GIGAPROSJEKT: De første entreprisene nærmer seg for Fellesprosjektet Arna-Stanghelle som blir Norges største tunnelprosjekt.Statens vegvesen/Red Ant
Norges største tunnelprosjekt: Vil generere 7,3 millioner faste kubikkmeter
PublisertSist oppdatert
Annonse
– Prosjektet er ikke bare slått sammen, men er et felles tunnelsystem for vei og bane med felles rømningstunneler, teknologi, bygg, løsninger, prosjektering, massehåndtering, entrepriser og byggherreorganisasjon, forteller Catrine og Katrine.
Norges største tunnelprosjekt: Effektivisering og kostnadsbesparelser
Fellesprosjektet Arna-Stanghelle er et omfattende tunnelsystem for vei og bane, som forventes å spare fem milliarder kroner ved å kombinere utbyggingen.
Prosjektet vil generere 7,3 millioner faste kubikkmeter masse, med hovedløsningen å deponere overskuddet i godkjente sjødeponi.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Katrine Sælensminde Erstad er prosjektsjef og Catrine Hatlenes er prosjektleder prosjektering Fellesprosjektet Arna-Stanghelle (FAS). Begge har store forventninger til effektivisering på prosjektet.
Norges største
Annonse
Foreløpig prognoser sier at prislappen ender på 39,5 milliarder kroner for Fellesprosjektet Arna-Stanghelle.
NORGES STØRSTE TUNNELPROSJEKT: 63 kilometer hovedtunneler og 16 kilometer mertunnel skal drives i tillegg til 3 korte dagsoner med broer, veikryss og stasjoner.Illustrasjon: Statens vegvesen v/ Brit Elve Strand
Fellesprosjektet Arna-Stanghelle (FAS):
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen (Svv) og Bane NOR (BN) om utbygging av ny Europavei 16 og dobbeltsporet jernbane mellom Arna i Bergen kommune og Stanghelle i Vaksdal kommune. Strekningen Arna-Stanghelle er svært rasutsatt. E16 er sterkt ulykkesbelastet og jernbanen har store kapasitetsutfordringer. FAS er Norges største tunnelprosjekt og skal etablere et tunnelsystem for vei og bane med felles rømningskonsept og felles tekniske løsninger. Det er enorme synergier i de felles løsningene og i samarbeidet mellom Svv og BN. Sammen planlegges det for effektiv anleggsgjennomføring, innovative løsninger og et høyt fokus på mest mulig bærekraftig prosjektgjennomføring.
Det skal allerede være spart inn fem milliarder kroner ved å planlegge og bygge prosjektet sammen, sammenlignet med utbygging av vei og bane hver for seg.
Uansett blir det Norges største tunnelprosjekt med nesten 80 kilometer tunnel. Blant annet består det av 63 kilometer hovedtunnel, 16 kilometer mertunnel og flere anleggstunneler.
FAS-SJEF: Katrine Sælensminde Erstad er Prosjektsjef for fellesprosjektet.Karoline Rage / Statens vegvesen
Rasfare og krevende topografi gjør at ny løsning i hovedsak består av lange tunnelstrekninger. Mellom disse er det korte dagsoner på Trengereid (bare vei) og på Vaksdal.
Vei og bane optimaliseres og bygges ut som ett samlet tunnelsystem, noe som er svært kostnadseffektivt forteller de.
To jernbanetunneler
Ny jernbane består av to tunneler på 18,7 km og 7,8 km, men regnes teknisk som én sammenhengende jernbanetunnel. Nord for Stanghelle stasjon kobles jernbanen til eksisterende enkeltsporbane videre mot Dale og Voss. Det tilrettelegges her med tunnelpåhugg for senere byggetrinn mot Voss.
To veitunneler
PROSJEKTERING: Catrine Hatlenes er prosjektleder for prosjektering.Karoline Rage / Statens vegvesen
For ny E16 mellom Arna og Trengereid planlegges det ut fra trafikkmengder å bygge to tunneltuber med 4-felts vei. Videre mot Helle bygges en tunneltube med 2-felts vei.
