STILLING LEDIG:
AT.JOBBER | Stillingsmarked
Tema: Systematisk kabotasje:
TINE-avtale reiser nye kabotasje-spørsmål
TINE forsikrer at alle transporter skjer innenfor regelverket. Likevel etterlater selskapets transportopplegg og valg av samarbeidspartner mange spørsmål om hvor grensen går for hva som kan regnes som midlertidig kabotasje, og om kontrollmyndighetene har tilstrekkelige verktøy og lovhjemler til å avdekke og håndheve eventuelle systematisk omgåelser.
TINEs kombinasjon av sterk lokal forankring, medlemsbasert eierskap og uttalt fokus på kvalitet og bærekraft har bidratt til å bygge opp TINE som en merkevare med et svært godt omdømme. Da den årlige merkevareundersøkelsen til Apeland – Traction - ble delt ut i mars, var det kun tre selskaper som kunne vise til et bedre omdømme enn melkebøndenes samvirkeforetak - Vipps, Vinmonopolet og Finn.no.
Omstridt transportavtale
I deler av logistikkbransjen har imidlertid selskapet fått en ripe i lakken det siste året. I april 2024 skrev vi om TINEs nye distribusjonsopplegg mellom Sør-Norge og Nord-Norge. Flere aktører ble tildelt transportoppdrag – inkludert norske transportører. Likevel var det særlig valget av den danske transportøren Intercargo Scandinavia A/S som vakte oppsikt.
Det betød blant annet at betydelige godsvolum ble flyttet fra jernbaneskinner over på gummihjul. Men det som skapte mest debatt i bransjemiljøet, var at selskapet og bilene som utfører transporten ikke har løyve for innenrikstransport i Norge. Selskapet benytter hovedsakelig rumenskregistrerte kjøretøy og sjåfører ansatt i Romania og Polen.
Transportene gjennomføres etter at lastebilene har fullført internasjonale transporter inn til Norge for andre kunder. Dette gir Intercargos sjåfører adgang til å utføre såkalt «midlertidig kabotasje», men spørsmålet er om bruken av rotasjon mellom biler og regelmessige transporter i realiteten utgjør en form for permanent innenrikstrafikk?
Selv om hvert enkelt kjøretøy formelt kan følge kabotasjereglene, åpner praksisen med jevnlig rotasjon av biler og faste transportmønstre for en alternativ vurdering: Når et utenlandsk transportselskap utfører regelmessig og kontinuerlig godstransport mellom TINEs anlegg i Norge, kan det i realiteten fremstå som en permanent tilstedeværelse. I henhold til EØS-regelverket er det kun virksomheter med norsk løyve og etablering som har adgang til å utføre slik innenrikstransport på varig basis.
Etter vår første artikkel for et drøyt år siden har Logistikk Inside mottatt flere henvendelser fra både nysgjerrige og opprørte norske transportører, som undres over hva som faktisk skjedde med TINE-avtalen. Det gjennomgående spørsmålet er:
Ble dette stoppet? Og hvis ikke – hvordan har det seg at denne praksisen ikke regnes som en varig - og dermed ulovlig - kabotasjetransport?
Reglene er klare – men praktiseringen utfordres
EØS-regelverket tillater at hvert kjøretøy kan utføre inntil tre innenlandske transporter i Norge innen sju dager etter en internasjonal leveranse. Samtidig sier regelverket at kabotasje ikke skal utgjøre en varig eller sammenhengende virksomhet i vertslandet. Transporten skal også ha en tilfeldig karakter - altså skal den ikke være planlagt.
Når transporter foregår ukentlig, basert på langvarige transportavtaler og i praksis dekker faste ruter mellom TINEs anlegg, er det mange som mener at dette kravet ikke overholdes.
Dette er et tolkningsrom som også Statens vegvesen erkjenner.
