FLERE PROSJEKTER: Batterielektriske maskiner er ikke lenger noe rart å se i prosjekter, som her en elektrisk Sany som Nordbø Maskin i Rogaland benytter. Og vanligere skal det bli.Seabrokers
Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen utsetter ikke krav om nullutslipp
2028: I 2028 skal i all hovedsak maskiner og lastebiler til nye prosjekter for Statens vegvesens utbyggingsdivisjon være av typen nullutslipp. – I løpet av to og et halvt år kan dette være fullt mulig å få til.
I kjølvannet av at Drift- og vedlikeholdsdivisjonen i
Statens vegvesen har valgt å flytte litt på datoene for når kravene om
nullutspillsmaskiner skal innføres, så endres planen ikke hos kollegaene i
utbyggingsdivisjonen.
FØLGER UTVIKLINGEN: Klimarådgiver Per Fjeldal i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon følger utviklingen tett. Her er han på Volvodagene i Drøbak i mai.Anlegg&Transport
I denne divisjonen ligger anleggsprosjekter i Statens
vegvesen som er i størrelsesorden fra rundt 50 millioner og oppover til
milliardkontrakter.
Annonse
- Vi tror fortsatt at det er realistisk å utlyse nye
kontrakter fra 1. januar 2028 med nullutslippsmaskiner som hovedregel. Fortsatt
er det litt tid, og med utviklingen vi ser markedet nå, vil det kunne være
fullt mulig. Men vi vil ikke utlyse det som hovedregel, dersom man ser at de
aktuelle maskinene som trengs ikke er kommet på plass, sier klimarådgiver Per
Fjeldal i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon.
Arna-Stanghelle
Det kommende prosjektet Arna-Stanghelle er Norges desidert
største infrastrukturprosjekt som planlegges innen kort tid. Styringsrammen er
ca. 41 milliarder kroner, og regjeringens foreslåtte kostnadsramme er drøyt 49
milliarder. Dette er et fellesprosjekt mellom Statens vegvesen og Bane Nor.
A&T spurte prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad om
hvilke typer maskiner de planlegger inn i dette prosjektet.
- Målet for
prosjektet er utslippsfrie anleggsområder for alle hovedkontraktene våre. Vi
vil imidlertid gjøre en konkret vurdering i forkant for hver enkelt kontrakt om
forsyningskapasitet og tilgjengelige maskiner i markedet for de spesifikke
arbeidene. Vi har slik et tydelig utgangspunkt, men skal vurdere realismen for
kravsoppnåelse for hver kontrakt, sier hun til A&T.
Maskiner på gang
Han påpeker at de som byggherre til enhver tid må forholde
seg til hva som kan leveres i markedet og til en «levelig pris». Dette er ting
han jobber tett på og holder seg oppdatert om, og inntrykket er at flere
leverandører har mye på gang innen relativt kort tid. Batterigravere opp i
50-55 tonnsklassen har vært mangelvare, men A&T vet at flere store
produsenter planlegger å komme med maskiner i disse klassene. Fjeldal legger
til at flere kinesiske leverandører er av disse, og konkurransen fra disse gjør
at prisene presses ned.
- Men snakker vi ikke om så store volumer av maskiner at det
er litt urealistisk å få alt dette på plass?
- Nei, egentlig ikke. Norge er i den store sammenhengen et
lite marked, og dersom store maskinprodusenter setter i gang produksjon vil det
norske markedet ikke kreve mye. Husk også at dette er en gradvis innfasing, og
gjelder kun nye prosjekter fra 1. januar 2028. Eksisterende prosjekter
fortsetter med dagens krav.
Ekstra kostnad spises opp
Fjeldal sier porteføljen av nye prosjekter fra
utbyggingsdivisjonen varierer fra rundt 50 millioner kroner og opp i mange
milliarder. Sistnevnte gruppe er det ikke voldsomt mange av. Det som er viktig
er tilgangen på strøm i prosjektene, og her er det viktig å være ute tidlig.
- Dyre maskiner og ikke effektive nok, er argumenter fra en
del når man snakker om elektriske maskiner. Hva sier du til dem?
- Vi tror at maskinene fremover vil bli mer effektive og bli
utstyrt med store nok batteripakker til arbeid et helt skift.
- Vi ser helt klart at batterielektriske maskiner i dag
koster mer i innkjøp enn konvensjonelle maskiner.
SATSER VELDIG: Utleieselskapet Rental Group er av de som satser kanskje tyngst på elektriske maskiner. Her en Liugong på et RG-arrangement i 2024.Anlegg&Transport
- Men vi ser også at det er mye
penger spart på dieselforbruk. I tillegg støtter Enova for å investere i
elektriske maskiner, og vi har trua på at det støtteregimet vil videreføres.
Det er fullt mulig at livstidskostanden for bruk av elektriske maskiner nærmer
seg null sammenlignet med dieselmaskin i løpet av noen få år, sier Fjeldal.
Han påpeker at det viktigste fra Statens vegvesens side nå
er å signalisere tydelig i hvilken retning man går. I år er det allerede
innført krav i nye kontrakter om nullutslippsfri massetransport, alternativt
biodrivstoff der topografi eller manglende ladeinfrastruktur gjør det krevende
å komme seg «rundt» på strøm.
- Det er stort potensiale å planlegge arbeidsdagen med
innlagte ladestopp, og få dette til å fungere bra. Vi har også trua på at dette
ikke blir så mye dyrere. Beregninger fra Miljødirektoratet er at elektriske
lastebiler vil være lønnsomme i livsløpssammenheng, alt fra service og
reduserte energikostnader i en avskrivningsperiode på 7-8 år, sier han.
Ikke enig i påstander
Fjeldal har merket seg en del påstander i media om at
prosjektkostnadene på nullutslippsprosjekter skal blir voldsomt dyrere.
VANLIGST: Enn så lenge er det vanlige dieselmaskiner som gjelder i store prosjekter. Her et helt tilfeldig bilde av en Case i 2020, og da en diesel lastebil. Akkurat lastebilene er i ferd med å byttes ut til elektrisk eller biodrivstoff nå.
- Vi føler det er veldig mange påstander nå, uten at det er
dokumentert. Utstyret blir bedre, har lengre driftstid og er mer holdbart. At
man må bytte batteripakke i maskinens levetid stemmer ikke. Kanskje må man
reparere eller bytte noen celler, noe som også kan skje på elektriske
personbiler, men en slik service har mye lavere kostand enn å kassere hele
batteripakka.
- Kan du sette to streker under svaret at disse kravene
faktisk blir innført? Dette er viktig å kunne stole på for entreprenører som
investerer i slikt utstyr?
- 1. januar 2028 er det vårt mål at nullutslippsmaskiner som
hovedregel benyttes på nye utbyggingsprosjekter. Forutsetningen er at de finnes
og til en levelig pris. Det har vi signaler om at vil skje.
Skal vi klare målene om 55% reduksjon av utslipp fra våre
prosjekter fra 2020 til 2030, må vi innføre disse kravene fra 1. januar 2028.
Vi har jobbet grundig for å sette realistiske datoer, så dette er noe markedet
kan forholde seg til. Mye er basert på allerede gjennomførte pilotprosjekter,
og det vi ser er at massetransport allerede er fullt mulig å gjennomføre med
nullutslipp, alternativt biogass enkelte steder, sier Fjeldal.