TESTES: Hilux med brenselcelle testes nå ut og skal vises for publikum under OL i Paris.Foto: Domenic Fraser
Prøvekjørt: Toyota Hilux H2
STOKE ON TRENT: Neste på programmet for Toyota Hilux med hydrogen, er at bilen skal vises under OL i Paris i sommer. Men vi har fått prøvekjøre den i JCB sitt steinbrudd i England.
Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.
Annonse
Toyota har satset på å teste ut et bredt spekter av
utslippsfrie kjøretøy. Det betyr at selskapet har prosjekter gående for blant
annet batterielektrisk, e-fuel, brenselscelle hydrogen og hydrogen
forbrenningsmotor, i tillegg til at de har satset tungt på hybrid. Pickupen Hilux er en
type kjøretøy som den japanske produsenten tenker at egner seg godt til å
benytte med hydrogen som energikilde.
INTERIØR: Interiøret er det samme som sitter i den batterielektriske versjonen som utvikles i Thailand i øyeblikket. Det er ikke sikkert at produksjonsbilen vil se nøyaktig slik ut.Foto: Domenic Fraser
Hittil har Toyota bygd ti prototyper/testbiler
ved Toyota Motor Manufacturing-fabrikken i England. I 2023 ble den første
prototypen av Hylux H2 presentert, etter at prosjektet startet i midten av 2021.
Det betyr at utviklingsfasen har gått fort frem til vi nå har fått en liten
smakebit på de første bilene.
Lang historie
Annonse
Toyota har lang historie i å utvikle brenselcelle for
bruk i kjøretøy. Allerede på begynnelsen av 90-tallet startet selskapet
utviklingen av brenselcelle modulene. Med det er de nå i 2.
generasjon, og jobber med 3. generasjon av brenselceller. Denne 3. generasjonen
vil være 30% mindre enn 2. generasjon, noe som gjør den enklere å
plassere og benytte. 3. generasjon er planlagt lansert i 26/27 og vil redusere
kostnadene med 37% ved 100.000 produserte enheter og 50% ved 200.000. Rekkevidden økes med 20%. Toyota ser også for seg en fremtidig løsning med en skalerbar brenselcelle-stabel
hvor man kan tilpasse etter behov og ulike ytelsesnivåer.
RAMME: Det benyttes den samme rammen som er modifisert for de elektriske Hiluxene som utvikles i Thailand.Foto: Torbjørn Eriksen
Toyota har også utviklet egne gasstanker, med egenutviklet teknologi for å holde på den svært flyktige hydrogengassen.
Tankene skal også kunne motstå et svært høyt trykk, da gassen som benyttes er på
350 eller 700 bar.
Videre har selskapet samarbeidet med flere prosjekter både
innen buss- og lastebilsektoren hvor de har levert brenselcelle-løsninger. Det
jobbes nå med et samarbeid med VDL hvor Daf-lastebiler konverteres til hydrogendrift
og skal benyttes til å transportere mellom Toyota fabrikker i Europa.
Hydrogen
Brenselcelle-bilen bygges på plattformen til den elektriske
Hiluxen som er under utvikling og testing i Thailand, og kombinert denne med
teknologien som er i personbilen Mirai. Det betyr at den har den samme
el-motoren, og den samme rammen som er noe modifisert for å få plass til
batteripakkene. Det gjør også at det blir plass til de tre hydrogentankene som
ligger montert i en egen ekstra ramme i underkant av bilens
originale ramme. Hver av tankene er på 2,6 kg hydrogen, til sammen 7,8 kg som lagres med 700 bar trykk. Dette skal gi rekkevidde på inntil 600 km.
Motoren er erstattet av Toyotas 2. generasjons brenselcelle
som forsyner elektromotoren, som igjen er montert ved bakakselen og har egen
kjøleenhet montert bak motoren.
EGEN: Også tanken er egenutviklet av Toyota, disse tankene skal være svært tette og sikre.Foto: Torbjørn Eriksen
Brenselceller (FC) er avhengig av å operere i riktig
temperatur. I fronten på Hiluxen er det derfor tre enheter; en kondensator,
så en EV-radiator og til slutt en FC-radiator som sørger for kjøling av enhetene.
Som nevnt ligger brenselcellen som består av 330 celler og har en kapasitet på
128 kW, og styringsenheten under panseret på bilen, mens tankene er under planet. E-motoren
er på 132 kW og har et dreiemoment på 300 Nm. Det elektriske høyspentanlegget
jobber med 650V. Batteriet er kun på 4 Ah. Dette er et lite batteri og er kun ment å assistere ved de største energibehovene.
