Frem til april i år har norske veier vært stengt 298 ganger på grunn av snø, ras, oversvømmelse og flom. Det vil si nesten tre og en halv ganger per dag. Tall fra Statens vegvesen viser også at fylkesveiene er betydelig oftere stengt enn europa- og riksveiene.
Med et uvær i mars, som ikke engang fikk et navn, var mange bygder isolert i flere dager i Troms. I Vestland var over 50 veier stengt. Dette i følge en melding fra Nasjonal Rassikringsgruppe.
Stortinget behandler Totalberedskapsmeldingen i dag. I et av innstillingspunktene blir det bedt om en overordnet risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyse på transportområdet.
– Vi legger til grunn at fylkesveienes funksjon som omkjøringsveier blir en del av denne analysen, sier Randi Walderhaug Frisvoll, leder for Nasjonal Rassikringsgruppe.
Utsetter nullutslippskrav i veidrift
Statens vegvesen har i dag offentliggjort et forslaget til revidert klimahandlingsplan for drift og vedlikehold. Det betyr at kontraktene som lyses ut fremover vil det være få med absolutte krav om nullutslippsmaskiner i 2030, og det åpnes for hybride maskiner. Dette skal sikre best mulig kapasitet for å takle uforutsette hendelser som skred og flom, og også styrke totalforsvaret», skriver Statens vegvesen.
- Vi ser stadig oftere
skred på grunn av endrede værforhold som mere nedbør og økt vannføring. Dette
vet vi skjer oftest på fylkesvegene våre. Skredsikring i alle deler av landet
må bli et viktig perspektiv i totalberedskapsanalysen, kommenterer Walderhaug Frisvoll.
Mange utsatte områder
Mer uvær, flom og skred har lenge vært den største trusselen for veier med stort vedlikeholdsetterslep. Nå er det også andre trusler som bekymrer.
– Skulle det oppstå en hendelse på en hovedfartsåre og trafikken blir loset inn på en skredutsatt og underdimensjonert fylkesvei, risikerer du kø i et rasutsatt område. Går det et ras har du et enda større problem med flere stengte veier og isolerte bygder. I verste fall kan liv gå tapt.
Militær mobilitet
I 2025 kom en ny post inn på statsbudsjettet. Ordningen er øremerket til å ruste opp 14 broer på fylkesveinettet som er kritiske for militær mobilitet. De 14 broene ble identifisert i arbeidet med Nasjonal transportplan 2025–2036.
– En slik ordning er med å redusere vedlikeholdsetterslepet på broene. Vi er glade for at noen av fylkesveibroene blir sett på som viktige for beredskapen. Men til og fra disse broene trenger også veiene et løft. Det er viktig at fylkesveiene er trygge å bruke som omkjøringsveier, sier Walderhaug Frisvoll.
Totalberedskapsmeldingen slår fast at fylkesveiene har betydning for beredskapen og at vedlikeholdsetterslepet er stort. I flere fylker øker vedlikeholdsetterslepet hvert eneste år.
– Skal vi være forberedt på kriser og krig må veiene tåle det som kommer, både styrtregn og evakuering. Uten fungerende veier kan vi risikere at krisen vi står i blir enda større, sier Walderhaug Frisvoll.
