Harald Eik AS flytter for Norges største
MASTEMYR / DRØBAK / HOLTER: Norges største maskinimportør har fått ny adresse og ringte en kjenning for å spørre om flyttehjelp.
Det kan være greit å spørre noen du kjenner om hjelp når du skal flytte, men om du er Norges største maskinimportør, kreves det forståelig nok litt mer. Volvo Maskin er allerede på plass i nye lokaler utenfor Drøbak og flyttinga startet i midten av oktober fra Mastemyr. At det ble tungtransportselskapet Harald Eik AS som fikk oppdraget med å flytte alt som går på maskinhenger er det nok flere årsaker til, erfaring og godt renommé kan fint vær to av dem.
Fire x Harald Eik
For da A&T kjørte inn Volvo Maskins lagerport denne dagen sto allerede fire biler fra Harald Eik AS lastet og klare med hver sin anleggsmaskin til sammen ca. 150 tonn Volvo-maskiner. Aller først i køen, selvsagt, en helt ny Volvo FH16 750 XXL 10x4, på sin jomfrutur om man ser bort fra testkjøring.
At alle fire bilene er samlet på et oppdrag, er faktisk første gangen
– At alle fire bilene er samlet på et oppdrag, er faktisk første gangen kommenterer Kjetil Eik, medeier og yrkessjåfør i Harald Eik AS.
Både han og broren Tor Eik kjører tungtransport i tillegg til at Tor styrer butikken. Med seg har de med Kevin Evjebråten og Gøran Nygård. Grunnlegger og faren Harald Eik (82) var også med på Volvo-flyttinga denne dagen, for han kjører fortsatt litt følgebil. Ut av porten rullet Volvoen først ut med tre stk. Scania følgende etter, for det har liksom alltid vært sånn i firmaet. En Volvo, resten Scania. Den eldste, en R73010x4 (men 8x4 denne dagen) er nå blitt 10 år og har gått 635.000 kilometer. Den andre røde er en tre år gammel 6x2 S650 og den eneste blå bilen i firmaet er en Scania 770S 6x4.
– Stort sett kjører vi et sted mellom 65.000 og 95.000 kilometer i året og det er mest lokalt nå. Før i tiden var det vanligere at man kjørte lengre, for eksempel var det vanlig at vi kjørte til Sverige og hentet maskiner hos Volvo, forteller Kjetil og Tor.
Jeg har hatt XXL én gang, og da måtte jeg ha det igjen,
En gang XXL …
Kjetil har ventet en stund på den nye bilen som er bygget hos Maur med unntak av den ene akselen som er montert i Finland. Og det måtte bli XXL-hytta får vi forklart.
– Jeg har hatt XXL én gang, og da måtte jeg ha det igjen, forklarer Kjetil.
– Vi får bilene bygget opp slik vi vil ha dem og er opptatt at funker til den hengeren bilen skal gå med og da blir det til at vi har de lenge, legger han til.
Det er visstnok enda en XXL-Volvo i bestilling som kommer på veien neste år en gang. Da får de en bil for mye, men det er mye som kan skje før den tid, hinter de om. I dag har de seks store faste kunder og drøye 50 mindre kunder og enda flere som bestiller i gang iblant.
På Eik-gården
Tilbake på Eik-gården i Holter ruller en sort Scania S650 inn med en av forsvarets nye Volvo L110H som skal leveres til Terningmoen.
– Flere skal oppover, men denne skal ikke leveres får på mandag sier Kjetil Eik som klatrer ned fra førerhytta.
Bilen ble kjøpt brukt i Alta med lav kilometer, interiør fra MP Truck Design og Kjetil som egentlig er Volvo-mann ser at forbruket er snillere enn på den gamle Volvoen som står i teltet.
– Den går jo en liter billigere på mila, forklarer han.
I teltet står den deltids pensjonerte Volvoen som de har kjøpt tilbake etter den har vært på tre andre eiere noen år. Bilen er i god stand.
– De fleste av Volvos eldre XXL er nok gått på eksport, tror Kjetil, men denne skal få bli her.
A&T får servert fredagskaffe og bakst i en varm kontorbrakke. Brødrene Eik forteller om historien som lett kunne fylt en god bok.
80-åra
Familien Eik har flyttet mye for maskinimportørene opp igjennom fra 80-tallet. Volvo Maskin er en av de store faste kundene og er den de har kjørt for lengst. Bestefar og faren Harald har drevet med dosere og gravere siden 60-tallet. Harald tok tungbillappen når han var i 40-åra og den første lastebilen de skaffet seg var en Scania 143 tungtrekker med fireaksla henger.
-Det var jo ikke uttrekk på hengeren en gang da, det er enklere i dag, kommenterer Kjetil.
Etter at den siste doseren ble solgt i 2006 dreide alt seg om tungtransport. Harald kjørte frem til 2014 og følgebil etter det. Kjetil kjørte doser i flere og den egentlige grunnen til at han endte opp med å kjøre tungtrekker er naboen hans. Jan Haugerud (69) kjørte for Volvo Maskin i som på den tiden hadde egen tungtrekker. Vi er fortsatt på 80-tallet og Jan har jobbet for Volvo Maskin i 50 år.
– Hver gang jeg så bilen hans kom kjørende hjem synes jeg det så fint ut ja, smiler Kjetil.
På den tiden kjørte man mye langt og det var vanlig at maskinene ble hentet i Eskilstuna og fraktet til Mastemyr. – Man kjørte egentlig så mye man rakk, minnes Tor.
De lange turene
Det har alltid dreid seg om å flytte maskiner på åpne hengere. Harald kjørte Michigan-hjullaster til Kolahalvøya (som A&T laget reportasje på i 1992) og brødrene Eik har kjørt mye på Europa, men også turene i Norge var lengre før. I løpet av en sommer hadde de 12 turer til Troms og Finnmark med maskiner. Nå blir det stort sett kjørt direkte til avdelingene lokalt fra fabrikken. Eik-bilene har kjørt for de fleste store maskinimportørene, men også for Veidekke og Statnett. Tor var innleid hos Statnett Transport i over 20 år fra 1998. Særlig husker han en trafo som skulle fraktes opp til nye Sogndal trafostasjon 700 meter over havet.
– Det har blitt mange trafoer og det er fantastisk moro å ha vært med på, forteller Tor.
Egne påbygg
Den ene Volvoen de hadde gjorde Tor påbygget på selv her på gården.
– Med ferskt fagbrev innen landbruksmekanikk satte jeg i gang med å sveise og montere forklarer Tor.
De lagde overramme og sveiset på svingskive-flytt og femteaksel-fester og monterte femteaksel i tillegg til å montere aluminium-skapet de hadde bestilt etter egne tegninger. Det var jo ingen dokumentasjon som kreves i dag. – Men påbygget holdt hele bilens levetid uten problemer det, forklarer Tor.
Dagens påbygg
Påbyggene på dagens biler er gjort på Maur (den siste Volvoen), Scania i Kongsvinger, