Utsolgt de fem første årene!

Veien har vært lang for åpning av Norges første gruve på 40 år, men på slutten av neste år håper Ivar Fossum at driften på Engebøfjellet endelig kommer i gang.

Fossum er adm. direktør i børsnoterte Nordic Mining, og har vært med hele veien. Det har vært noen humper på veien, men mest av alt gleder han seg stort over at det nå går mot oppstart. I dette fjellet som Nordic Mining sikret seg rettighetene til i 2006, er en unik titanforekomst med rikt innhold av mineralene rutil og granat. Faktisk er alt som produseres de fem første årene allerede solgt, til en verdi av rundt 400 millioner dollar, eller drøyt fire milliarder kroner etter vinterens dollarkurs. Kundene er store langsiktige aktører i sine verdikjeder, blant annet det japanske handelshuset Iwatani som også allerede er en betydelig produsent av titanråstoff i Australia.

Mineralene

Rutil benyttes blant annet til fremstilling av pigment og metallet titan, og granat til vannjetskjæring og sandblåsing blant annet på grunn av sin hardhet. EU har beskrevet behovet for titanmineraler i Europa som kritisk. Både pandemien og krigen i Ukraina de senere årene har gitt Europa tydelige signaler om hvor sårbart det er å basere seg på å importere råvarer fra fjerne strøk, og ofte nevnes Russland og Kina i samme åndedrag.

Men tilbake til fjellet som ligger ved Førdefjorden mellom Florø og Førde. Her er entreprenører i gang med grunnarbeidene for å bygge prosessanlegget som plasseres rett ved vannkanten for enkel adkomst for skip for å hente ferdigvarene. I prosessanlegget vil blant annet knuse- og møllekrets bygges, samt anlegget som skal benyttes til å separere og tørke mineralene før de skipes ut.

Fra prosessanlegget er det sprengt en 180 meter lang tunnel inn i fjellet der primærknuseren skal stå i en fjellhall. Nordic Mining vil de første 15 årene drive uttaket av malm fra et dagbrudd på toppen av fjellet, og deretter gå under jord. Malmen sendes ned til primærknuseren gjennom en sjakt som bores (raiseboring), og dermed vil benytte seg av tyngdekraften.

Store kontrakter

Det er Metso Outotec som har fått kontrakten om levering av alt knuse- og mølleutstyret. Uten å gå helt i detalj på summer, opplyser Fossum at kontrakten med Metso Outotec er på rundt 30% av en investeringssum på 30 millioner dollar som er beregnet til prosessanlegget, altså ca. ni millioner dollar, eller drøyt 90 millioner kroner etter kursen den senere tiden.

Nordic Bulk-avtalen

En annen gedigen kontrakt går til Nordic Bulk som bygger all mekanisk infrastruktur. Ikke minst skal Nordic Bulk sørge for transportøropplegget som frakter malmen gjennom tunnelen og ut til videre prosessering i anlegget ved sjøkanten. Denne avtalen er på 56 millioner dollar.

Dagbrudd i 15 år

De første 15 årene skal det drives dagbrudd, og deretter går de under jord. Oppstart vil etter planen være mot slutten av 2024, og det er beregnet et uttak av 1,5 millioner tonn malm i året. Dette vil gi 36.000 tonn rutil, og 125.000 tonn granat. Mens produksjonen av rutil vil være stabil, vil produksjonen av granat øke de sju første årene opp til en maks produksjon som vil ligge på 200.000 tonn i året. Fossum påpeker at tempoet i produksjonen kan fremskyndes noe dersom det er et markedsbehov for det. Produksjonen skal drives elektrisk fra vannkraft, også det energikrevende tørkeanlegget.

I beregningene er det lagt til grunn for utvinning av mineraler fra 133 millioner tonn malm de første 39 årene. Videre er det anslått ytterligere forekomster på 234 millioner tonn, men dette er ikke en del av ressursgrunnlaget for oppstarten av gruven, og vil eventuelt komme til ved en senere anledning.

– Hvor mye vil dere ha investert når anlegget står klart?

– Da vil vi etter planen ha investert 277 millioner dollar, men i slike prosjekter er det usikkerheter. Derfor har vi inkludert en buffer på 25 millioner dollar, samt ytterlig 30 millioner dollar i reserve i dette tallet, sier Fossum.

Finansiering

75% av finansieringen er klart, og Fossum føler seg sikker på at de resterende 25% også kommer i havn.

– Vi er trygge på at prosjektet blir finansiert, men vi vil gjerne holde tidsplanen og jobber for å få resten på plass så snart som mulig, sier han.

I fjor trakk Nordea seg fra prosjektet. Nordea var en av de største aksjonærene til prosjektet.