Toyota har nemlig en brenselcelleteknologi som svært raskt
endrer ytelse, slik at den kan gi bilen den kraften den har behov for
umiddelbart. Toyota har også en egen teknologi hvor de benytter en del av vannet, som er «avgassen» fra en brenselcelle, til å fukte membranene i
brenselcellen. Dette i stedet for å ha en separat enhet som sørger for å fukte membranen.
Grundig testing
Bilen har vært gjennom kollisjonstester og funksjonstester
hvor man blant annet har sett på om det er nok energi til å drive bilene opp
bratte stigninger og ønsket rekkevidde. Kjøling og bruk under ulike temperaturer er andre elementer man har analysert. Det er også gjennomført en rekke tester for å
se på holdbarheten under røff kjøring. Så selvfølgelig bremse- og kjøreegenskaper
som den er utsatt for. I tillegg en miljøtest hvor man ser på offroad og fuktighet ved både vading (kryssing av høyt vann) og hvor bilen blir utsatt
for høytrykksvasking, for å se at dette ikke påvirker egenskapene.
KJØRING: Det er en kraftig drivlinje i denne versjonen. I tillegg er fjæringsopplevelsen ganske så ulik den som oppleves i en konvensjonell Hilux.Foto: Toyota
Kjøring
Vi fikk også kjøre bilen inne på JCBs imponerende testanlegg
for anleggsmaskiner. Her er det tre ulike gruver hvor vi fikk prøvd egenskapene
på røft underlag og i kupert terreng.
Dette er prototype-biler som på ingen måte er klar for markedet. Blant
annet var de ikke utstyrt med moderne sikkerhets- eller assistansesystemer, bortsett fra bremsekraft forsterker. I el-drivlinjen var det foreløpig ikke
regenerering slik at all utforkjøring måtte gjøres med en fot på bremsepedalen.
Det vi dermed fikk prøvd ut var fjæring, kraften i drivlinjen og styring. For å
ta sistnevnte først, var den ekstremt lett på rattet, men hadde en presis og god styrerespons.
FYLLING: Detgårr raskt å fylle tankene med hydrogen.Foto: Domenic Fraser
Brenselcellen ga mer enn nok kraft til at vi virkelig
kunne akselerere opp stigningene inne i bruddet. Vi måtte faktisk være litt forsiktige
da assistansesystemer som ASR (antispinn) heller ikke var på plass, så her kunne
vi ha spunnet opp det meste av bakken om det hadde vært målet. Bilen er en ren
bakhjulsdreven versjon, og inntil 3. generasjon brenselcelle som er vesentlig
mindre er på plass, vil den kun være med drift på bakhjulene. Det er nemlig ikke plass
til både en el-motor og styresnekke under brenselcellen foran. Vi spurte teknikerne
om det ikke hadde vært mulig med hjulmonterte motorer, og fikk til svar at det
skulle de gjerne hatt, men det er en løsning som i øyeblikket er altfor dyr.
Det er en ganske spesiell opplevelse å kjøre en så
stillegående Hilux. Det er kun under pådrag vi så vidt kan høre at det kommer en
svak, men noe ubestemmelig støy som vi antar er fra brenselcellen eller kjølevifter.
All annen støy er fra hjul, og det faktum at vi befinner oss i et anleggsmiljø
med grusveier går heller ikke upåaktet hen i lydbildet under kjøringen.
En annen stor overraskelse var at fjæringen virker mye myker
på denne enn på dieselversjonen (som vi kjørte en runde rundt løypa med først for
sammenligning). Understellet er som nevnt modifisert for å få plass til
batteripakker og hydrogentanker. Det gjør at en del av avstivningene mellom
rammevangene er fjernet, og den nye rammen som holder tankene er nå med på å
stive opp bilen. Dette har etter vårt skjønn hatt en heldig påvirkning på kjørekomforten, og i hvert fall på det underlaget vi nå testet den i.
Det skal bli spennende å følge den videre utviklingen av Toyotas hydrogenprogram.
REGENERERING: Dette var ikke på plass i prototype-kjøretøyene, men det vil være en regenerering, eller en form for motorbrems, når den er produksjonsklar.Foto: Domenic Fraser
ENKLE: Instrumenteringen er foreløpig av den enkle sorten. Når bilen settes i produksjon vil all funksjonalitet være på plass.Foto: Torbjørn Eriksen