- Transport som opererer utenfor forordningens rammer om tre turer innen sju dager, og som derfor anses som kontinuerlig aktivitet, faller utenfor lovlig kabotasje, skriver Roy Harald Holm i en e-post til Logistikk Inside. Han er Seksjonssjef for Fag utekontroll i Statens vegvesen.
Han peker videre på at det er hvert enkelte kjøretøy som kan utføre tre transportoppdrag innen syv dager, deretter må kjøretøyet ha et opphold på fire dager før det samme kjøretøyet kan utføre flere kabotasjeoppdrag i Norge.
Les hans komplette svar til Logistikk Inside i faktaboksen under.
Kommenterer ikke enkeltsaker
Statens vegvesen har ingen ønsker om å prosedere en enkeltsak i media.
– Vi ønsker ikke å uttale oss om vår vurdering av konkrete forhold i enkeltsaker, skrev Statens vegvesens kommunikasjonsavdeling på vår henvendelse om Intercargo Scandinavia-konsernets transporter for TINE.
Etter det Logistikk Inside kjenner til, er det ikke ilagt noen sanksjoner mot Intercargo Scandinavia A/S eller deres tilknyttede datterselskaper for transporten for TINE.
Tvetydig lovverk - ensidig håndheving
Det hører med til historien at selv om lovverket er tvetydig, indikerer rettspraksis i Europa entydig at kontrollmyndighetene ikke slår ned på systematisk kabotasje der kjøretøy settes i rotasjon, slik at det enkelte kjøretøy ikke bryter kabotasjereglene. Så vidt Logistikk Inside kjenner til, er det ingen transportselskaper i Europa de siste tiårene som utelukkende har blitt sanksjonert for rotasjon med kjøretøy. Bestemmelser om permanent eller kontinuerlig innenrikstransport koker dermed ned til bruken av det enkelte kjøretøy, ikke av transportselskapet. Og der man i fortalen til lovverket viser til at transport skal ha en tilfeldig karakter og ikke være en del av et "fast mønster", tillegges det i praksis ingen betydning.
Håper på bedre verktøy i kabotasjekontroll
- Har kontrollørene tilstrekkelig kapasitet og verktøy til å avdekke systematisk kabotasje, eller skaper slike transportmønstre med rotasjon av kjøretøy en blindsone for kontrollørene?
- Yrkestransportkontroll (herunder kabotasjekontroller) er et prioritert kontrollområde i Statens vegvesen. Regelverksrammene for kontroll av kabotasje er satt av EU, skriver Holm.
Han bekrefter at vegvesenet er i dialog med andre europeiske kontrollorganer om felles praksis, og at de stadig utvikler nye metoder for kontroll.
- Innføring av elektronisk godtransportinformasjon (eFTI) og utvidet lagringstid av passeringsdata for næringskjøretøy er to konkrete prosjekter som vi mener blant annet vil bidra til at det blir enklere å avdekke ulovlig kabotasje, forteller han.
Vareeiers ansvar og påseplikt
Som oppdragsgiver har TINE et ansvar for å sikre at transporttjenester de bestiller utføres i henhold til norsk lov. Dette omtales som "påseplikten", og innebærer et krav om aktsomhet fra transportkjøpers side.
På våre spørsmål om den kontroversielle avtalen nøyer TINE seg med å si at de forutsetter at leverandørene følger lovverket.
– Vi har ikke dialog med Statens vegvesen, og det er heller ikke et krav. Vi stiller krav om at transportører følger gjeldende lover og regler, inkludert kabotasjeregelverket. Dette følges opp med rutinemessige kontroller, forklarer kommunikasjonssjef Sindre Ånonsen i TINE til Logistikk Inside. TINE opplyser også at de følger opp at sjåførene får «norsk lønn» for innenrikstransporten som utføres for selskapet.
Han ønsker ikke å si noe om lengden på kontraktsperioden med Intercargo, når den går ut og om det er aktuelt å gjøre endringer.
– Dette kan vi ikke dele offentlig, opplyser Ånonsen.
