AT.JOBBER | Stillingsmarked
87 prosent mener avgiftene var feilgrep
NI AV TI: Mener det var feil å gjeninnføre avgiftene på diesel og bensin fra 1. september, viser ny undersøkelse.
87 prosent av deltakerne i en landsdekkende undersøkelse mener myndighetene gjorde feil da de gjeninnførte avgiftene på diesel og bensin fra 1. september.
Det viser en ny undersøkelse fra maskin- og utstyrsleverandøren Wee.no. Samtidig svarer fem av ti at de økte drivstoffprisene utgjør en stor økonomisk belastning i hverdagen.
Undersøkelsen ble sendt til 24.000 mottakere over hele landet, og svarene kommer fra ansatte og eiere i bygg- og anleggsvirksomheter, aktører fra landbruket samt private forbrukere.
Konflikt driver prisene
Etter at de midlertidige kuttene i avgiftene på diesel og bensin opphørte 1. september, har drivstoffprisene igjen økt kraftig. Hovedårsaken til de høye prisene er konflikten mellom Iran og USA, som fortsatt fører til store begrensninger i transporten av olje til verdensmarkedet.
Sterkest blant entreprenørene
Motstanden mot avgiftsgjeninnføringen er størst blant entreprenører innen bygg, anlegg og vedlikehold, der drøye 90 prosent mener avgiftene ikke burde vært gjeninnført. Blant landbrukerne svarer 89 prosent det samme, mens andelen blant privatpersoner er 86 prosent.
– Dette er tydelige tilbakemeldinger fra alle som bruker anleggsmaskiner, kjøretøy og annet utstyr i hverdagen. Høye drivstoffpriser rammer alle, og for bedrifter med stort drivstofforbruk kan det virke som at prisøkningene får tydelige økonomiske konsekvenser, sier daglig leder i Wee.no, Roger Wee.
Merker det på økonomien
80 prosent av respondentene opplever de økte diesel- og bensinprisene som en økonomisk utfordring i hverdagen. Belastningen oppleves størst blant landbrukerne, der 86 prosent svarer at prisene skaper økonomiske utfordringer. Tilsvarende andel er 78 prosent blant entreprenørene og 76 prosent blant privatpersonene.
På en skala fra én til fem svarer 51 prosent av landbrukerne at drivstoffprisene utgjør en stor eller svært stor utfordring (4 eller 5). Blant entreprenørene svarer 48 prosent det samme, mens 45 prosent av privatpersonene deler oppfatningen.
– Mange entreprenører har få alternativer til diesel og bensin i den daglige driften. Når kostnadene øker raskt, er det begrenset hvor mye virksomhetene kan effektivisere driften eller redusere forbruket, og for mange blir lønnsomheten dermed svakere som følge av prisøkningene. Det er stor sannsynlighet for at de økte kostnadene nå må tas igjen med høyere priser på tjenestene, sier Wee.
Etterlyser tiltak
Undersøkelsen viser også en utbredt oppfatning om at myndighetene gjør for lite for å legge til rette for norske bedrifters vekst og overlevelsesevne. Samlet sett er 78 prosent enige eller helt enige i denne påstanden. Andelen er 79 prosent blant entreprenørene, 77,5 prosent blant landbrukerne og 77 prosent blant privatpersonene.
Undersøkelsen viser samtidig bred støtte til offentlige subsidier når viktige produkter som drivstoff og strøm øker kraftig i pris som følge av internasjonale forhold. Bare 12 prosent av personer tilknyttet entreprenørvirksomheter svarer at slike produkter ikke bør subsidieres.
– Undersøkelsen bekrefter at mange er bekymret for rammevilkårene for norske bedrifter. I så måte er det mange som mener det er viktig at myndighetene vurderer konsekvensene av store prisøkninger for små og mellomstore virksomheter – og gjør tiltak der dette er nødvendig, sier Wee.