- Flere tunneler og veier bør få rensetiltak mot mikroplast

Det sier seniorrådgiver Jørn Stefan Opdahl og overingeniør Elisabeth Rødland i Statens vegvesen.

Mikroplast fra veisalt er forsvinnende lite

- Bildekk er den desidert største kilden til mikroplast fra veitrafikk. Dekkslitasje ender opp sammen med veistøvet, som også består av asfaltslitasje og partikler fra veimarkeringer, og vaskes ut fra tunneler og veier. Mikroplast fra veisalt er forsvinnende lite i forhold til andre kilder fra veitrafikken, sier Jørn Stefan Opdahl og Elisabeth Rødland.

Bildekk bidrar med rundt 5000 tonn mikroplast per år, veimaling med 100-300 tonn og asfalt tilsatt plast med 30 tonn per år. Mikroplast fra veisalt er på ca. 150 kg og utgjør kun 0.003 prosent av det totale utslippet fra veitrafikken.

Rundt 10.000 tonn mikroplast slippes ut fra norske kilder på land hvert år og halvparten av dette er forventet å havne i havet. Størstedelen kommer fra veitrafikk.

Jobber med å utvikle mer kunnskap

- Hvor mye mikroplast som finnes langs veiene våre og hvor mye som havner i elver og sjø, vet vi ennå ikke helt eksakt. Vi har heller ikke nok kunnskap til å si hvilke tiltak som fungerer best, sier Elisabeth Rødland, som for tiden har permisjon fra Vegvesenet for å jobbe med et PhD prosjekt om mikroplast fra vei i samarbeid med Niva.

Statens vegvesen tar mikroplast på alvor og jobber sammen med forskningsinstitusjoner både i Norge og internasjonalt for å få mer kunnskap, slik at vi kan gjøre riktige tiltak for å hindre spredning.

- Vi har flere forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU), der vi ser på forekomst av mikroplast i veivann både i dagsonen og i tunnelvaskevann. Vi undersøker også hvor mye mikroplast dagens rensetiltak kan holde tilbake. Foreløpige undersøkelser viser at de største partiklene holdes tilbake i de rensebassengene som er bygget. Dette gjelder også mikroplastpartikler, sier Jørn Stefan Opdahl.

- Tunneler og veier må få nødvendige rensetiltak

- Slike rensebasseng finnes ikke overalt, og fremover må vi sørge for at tunneler og høytrafikkerte veier får nødvendige rensetiltak. Det gjelder særlig for nye veiprosjekter. Samtidig må vi vurdere hvilke eksisterende veier og tunneler som bør oppgraderes med rensing, presiserer Elisabeth Rødland.

Innovasjon i Vestkorridoren

På E18 Vestkorridoren-prosjektet, som har 50 prosent tunnel og svært høy årsdøgntrafikk (ÅDT), var det nødvendig å få på plass gode løsninger for rensing av tunnelvaskevann allerede i prosjekteringsfasen. Dermed ble det bygget et testanlegg.

FOU-prosjektet er utarbeidet i samarbeid med E16-prosjektet, og er et fullskala testanlegg i Bjørnegårdtunnelen på E16 gjennom Sandvika. NTNU var også inne og bidro under bygging, slik at forutsetningene for et godt forskningsprosjekt skulle være så gode som mulige. De første vannprøvene ble hentet ut av anlegget våren 2019.

Vestkorridorens 90.000 biler i døgnet gir betydelig forurensning og stiller ekstra krav til renseløsninger i tunnelene. Renseanleggene må være sterke nok til å håndtere store mengder vann med til dels mye miljøgifter, mikroplast og oljeforbindelser.

Krav om rensetiltak

Vegvesenets håndbøker stiller krav om rensing fra vei i dagen ved trafikk over 30.000 ÅDT. Ved 3000-30.000 ÅDT stilles det krav om rensetiltak dersom resipientens sårbarhet er medium eller høy. I tillegg stiller vi krav til utslipp fra tunnelvaskevann.

Ved aktiviteter som medfører vesentlig forurensning, vil det være nødvendig å søke om utslippstillatelse fra forurensningsmyndighetene. Utslipp av tunnelvaskevann vil ofte kreve en slik utslippstillatelse.

FoU-prosjekter som Vegvesenet har initiert eller er involvert i:

• I Tåsentunnelen og Fossbekken pågår det undersøkelser av hvor mye mikroplast rensetiltak på vei i dagen kan holde tilbake. Her skal det i tillegg gis innspill til hvordan mikroplast kan innlemmes i miljørisikovurderinger som gjøres for utslipp av forurenset veivann i utslippstillatelser. Oppdraget gjennomføres av Aquateam Cowi i samarbeid med Universitetet i Aalborg og Norce.
• Statens vegvesen støtter et PhD prosjekt, «Microplastics in road runoff: occurrence, properties and transport modelling», om mikroplast i veiavrenning og modellering i samarbeid med universitetet Chalmers i Sverige (PhD student Elly Gaggini)
• Statens vegvesen støtter også PhD-prosjektet MicroROAD om mikroplast fra vei, som er et nordisk samarbeidsprosjekt gjennom NordFoU og Norsk institutt for vannforskning (Niva). Prosjektet ser på utvikling av målemetode for bildekkpartikler og analyse av ulike veiprøver (Elisabeth Rødland).
• I forbindelse med FoU innen forurensingsstudier fra kjøretøy i veitrafikk, har TØI satt i gang innledende undersøkelser på dekkslitasje.
• Vi deltar også i et prosjekt for veimyndighetene i Europa (CEDR, Water Quality), hvor målet er å øke beslutningsgrunnlaget for når og hvordan forurenset veivann skal håndteres. Det vurderer eksisterende renseløsninger og hvordan de fungerer for å holde tilbake mikroplast.
• Utslipp fra brems og dekk er et tema i arbeidsgruppen GRPE (om utslipp og energi) i FNs organ UNECE. Det pågår et arbeid hos EU-kommisjonen for å ta fram en standardisert målemetode for slike utslipp.