I Arna etableres nytt hovedveikryss i Arnadalen. Krysset kobles til dagens Fv. 587 og er tilpasset en fremtidig gjennomgående firefelts Ringvei Øst. På Trengereid og på Vaksdal er det godkjent fravik for tunnelrampekryss i begge retninger. Nord og sør for Vaksdal knyttes disse til eksisterende tunneler med rundkjøringer i fjell. Ny E16 kobler seg til dagens vei ved Helle der det etableres et nytt T-kryss. Fartsgrensen på ny vei bli 90 km/t mellom Arna og Trengereid, og 80 km/t videre til Helle. Reisetid med bil reduseres fra ca. 30 minutter til ca. 20 minutter.
Åtte mil tunneldriving
Prosjektet er Norges største tunnelprosjekt (nesten 80 km) og tunnelene for E16 er planlagt etter veiklasse H5 i Håndbok N100, men det er etter fraviksprosess med Vegdirektoratet gjort noen tilpasninger på grunn av spesielle forhold i dette prosjektet. Dimensjonerende trafikkmengde for strekningen Trengereid til Arnadalen gjør at det er planlagt totalt 17,6 km to-løps tunneler med profil T9,5 i tunnelklasse E.
Dimensjonerende trafikkmengde for Trengereid til Helle gjør at det er planlagt 19 km ett-løps tunneler med profil T10,5 i tunnelklasse D.
Det blir 25,4 km jernbanetunneler, T14, fordelt på strekningene mellom Arna og Vaksdal (18,7 km), og mellom Vaksdal og Stanghelle (7,8 km).
I tillegg kommer 16 km til med tunnel fordelt på 6 km rampetunneler (T7,5), 7 km rømningstverrslag (T4/T5,5) og 3 km anleggstverrslag (T10).
STORE BESPARELSER: Fra Trengereid i retning Vaksdal vil vei og tunnelløp gå parallelt med hverandre. Felles rømmingssystem utgjør en betydelig del av effektiviseringen i prosjektet.Statens vegvesen/Red Ant
STASJON PÅ BRU: Ved Vaksdal bygges ny jernbanestasjon på bru.Statens vegvesen/Red Ant
STANGHELLE: Slik skal det se ut over Stanghelle stasjon.Statens vegvesen/Red Ant
ARNA: Ny E16 ved Arna.Statens vegvesen/Red Ant
TRENGEREID: Nytt veikryss ved Trengereid. Her går veien fra to til et tunnelløp siden trafikkmengden blir mindre.Statens vegvesen/Red Ant
ARNA: Ny E16 ved Arna sett fra front.Statens vegvesen/Red Ant
TO SPOR: Fra Arna blir jernanen lagt i ny tunnel med to spor og godkjent for 200 km/t mot dagens 70 km/t.Statens vegvesen/Red Ant
Massiv massetransport
Ved full drift vil det være behov for å flytte på 25.000 tonn i døgnet, noe som ville krevd mellom 600 og 700 tippsemier.
– Det ville ikke gått, derfor skal det lages anleggstverrslag på tre punkter ut til sjøen, forteller Katrine Sælensminde Erstad.
E03: Berg- og skredsikring E05: Dalehagen, tilrettelegging deponi E06: Espeland nord, riggområde og påhugg E07: Furnestreet, kontroll- og vektplass E08: Kryss Gaupås, singalanlegg / GS-kuvlert E09: Rivingsarbeider
7,3 millioner fm3
Tunneldrivingen fører til et enormt masseoverskudd, og effektiv massehåndtering er en kritisk suksessfaktor for prosjektet, legger hun til.
Fra tunnelene vil det genereres omtrent 7,3 millioner faste kubikk, eller om lag 11,5 millioner anbrakte kubikkmeter (am3) sprengstein.
Anleggstverrslagene (atkomst og transporttunneler) plasseres midt på hver av tunnelstrekningene og det er gjennom disse det meste av massene skal ut.
