AT.JOBBER | Stillingsmarked

FLERE PROSJEKTER: Batterielektriske maskiner er ikke lenger noe rart å se i prosjekter, som her en elektrisk Sany som Nordbø Maskin i Rogaland benytter. Og vanligere skal det bli.

Utbyggingsdivisjonen i Statens vegvesen utsetter ikke krav om nullutslipp

2028: I 2028 skal i all hovedsak maskiner og lastebiler til nye prosjekter for Statens vegvesens utbyggingsdivisjon være av typen nullutslipp. – I løpet av to og et halvt år kan dette være fullt mulig å få til.

Publisert

I kjølvannet av at Drift- og vedlikeholdsdivisjonen i Statens vegvesen har valgt å flytte litt på datoene for når kravene om nullutspillsmaskiner skal innføres, så endres planen ikke hos kollegaene i utbyggingsdivisjonen.

FØLGER UTVIKLINGEN: Klimarådgiver Per Fjeldal i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon følger utviklingen tett. Her er han på Volvodagene i Drøbak i mai.

50 mil til milliarder

I denne divisjonen ligger anleggsprosjekter i Statens vegvesen som er i størrelsesorden fra rundt 50 millioner og oppover til milliardkontrakter.

- Vi tror fortsatt at det er realistisk å utlyse nye kontrakter fra 1. januar 2028 med nullutslippsmaskiner som hovedregel. Fortsatt er det litt tid, og med utviklingen vi ser markedet nå, vil det kunne være fullt mulig. Men vi vil ikke utlyse det som hovedregel, dersom man ser at de aktuelle maskinene som trengs ikke er kommet på plass, sier klimarådgiver Per Fjeldal i Statens vegvesens utbyggingsdivisjon.

Arna-Stanghelle

Det kommende prosjektet Arna-Stanghelle er Norges desidert største infrastrukturprosjekt som planlegges innen kort tid. Styringsrammen er ca. 41 milliarder kroner, og regjeringens foreslåtte kostnadsramme er drøyt 49 milliarder. Dette er et fellesprosjekt mellom Statens vegvesen og Bane Nor.

A&T spurte prosjektsjef Katrine Sælensminde Erstad om hvilke typer maskiner de planlegger inn i dette prosjektet.

- Målet for prosjektet er utslippsfrie anleggsområder for alle hovedkontraktene våre. Vi vil imidlertid gjøre en konkret vurdering i forkant for hver enkelt kontrakt om forsyningskapasitet og tilgjengelige maskiner i markedet for de spesifikke arbeidene. Vi har slik et tydelig utgangspunkt, men skal vurdere realismen for kravsoppnåelse for hver kontrakt, sier hun til A&T.

Maskiner på gang

Han påpeker at de som byggherre til enhver tid må forholde seg til hva som kan leveres i markedet og til en «levelig pris». Dette er ting han jobber tett på og holder seg oppdatert om, og inntrykket er at flere leverandører har mye på gang innen relativt kort tid. Batterigravere opp i 50-55 tonnsklassen har vært mangelvare, men A&T vet at flere store produsenter planlegger å komme med maskiner i disse klassene. Fjeldal legger til at flere kinesiske leverandører er av disse, og konkurransen fra disse gjør at prisene presses ned.

- Men snakker vi ikke om så store volumer av maskiner at det er litt urealistisk å få alt dette på plass?

- Nei, egentlig ikke. Norge er i den store sammenhengen et lite marked, og dersom store maskinprodusenter setter i gang produksjon vil det norske markedet ikke kreve mye. Husk også at dette er en gradvis innfasing, og gjelder kun nye prosjekter fra 1. januar 2028. Eksisterende prosjekter fortsetter med dagens krav.

Ekstra kostnad spises opp

Fjeldal sier porteføljen av nye prosjekter fra utbyggingsdivisjonen varierer fra rundt 50 millioner kroner og opp i mange milliarder. Sistnevnte gruppe er det ikke voldsomt mange av. Det som er viktig er tilgangen på strøm i prosjektene, og her er det viktig å være ute tidlig.

- Dyre maskiner og ikke effektive nok, er argumenter fra en del når man snakker om elektriske maskiner. Hva sier du til dem?

- Vi tror at maskinene fremover vil bli mer effektive og bli utstyrt med store nok batteripakker til arbeid et helt skift.

- Vi ser helt klart at batterielektriske maskiner i dag koster mer i innkjøp enn konvensjonelle maskiner.

SATSER VELDIG: Utleieselskapet Rental Group er av de som satser kanskje tyngst på elektriske maskiner. Her en Liugong på et RG-arrangement i 2024.

- Men vi ser også at det er mye penger spart på dieselforbruk. I tillegg støtter Enova for å investere i elektriske maskiner, og vi har trua på at det støtteregimet vil videreføres. Det er fullt mulig at livstidskostanden for bruk av elektriske maskiner nærmer seg null sammenlignet med dieselmaskin i løpet av noen få år, sier Fjeldal.

Han påpeker at det viktigste fra Statens vegvesens side nå er å signalisere tydelig i hvilken retning man går. I år er det allerede innført krav i nye kontrakter om nullutslippsfri massetransport, alternativt biodrivstoff der topografi eller manglende ladeinfrastruktur gjør det krevende å komme seg «rundt» på strøm.

- Det er stort potensiale å planlegge arbeidsdagen med innlagte ladestopp, og få dette til å fungere bra. Vi har også trua på at dette ikke blir så mye dyrere. Beregninger fra Miljødirektoratet er at elektriske lastebiler vil være lønnsomme i livsløpssammenheng, alt fra service og reduserte energikostnader i en avskrivningsperiode på 7-8 år, sier han.

Ikke enig i påstander

Fjeldal har merket seg en del påstander i media om at prosjektkostnadene på nullutslippsprosjekter skal blir voldsomt dyrere.

VANLIGST: Enn så lenge er det vanlige dieselmaskiner som gjelder i store prosjekter. Her et helt tilfeldig bilde av en Case i 2020, og da en diesel lastebil. Akkurat lastebilene er i ferd med å byttes ut til elektrisk eller biodrivstoff nå.

- Vi føler det er veldig mange påstander nå, uten at det er dokumentert. Utstyret blir bedre, har lengre driftstid og er mer holdbart. At man må bytte batteripakke i maskinens levetid stemmer ikke. Kanskje må man reparere eller bytte noen celler, noe som også kan skje på elektriske personbiler, men en slik service har mye lavere kostand enn å kassere hele batteripakka.

- Kan du sette to streker under svaret at disse kravene faktisk blir innført? Dette er viktig å kunne stole på for entreprenører som investerer i slikt utstyr?

- 1. januar 2028 er det vårt mål at nullutslippsmaskiner som hovedregel benyttes på nye utbyggingsprosjekter. Forutsetningen er at de finnes og til en levelig pris. Det har vi signaler om at vil skje.

Skal vi klare målene om 55% reduksjon av utslipp fra våre prosjekter fra 2020 til 2030, må vi innføre disse kravene fra 1. januar 2028. Vi har jobbet grundig for å sette realistiske datoer, så dette er noe markedet kan forholde seg til. Mye er basert på allerede gjennomførte pilotprosjekter, og det vi ser er at massetransport allerede er fullt mulig å gjennomføre med nullutslipp, alternativt biogass enkelte steder, sier Fjeldal.

Powered by Labrador CMS