VERDEN FØRSTE: I Bygg 22 er snart Verdens første KI-styrte sorteringsanlegg for husholdningsavfall klart.

Vekker internasjonal oppsikt

Publisert Sist oppdatert

Det har blitt investert store summer og det skal investeres enda mer i Bjorstaddalen Næring AS utenfor Skien. Datterselskapet under holdingselskapet Bjorstaddalen Avfallsanlegg AS driver med gjenvinning, deponi, mottak, sortering, omsortering og håndtering av avfall fra husholdninger og næringsvirksomheter.

Bjorstaddalen Næring AS satser på innovasjon i avfallshåndtering

Bjorstaddalen Næring AS utenfor Skien investerer tungt i teknologi for å bli ledende innen materialgjenvinning, med blant annet Norges første robotsorteringsanlegg for næringsavfall.

Selskapet planlegger å bli selvforsynt med strøm gjennom solpaneler og elektriske lastebiler, samtidig som de reduserer mengden avfall som sendes til brenning.


Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.

Drives godt

VIL GJENVINNE: Daglig leder Sindre Hauen, vil øke graden av gjenvinning og minske graden av deponering og brenning.

Eier er Skien kommune og det ledes av daglig leder Sindre Hauen. Det har gått med solid overskudd i flere år. I 2023 hadde Bjorstaddalen Næring AS inntekter på 141 millioner kroner. Årsresultatet endte på 14,7 millioner kroner.

 Startet med roboter

I 2021 åpnet Bjorstaddalen Næring AS i Skien Norges første robotsorteringsanlegg for næringsavfall. 

Målet er at selskapet skal bli ledende i landet på materialgjenvinning. Anlegget som det står i dag ble overtatt av dagens eiere i 2014. 

Det bygges fortsatt på området, blant annet skal det meste av avfallshåndtering snart skje under tak.

– Det er et av de største avfallsanleggene i Norge, det er 1,5 kilometer langt, forklarer Sindre Hauen.

Allerede plukker robotene ut 30 prosent feilsortert avfall fra husholdningsavfall som ellers hadde gått til brenning.

Nye maskiner

Anleggsmaskinene er sentrale i produksjonen. Maskinparken består av fem hjullastere, en dumper, en doser, en teleskoplaster, to beltegravere, tre kværner, tre materialhåndteringsmaskiner og seks lastebiler. 

En av de siste tilskuddene i maskinparken er Norges eneste Sennebogen 340G teleskoplaster og en stor avfallskvern fra Doppstadt, begge levert av Op System AS.

ENESTE I LANDET: Driftsleder, Kristoffer Hauen, foran Norges foreløpig eneste Sennebogen 340G teleskoplaster. Maskinene har faste førere, det utgjør en stor forskjell forklarer han.
STOR KVERN: En hurtiggående avfallskvern av typen Doppstadt AK 640K med belteunderstell, som også er den eneste i Norge.

Investeringene øker

HEAVY PICKER: Kristoffer viser en robotplukker som er inne til service. Denne tar 2400 plukk i timen.

Det vil bli investert mer her. I skrivende har de montert 2000 solpaneler på driftsbygningene og et garasjeanlegg med ladeinfrastruktur er planlagt. På full kapasitet skal anlegget produsere 700 til 800 kWt. 

Det vurderes også å supplere med steamanlegg og batterilagring. 

På sikt skal alle lastebilene byttes ut til å bli elektriske og lades med egenprodusert strøm. Han never blant annet Mercedes-Benz sine kommende elektriske lastebiler som interessante. Det er allerede kjøpt inn en elektrisk feiemaskin som skal gå internt.

– Hele Grenland vil være i manko på strøm med alle de kjempeprosjektene som kommer her, blant annet derfor vil vi bli selvforsynte, sier Sindre.

Så muligheter

Dette var opprinnelig et kommunalt deponi og så ble kommunen enig med seg selv om å gjøre det om til et aksjeselskap i 2104.

 – Då så jeg på muligheter for å gjenvinne mer i stedet for å deponere så mye, forklarer Sindre.

 Som eksempel blir treverk kvernet opp og sendt til produksjon av nye møbelplater, metallavfall blir sendt til smelting for å produsere nytt metall. Det samme gjelder plast. Det vil fortsatt bli deponert avfall her, men det kommer til å minke, legger han til. Nå er det mulig å gjenvinne mer av både industriavfall og husholdningsavfall med bedre sortering.

DEPONERING: Området er stort nok til å deponere i 70 år til, men det kan vare enda lenger fordi mengden deponeringsavfall minker ettersom sortering og gjenvinning øker.
RAMPER: Der biler skal lastes er det lagt opp gode lasteramper med riktig høyde. I snitt er det 150 lastebiler innom anlegget hver dag.

Bør sende mindre til brenning

Det brennes mye avfall i Norge og det kjøres mye avfall ut av landet for å brenne det der, blant annet i Sverige. Sindre mener det er en dårlig løsning og at vi burde gjenvinne mye mer. Anbudene på avfallshåndtering burde økes til åtte til 10 år, da kan aktørene investere i bedre teknologi.

3D TROMMEL: Denne trommelsikten tar ut 40 tonn grovavfall i timen og frigjorde to personer til å ta andre oppgaver.

– I dag er det pengene som rår over miljøet, kommenterer han.

 At han og selskapet er på rett vei, ser ut til å stemme bra. Nylig var det en delegasjon fra Australia for å se på hva de har fått til. 

Verdens første

De er snart klare for å sette i gang verdens første sorteringsanlegg for restavfallsposer og husholdningsavfall med kunstig intelligens. Anlegget har en plukkekapasitet på 20.000 plukk i timen, noe som på et år bli 20.000 tonn om systemet kjøres på ett skift.

 

Powered by Labrador CMS