MILEPEL: Mathilde Tybring-Gjedde kalte satsingen til Franzefoss for en milepel. og at det er bra at noen går foran og tar sjansen på å investere i alternative drivlinjer.
Kraftbehovet er den største utfordringen
Tybring-Gjedde sitter i Stortingets energi- og miljøkomité
hvor hun er aktiv og opptatt av å øke produksjonen av miljøvennlig energi de
neste årene.
- Hvordan har dere tenkt å løse utfordringene med nok energi
og linjekapasitet for å kunne lade elektriske lastebiler som skal fases inn de
neste årene? Jeg hørte akkurat Franzefoss fortelle at de kun fikk 43 kW på hver
av sine fire nye nattladere.
- Ja, effektutfordringen er stor i Oslo. Så vi trenger mer
kraftutbygging og kortere saksbehandling i NVE, med både sol, vind, vannkraft
og etter hvert havvind. Dette er i hvert fall de kildene som er mest aktuelle
frem til 2030, samt å effektivisere energibruken vi allerede har. I Oslo er det
fjernvarme som på kort sikt gir mer kraft og effekt. Så er det nettutbygging.
For Oslo-regionen er det alvorlig at man nå har fått nesten stopp i å koble seg
på nett-tilførsel. Det er viktig å få en reell oversikt over hvor mye kapasitet
det egentlig er tilgjengelig, da det er en stor buffer. Det går nok an å bruke
nettet mer effektivt. I tillegg digitalisering i nettet for smartere
energiforbruk og redusere belastningen, sier Tybring-Gjedde.
Kostnadsreduksjon
Videre fortsetter hun:
- Det er de to tingene som må på plass
før det er klart for overgangen til nullutslippskjøretøy. I tillegg er det
innkjøpkost av kjøretøyene, der er det en differanse som Enova dekker noe av
merkostnadene for. Når det gjelder driftskostnaden er man avhengig av at det er
mulig å få kraft billigere enn i dag.
- For å få økonomi i elektriske kjøretøy i dag, er bedriftene
avhengig av å ha depotlading. Hurtiglading er veldig dyrt, blant annet på grunn
av effekttariffen som er ganske kraftig. Kan dere politikere gjøre noe med det?
- Jeg tror vi må se mer på muligheten til å ha prismodeller med
langsiktige kontrakter også for tungtransporten som gir mulighet til å tenke
langsiktig og få ned prisen. Det er et innspill jeg fikk tidligere i dag, sier
Tybring-Gjedde.
- Langsiktige avtaler er greit for depotlading, men et transportselskap
som driver med langtransport kan jo ikke være avhengig av å skulle binde seg
til én leverandør. De må jo lade der hvor de må stoppe for pauser.
- Det er akkurat det, det er både logistikkutfordringen, men
også koblet til prismodellene man har. Det er jo det som er et hinder for
tungtransporten. En ting er nærtransporten i Oslo, som kan ha depotlading. Det
er annerledes hvis du skal ha litt større transportårer, da må vi ha ladestruktur
langs veien som må kobles opp mot døgnhvile. Da er spørsmålet hvor dyrt det blir
å lade der. Når man nå planlegger ladeutbyggingen, må man også se på hvor det er
det plass i nettet, hvor er det tilstrekkelig mye kraft, fortsetter
Tybring-Gjedde.
- Det hjelper ikke hvor det er plass i nettet, for det må jo
ladestasjoner overalt. En lastebil som kanskje har 10% igjen må være trygg på relativt
raskt å finne en ladestasjon!
- Absolutt, det er jeg helt enig. Jeg bare tror at når man
nå planlegger utbygging av ladeinfrastrukturen, så må man også se det i
sammenheng med planlegging for nettforsterkninger. Det er viktig at det er nok
effekt. Den jobben krever at man koordinerer litt på tvers, da må også
nettselskapene gjøre en jobb med å finne ut hvor det er kapasitet. I januar skal
nettselskapene komme med et kapasitetskart, der de har identifisert hvor er det
det er kapasitet, og hvor det trengs nettforsterkninger. Deretter må man jo se
det i sammenheng med hvor tungtransporten (langtransporten red. anm) i hovedsak
kjører, og hvor man planlegger ladeinfrastruktur, som Statens vegvesen er i
gang med å planlegge. Hvis ikke dette ses i sammenheng har vi en utfordring. Det
hjelper ikke å ha en ladestasjon hvis det ikke er nett, eller kraft, og det
hjelper heller ikke hvis prisene er så høye at det stopper lønnsomheten. Det går
ikke an å snakke om elektrifisering av transporten uten å snakke om mangel på
nett og kraft, og behovet for å få det raskere, sier Tybring-Gjedde før hun
fortsetter:
- Når Norge nå styres mot et kraftunderskudd, så ender vi opp
med at det nesten blir slik at politikerne rett og slett må stå og bestemme hvem
som skal få eller ikke få strøm. Det er en svært lite hensiktsmessig form for
næringspolitikk.
- Det betyr at vår jobb (som politikere red. anm.) er å sørge
for at rammevilkårene er til stede, at vi får opp både nettutbygging og bruk
av, altså utnytte den kapasiteten som er i nettet. Og ikke minst at vi får mer
energikilder, flere energikilder fort, avslutter Tyrbring-Gjedde.
