SB-MASKIN: Stian Brenden Maskinservice har vunnet konkurransen om driften av riksveger i Gudbrandsdalen for tredje gang.Klaus Eriksen
Rekordhøyt beløp: 11 driftskontrakter med oppstart i dag
PublisertSist oppdatert
Annonse
I dag markerer
Statens vegvesen oppstarten for 11 driftskontrakter for 5 milliarder kroner.
Aldri før har det vært satset så mye på drift av
riksvegnettet, forteller Statens vegvesen.
Størstedelen av arbeidene utføres av lokalt ansatte, og
entreprenørene engasjerer også mange lokale bedrifter til oppdrag langts vegene.
Totalt er rundt 500 personer sysselsatt i arbeidet innenfor de 11 nye
driftskontraktene.
Annonse
– Vi bruker mye
penger på vegdriften. Samtidig får samfunnet får mer igjen for pengene enn noen
gang før, sier divisjonsdirektør Cato Løkken i Statens vegvesen.
CO2 og saltforbruk skal ned
BRUKER MYE: Cato Løkken er divisjonsdirektør for Drift og vedlikehold i Statens vegvesen.Klaus Eriksen
De nye kontraktene innebærer betydelige klimakutt forteller han videre. Entreprenørene forplikter seg til å redusere de direkte CO2-utslippene med mellom 50 og 80 prosent sammenlignet med dagens drift. Saltforbruket skal ned, og vinterberedskapen styrkes, blant annet ved økt bruk av flere værstasjoner og bedre prognoseverktøy.
– Vi tar i bruk ny teknologi og nullutslipps kjøretøy og maskiner der det er mulig. Vi har fått bransjen til å konkurrere om utslippskutt, og de har tatt utfordringen og vært framoverlent, sier Cato Løkken.
Styrket beredskap
Beredskapen for å håndtere ulike værsituasjoner og hendelser
er også styrket.
– Entreprenørene
baserer seg på folk med solid erfaring og lokalkunnskap. Den lokale
tilknytningen er avgjørende for å kunne ivareta beredskapen over hele landet,
sier Cato Løkken.
Statens vegvesen setter også i verk tiltak som styrker
kontrollen med arbeidsforhold og seriøsitet hos alle som er engasjert i
vegdriften.
DRIFTSENTREPRENØRER: Stian Brenden Maskinservice AS sammen med to biler fra Mesta.Klaus Eriksen
Fra museum til moderne drift
Starten for
de nye kontraktene ble markert på Norsk vegmuseum på Lillehammer i dag. Her
vises utviklingen fra gammelt utstyr som var både mindre, enklere, og helt uten
sikkerhetsutstyr, til nye, store maskiner og biler med mye teknologi, digitale
hjelpemidler og sikkerhetsutstyr som verner sjåførene som er på jobb ute på
vegen.
Mens de
gamle maskinene helt og holdent gikk på diesel og bensin, går stadig flere av
de nye maskinene på biogass og elektrisitet.
Mer for pengene
For første gang har alle vegdriftskontrakter inkludert konkurranse
om klimakutt i tillegg til pris. Statens vegvesen har også innført forhandlinger
som en del av anskaffelsesprosessen der entreprenørene konkurrerer om å levere
ekstra kvaliteter ut over standardkravene.
– Denne kontraktsformen gir oss mer igjen for pengene. Vi
har dialog med entreprenørene i forkant, og de bidrar med forbedringer og gode
løsninger som både merkes ute på vegen og som bidrar til en mer effektiv og
miljøvennlig drift, sier divisjonsdirektør Cato Løkken.
11 kontrakter
De 11 kontraktene som har oppstart i dag, løper fram til 1.
september 2030. Fem av kontraktene gjelder drift av 2000 kilometer veg i
Nordland, Trøndelag og Innlandet. Disse omfatter løpende driftsansvar,
inkludert brøyting og beredskap og enkelt vedlikehold.
Fem av de nye kontraktene gjelder elektro langs veg, som
lys, tunnelinstallasjoner og sensorer. De nye kontraktene er i Midtre
Hålogaland, Nordland, Innlandet, Buskerud, Østfold og Follo. I tillegg er det
en egen driftskontrakt for tunnelene i Stor-Oslo.
Samlet kontraktsbeløp for de 11 nye kontraktene er i
overkant av 5 milliarder kroner. I praksis er verdien av kontraktene enda
høyere, på grunn av tilleggsarbeider som følge av kraftige snøvintre,
naturhendelser som flom og skred, og ekstra vedlikeholdsoppgaver. Totalt
representerer derfor de nye vegdriftskontraktene over 6 milliarder kroner i
omsetning for norske bedrifter.