Sjødeponi
Selv om det blir massegjenbruk i prosjektet på en million anbrakte kubikkmeter, vil hovedløsningen til prosjektet være å la anleggstverrslagene ende i permanente sjødeponi som nå er godkjente.
9,3 millioner am3 deponeres
Det er
gjennom reguleringsplanen etablert et potensial for deponering på land på rundt 1
millioner am3 stein. Det betyr at rundt 9,5 millioner am3 masser må håndteres på en annen måte, som i dette tilfellet vil si sjødeponi i Sørfjorden som er 300 meter dyp.
Løsning for sjødeponering har gjennomgått omfattende prosjektering og vurderinger. Valgte løsning innebærer å deponere massene direkte i sjø via skråstilte sjakter for hver av de tre tunnelstrekningene: 1) Øst: Arna – Trengereid, 2) Midt: Trengereid –
Vaksdal og 3) Vest: Vaksdal – Stanghelle/Helle. Sjaktene er sirkulære med en diameter på 3,5m, og skråstilt med minimum 45 graders helning fra fjellhall til minus kote 25.
ANLEGGSTUNNELER: Tre anleggstunneler til Sørfjorden blir sentrale for deponering og transport.Statens vegvesen/Red Ant
SJØDEPONI: Det skal lages anleggstunneler og sjakter til deponering i Sørfjorden.Statens vegvesen
Ved å deponere massene i et lukket system til under fotisk sone (der det ikke foregår fotosyntese), vil spredning av finstoff i fjorden være minimal.
LANGHELLENESET: Slik vil en av anleggstunnelene ende opp i tipphall og sjakt ved Langhelleneset.Statens vegvesen/Red Ant
– Ved utslippspunkt vil det da være få vertikale strømninger som bidrar til å spre finstoff og nitrogen opp i fotisk sone, forteller prosjektlederne.
– Det kommer to kontrakter ganske kjapt i 2025, en for bergsikring og en stor rådgiver kontrakt, forteller Katrine.
Den første forberedende entreprisen omfatter berg- og skredsikring av anleggsområdene på Helle, Stanghelle og Vaksdal og skal etter planen lyses ut i januar 2025.
– Rådgiver 2-entreprisen er én stor kontrakt for enhetlig prosjektering for vei og bane og her forventer vi nærmest en revolusjon innen effektivisering, forklarer Katrine.
I forhold til utbygging og materialbruk forventer prosjektlederne å redusere med 55 prosent fra reguleringsplanen.
Stort behov
FAS er første del i en langsiktig utvikling av infrastrukturen mellom Arna og Voss. Både Svv og BN forvalter i dag transportårer med stort behov for økt standard, sikkerhet og kapasitet. Felles transportkorridor og delvis sammenfallende utfordringer gir grunnlag for samarbeid om nye løsninger.
170 ras
Endring i nedbørsmengder og –
intensitet gjør at disse problemene vil øke fremover. Siden 2000 er det registrert
rundt 170 større og mindre skred på vei og bane mellom Arna og Stanghelle.
E16 var stengt til sammen ca. 1000 timer (tilsvarer 42 døgn) i perioden 2014-2018, fordelt på ca. 200 hendelser. Veistengning knyttet til vedlikehold, ulykker og ras medfører lange omkjøringsruter og tidstap for næringsliv og brukere.
100 uønskede hendelser
Jernbanestrekningen stammer fra 1883 med hele 22 planoverganger, som utgjør en sikkerhetsrisiko både for togtransporten og trafikanter som benytter planovergangene.
Det er også få og korte kryssningspor på strekningen. Fartsnivået er derfor
så lavt som 40 km/t i snitt for regiontog (Bergen-Voss-Myrdal), og 70 km/t i snitt for fjerntogene (Bergen-Oslo). Det er på tross av lav fart likevel registrert mer enn 100 uønskede hendelser de siste 10 årene i forbindelse med ferdsel i spor knyttet til planoverganger på strekningen. Den enkeltsporede strekningen er i dag 100 % kapasitetsutnyttet og det er særlig til hinder for ønsket vekst i godstransporten på Bergensbanen.