Det har blitt investert store summer og det skal investeres
enda mer i Bjorstaddalen Næring AS utenfor Skien. Datterselskapet under holdingselskapet
Bjorstaddalen Avfallsanlegg AS driver med gjenvinning, deponi, mottak,
sortering, omsortering og håndtering av avfall fra husholdninger og
næringsvirksomheter.
Bjorstaddalen Næring AS satser på innovasjon i avfallshåndtering
Bjorstaddalen Næring AS utenfor Skien investerer tungt i teknologi for å bli ledende innen materialgjenvinning, med blant annet Norges første robotsorteringsanlegg for næringsavfall.
Selskapet planlegger å bli selvforsynt med strøm gjennom solpaneler og elektriske lastebiler, samtidig som de reduserer mengden avfall som sendes til brenning.
Oppsummeringen er generert av Labrador AI, men gjennomlest av en journalist.
Drives godt
VIL GJENVINNE: Daglig leder Sindre Hauen, vil øke graden av gjenvinning og minske graden av deponering og brenning.Fredrik Saugstad
Eier er Skien kommune og det ledes av daglig leder Sindre
Hauen. Det har gått med solid overskudd i flere år. I 2023 hadde Bjorstaddalen
Næring AS inntekter på 141 millioner kroner. Årsresultatet endte på 14,7
millioner kroner.
Annonse
Startet med roboter
I 2021 åpnet Bjorstaddalen Næring AS i Skien Norges første
robotsorteringsanlegg for næringsavfall.
Målet er at selskapet skal bli ledende
i landet på materialgjenvinning. Anlegget som det står i dag ble overtatt av
dagens eiere i 2014.
Det bygges fortsatt på området, blant annet skal det meste
av avfallshåndtering snart skje under tak.
– Det er et av de største avfallsanleggene i Norge, det er
1,5 kilometer langt, forklarer Sindre Hauen.
Allerede plukker robotene ut 30 prosent feilsortert avfall fra husholdningsavfall som ellers hadde gått til brenning.
Nye maskiner
Anleggsmaskinene er sentrale i produksjonen. Maskinparken
består av fem hjullastere, en dumper, en doser, en teleskoplaster, to
beltegravere, tre kværner, tre materialhåndteringsmaskiner og seks lastebiler.
En av de siste tilskuddene i maskinparken er Norges eneste Sennebogen 340G
teleskoplaster og en stor avfallskvern fra Doppstadt, begge levert av Op System
AS.
ENESTE I LANDET: Driftsleder, Kristoffer Hauen, foran Norges foreløpig eneste Sennebogen 340G teleskoplaster. Maskinene har faste førere, det utgjør en stor forskjell forklarer han.Fredrik Saugstad
STOR KVERN: En hurtiggående avfallskvern av typen Doppstadt AK 640K med belteunderstell, som også er den eneste i Norge.Fredrik Saugstad
Investeringene øker
HEAVY PICKER: Kristoffer viser en robotplukker som er inne til service. Denne tar 2400 plukk i timen.Fredrik Saugstad
Det vil bli investert mer her. I skrivende har de montert
2000 solpaneler på driftsbygningene og et garasjeanlegg med ladeinfrastruktur
er planlagt. På full kapasitet skal anlegget produsere 700 til 800 kWt.
Det
vurderes også å supplere med steamanlegg og batterilagring.
På sikt skal alle
lastebilene byttes ut til å bli elektriske og lades med egenprodusert strøm. Han
never blant annet Mercedes-Benz sine kommende elektriske lastebiler som
interessante. Det er allerede kjøpt inn en elektrisk feiemaskin som skal gå
internt.
– Hele Grenland vil være i manko på strøm med alle de
kjempeprosjektene som kommer her, blant annet derfor vil vi bli selvforsynte,
sier Sindre.
Så muligheter
Dette var opprinnelig et kommunalt deponi og så ble kommunen
enig med seg selv om å gjøre det om til et aksjeselskap i 2104.
– Då så jeg på muligheter for å gjenvinne mer i stedet for å
deponere så mye, forklarer Sindre.
Som eksempel blir treverk kvernet opp og sendt til
produksjon av nye møbelplater, metallavfall blir sendt til smelting for å
produsere nytt metall. Det samme gjelder plast. Det vil fortsatt bli deponert
avfall her, men det kommer til å minke, legger han til. Nå er det mulig å
gjenvinne mer av både industriavfall og husholdningsavfall med bedre sortering.
DEPONERING: Området er stort nok til å deponere i 70 år til, men det kan vare enda lenger fordi mengden deponeringsavfall minker ettersom sortering og gjenvinning øker.Fredrik Saugstad
RAMPER: Der biler skal lastes er det lagt opp gode lasteramper med riktig høyde. I snitt er det 150 lastebiler innom anlegget hver dag.Fredrik Saugstad
Bør sende mindre til brenning
Det brennes mye avfall i Norge og det kjøres mye avfall ut
av landet for å brenne det der, blant annet i Sverige. Sindre mener det er en
dårlig løsning og at vi burde gjenvinne mye mer. Anbudene på avfallshåndtering
burde økes til åtte til 10 år, da kan aktørene investere i bedre teknologi.
3D TROMMEL: Denne trommelsikten tar ut 40 tonn grovavfall i timen og frigjorde to personer til å ta andre oppgaver.Fredrik Saugstad
– I dag er det pengene som rår over miljøet, kommenterer
han.
At han og selskapet er på rett vei, ser ut til å stemme bra.
Nylig var det en delegasjon fra Australia for å se på hva de har fått til.
Verdens første
De er snart klare for å sette i
gang verdens første sorteringsanlegg for restavfallsposer og husholdningsavfall
med kunstig intelligens. Anlegget har en plukkekapasitet på 20.000 plukk i
timen, noe som på et år bli 20.000 tonn om systemet kjøres på ett skift.