykke på startknappen, starte å kjøre og det er å
foretrekke ved hyppig start og stopp. SOFC er å foretrekke med en kontinuerlig
24-7 operasjon. De går på høyere temperaturer og har sine fordeler med
kontinuerlig drift.
PEM brenselscellen har en arbeidstemperatur på 60 til 70°C, men
likefult trengs det mye kjøling for å få varmen ut av kjølesløyfen. Dette er
derfor et problem når man skal pakke de ulike elementene på lastebilen og det
plasseres mange komponenter bak hytta. Det jobbes derfor for å se om man kan
heve arbeidstemperaturen uten at det går på bekostning av levetiden og
effektiviteten til brenselscellen.
Fleksibel
En ventil og et temperaturstyringssystem i hydrogensløyfen gjør
at systemet kan kjøres med en 350 bar komprimert tank, en 700 bar komprimert
tank eller med en flytende hydrogentank, som på GenH2.
TRANGT: Det blir trangt om plassen bak hytta på en hydrogenbil. Det er blant annet en rekke vifter for kjøling av brenselscellen.Foto: Torbjørn Eriksen
På lastebilen sitter det også et batteri både for å gjenvinne
energi under retardasjon, og for å utnytte brenselscellen på best mulig måte
for å øke levetiden. Brenselscellen har høyest effekt i mellomområdet. Det
betyr at under forhold hvor det er lite energibehov går noe av energien til
batteriet. Det er med på å øke levetiden til brenselscellen som Cellcentric
føler seg sikre på vil være 25.000 timer eller 1,2 millioner kilometer.
- Hva med effektiviteten til brenselscellen, er den
like god som med ett batteri?
- Nei, fysikken er den samme. Det er mye bedre effektivitet i et
batteri, og derfor er vi også overbevist om at brenselcelle og batteri ikke er
en løsning som passer alle. Det vil være behov for begge teknologiene i fremtiden
for å dekke hele nyttekjøretøymarkedet. For mindre lass, korte ruter og kjøring
som kan planlegges når det gjelder lading, er batteri en flott løsning. Men når
man ser hvordan lastebilene benyttes vil ikke det dekke alle bruksområder.
Behov for lengre rekkevidde, du har høy nyttelast der en enorm batteripakke
bare ikke fungerer. Du har 24-7 drift eller tilfeller hvor du ikke kan
planlegge lading på grunn av behovet for fleksibilitet. Her ser vi behovet for
brenselcelle-teknologien, sier Ladra.
- Når du tar i betraktning at vi har en redusert effektivitet
med direkte sammenligning med batterielektrisk teknologi, men åpenbart bringer
andre aspekter til diskusjonen må vi få spørre oss selv hvor kommer denne
fornybare energien fra. Vi har ikke nok sol og nok vind til å mate energisulten
i hele Europa her i Europa. Så selv om vi går over til 100% fornybar energi,
vil vi fortsatt trenge å importere energi. Da må vi stille spørsmålet om hvordan
vi vil transportere energien inn til Europa? Det vil ikke være et arsenal av kraftledninger
over Middelhavet. Da spiller hydrogen en viktig rolle, og så koker det i
grunnen ned til et spørsmål om hydrogenet skal ut av tankskipet og inn i
elektrisitetsnettet via et brenselcellesystem i Rotterdam eller Hamburg.
Deretter inn i strømnettet slik at det kan lade et batteri i ett elektrisk
kjøretøy et sted i Europa, eller om det fraktes i en tankbil til
bensinstasjonen, der en lastebil kan fylle på tankene, men i hele verdikjeden
er det ikke så stor forskjell lenger når det gjelder effektivitet, fortsetter
han.
TURBO: En elektronisk turbo blir benyttet for å gi rikelig med luft til brenselscellen.Foto: Gianenrico Griffini
Elektrisk turbo
- På stacken til Cellcentrik sitter en del som ligner
mistenkelig på en turbo, hva er det?
- Det er faktisk en elektrisk turbolader, og ideen bak er i
utgangspunktet den samme som vi kjenner fra forbrenningsteknologien. Jo mer
luft vi kan komprimere inn i brenselcellens tank, jo mer oksygen har vi som
hydrogenet kan reagere med. Dermed, hvis vi bruker en turbolader, kan vi få mer
kraft ut av samme størrelse på et brenselcellesystem, noe som kan sammenlignes
med slagvolum i en forbrenningsmotor. Samtidig tillater dette oss mer regulering
av trykknivået i brenselcellestakken, noe som gir oss flere muligheter til å
finjustere driftspunktet og få best mulig ytelse og effektivitet ut av
systemet.
- Må du kjøle ned luften?
- Ja, det gjør vi. Inntaksluften kommer fra luftinntaket på
kjøretøysiden og vil se forskjellig ut fra kjøretøy til kjøretøy. Turboladeren
er da det første trinn, for å komprimere luften til riktig nivå for driften av
brenselcellen. Neste trinn er en intercooler for riktig temperaturstyring.
Deretter finner vi en luftfukter, fordi en brenselcelle liker det varmt og
fuktig. Til slutt mates brenselscellen med den prekondisjonerte luften.
- Hva veier ett slikt anlegg?
- Totalt for brenselcellesystemet, inkludert alt vi har montert
på det her, vil det i serieproduksjon veie ca. 230 kilo, hvorav to vil bli
kombinert i en 40 tonns lastebil. Så vi sikter mot å kunne sammenligne nyttelasten
med en bil med dieselmotor, tatt i betraktning at du ikke bare kan se på motor
versus motor, du må se på drivlinje kontra drivlinje, avslutter Ladra.
ØKOSYSTEM: Slik kan et hydrogen-økosystem se ut.Foto: Torbjørn Eriksen