I kontraktene ligger det også mulighet til forlengelse fra
fem år til inntil åtte år.
Lokale bedrifter
Fem av de elleve kontraktene har fått nye entreprenører
siden forrige periode. I de andre seks kontraktsområdene har entreprenørene som
har driftet vegene de siste årene fått ny kontrakt – i konkurranse med andre
entreprenører. Stian Brenden Maskinservice har vunnet konkurransen om driften
av riksveger i Gudbrandsdalen for tredje gang, mens de nasjonale entreprenørene
Mesta, Veidekke Industri og Presis Vegdrift har fått ansvaret for de øvrige
vegdriftskontraktene som har oppstart i år.
Også de store entreprenørene baserer seg i stor utstrekning
på lokale underentreprenører med solid erfaring og lokalkunnskap.
Faktaboks - Nye driftskontrakter
Her er alle de nye driftskontraktene
Alle gjelder for perioden fra 1. september 2025 til 1. september 2030, med mulighet til forlengelse i inntil tre år.
Kontrakt
Type
Entreprenører
Kontraktsbeløp mill. kr (inkl. MVA)
Hedmark
vegdrift
Mesta (ny)
870
Gudbrandsdalen
vegdrift
Stian Brenden Maskinservice AS
420
Innlandet
elektro
Mesta (ny)
215
Salten
vegdrift
Mesta
968
Helgeland - Salten
elektro
BMO Elektro (ny)
237
Trøndelag sør og midt
vegdrift
Presis Vegdrift (ny)
820
Trøndelag nord
vegdrift
Veidekke Industri
496
Buskerud
elektro
Mesta
249
Midtre Hålogaland
elektro
SET Elektro (ny)
260
Follo - Nedre Romerike
elektro
SET Elektro
215
Stor-Oslo
tunneldrift
Mesta
371
Fem elektrokontrakter
Moderne vegdrift blir stadig mer avhengig av
elektroinstallasjoner. I tillegg til veglys, signalanlegg og værstasjoner, er
styringssystemer og sikkerhetsutstyr i tunnel avhengige av at elektriske
installasjoner fungerer.
Fem av dagens nye kontrakter gjelder elektro. Mesta skal
drifte elektro knyttet til vegene i Innlandet og Buskerud, BMO Elektro får
ansvaret for Salten og Helgeland, mens SET Elektro har fått kontakten for
Midtre Hålogaland og tunnelene i Østfold, Follo og Nedre Romerike.
Seriøst arbeidsliv
De nye kontraktene skal også bidra til å styrke det seriøse
arbeidslivet og kvaliteten på vegdriften. Dette skjer blant annet gjennom et
nytt digitalt system som brukes til oppfølging og kontroll av seriøsitet,
kompetanse og tilstedeværelse, og som varsler automatisk dersom krav ikke
oppfylles. Sentralisert inntakskontroll er innført og skal sikre
likebehandling, ryddighet og transparens i virksomhetene.
– Slik forsterker Statens vegvesen innsatsen for et seriøst
arbeidsliv og tydeliggjør forventningene til profesjonell og ansvarlig
gjennomføring av våre kontrakter, sier divisjonsdirektør Cato Løkken.
Om Statens vegvesens driftskontrakter:
· All drift og vedlikehold av riksveger utføres av
private entreprenører på oppdrag fra Statens vegvesen. Slik har det vært siden
2003. Fram til regionreformen trådte i kraft i 2020 var driftskontraktene
felles for statlige og fylkeskommunale veger. Etter reformen har Statens
vegvesen ansvar for riksvegene, inkludert europaveger.
· Vegdriftskontraktene omfatter løpende ansvar for
å holde vegene trygge og framkommelige, og inkluderer blant annet vinterdrift
som brøyting og strøing, renhold, trafikkberedskap og enkelt vedlikehold. I
tillegg er det i enkelte områder spesialkontrakter for rekkverk, vegmerking og
drift av tunneler. Asfaltering og større vedlikeholdsarbeider og utbedringer kommer
utenom.
· Elektrokontraktene omfatter veglys og signalanlegg
og elektroinstallasjoner som værstasjoner, ventilasjon og sikkerhetssystemer i
tunnel.
· Statens vegvesen har 30 kontrakter for drift av
riksveger over hele landet. 28 av dem er rene riksvegkontrakter, mens 2 også
omfatter fylkesveg. Antall elektrodriftskontrakter er 19. Se hele oversikten her.
Standard kontraktsperiode er fem år, med gjensidig opsjon på tre år.
· Statens vegvesen bruker 6,6 milliarder kroner på
løpende drift av riksvegene i 2025.