– Det var veldig synd, for de var med i flere år og fulgte prosjektet tett. Vi føler de var under press, og var feige som ga etter fremfor å stå i det, sier Fossum om den saken.

Bakteppet for at Nordea trakk seg, var alt styret rundt sjødeponi av avgangsmassene fra gruvedriften. Nordic Mining fikk i 2015 utslippstillatelse fra klima- og miljødepartementet til å deponere opptil 250 millioner tonn restmasser fra Engebøprosjektet i Førdefjorden. Dette har ført til sterke protester fra spesielt Naturvernforbundet som har saksøkt den norske staten for å gi tillatelsen på feil grunnlag.

Etter at A&T intervjuet Fossum, har Nordic Mining sendt ut en børsmelding torsdag 2. mars, der det fremgår at det norske gruveselskapet har hentet 940 millioner kroner gjennom en rettet emisjon.

Tegningskursen i emisjonen var 0,6 kroner per aksje.

Japanske Iwatani, gruvefondet Orion og Svelland Capital er blant aksjonærene som har gått inn med penger. Fjordavegen Holding går inn med i underkant av 140 millioner kroner i emisjonen, gjennom konvertering av et lån, står det i meldingen.

I rør til bunnen

Massene blandes med sjøvann før de deponeres på sjøbunnen på 320 meters dybde. Dette gjøres for at massene, som er som grov sand å regne, skal legge seg raskt og ikke flykte med sjøvannet. På sjøbunnen styres utleggingen slik at de spres over et område på 4,4 km² (ca. 5% av Førdefjorden), og massene vil maks bygge 60–100 meter i høyden, opplyser Fossum.

Nordea ut av gruveselskap

Han føler seg helt trygg på at sjødeponi er en bedre løsning, enn å deponere på land, og argumenterer dette med følgende:

* Massene er inert, altså karakterisert som ikke farlige masser og godkjent som tildekningsmasser i sjø.

* 60% av tiden til konsekvensutredningene i perioden 2008 til 2015 gikk med til problemstillingen med sjødeponi. Tillatelsen som ble gitt i 2015 baserte seg selvfølgelig mye på KVU-resultatene.

* Erfaringer fra andre sjødeponier i Norge viser at det ikke har stor skade på livet i sjøen.

* På sjøbunnen i Førdefjorden er det allerede store mengder sedimenter. Disse massene har allerede mye av det samme innholdet som massene som skal føres ned fra gruvedriften, og Fossum sier de er trygge på at massene blir liggende på sjøbunnen til evig tid.

* Det tar 5–10 år før livet kommer tilbake som før ved sjødeponi. Ved deponi på land er det vanskelig å benytte områdene til noe som helst. Avrenning er en problemstilling på land. Fossum peker også på at tilgang på oksygen kan sette i gang prosesser i mineraler. På land er det mye oksygen. På sjøbunnen er det ikke oksygen.

– Om vi ikke skulle hatt sjødeponi, og i stedet deponert på land, måtte vi bygd store demninger til massene. Det er mulig, men det er krevende, til dels farlig med faren for at det sklir ut, og klimaregnskapet ville blitt mye dårligere. Med det mener jeg avrenning fra massene, tilgangen på oksygen og en rekke betongkonstruksjoner som måtte bygges. Husk at dette skal ligge til evig tid, det skal ikke flyttes på, sier Fossum.

Vern av ressurser

Til slutt i vår samtale med Fossum, har han et lite hjertesukk. På lik linje som at man har naturvernområder, mener Fossum at det må settes av ressursvern-områder. Det vil si at man må kartlegge hvor ressursene ligger, se på kartet og avsette områder det ikke er lov til å bygge ned. Verden trenger mineraler, enten man liker det eller ei, og tiden vi er inne i nå viser hvor skummelt det kan være å basere seg på å kjøpe råstoffene fra andre kontinenter. Fossum har jobbet med Engebøprosjektet i 16 år, og dette blir den første gruven som åpnes i Norge på mange tiår. Han mener ikke at det er grunnlag for at det skal åpnes gruver overalt, men mener Norge bør være en solid leverandør av mineraler i fremtiden. Før Norge fant olje, var gruvevirksomheten et bærende element i Norge, så det er ikke nytt av mineraler skal tas opp av norsk grunn.

– Jeg tror vi har en fremtid med gruvenæring i Norge, men dette må begynne med en genuin politisk vilje. Det er enormt potensial i Norge, og slike industrier gir en masse ringvirkninger til også andre virksomheter. I tillegg har Norge mange naturlige fordeler med en lang kyst som bør gi gode prosjekter, sier Nordic Mining-sjefen.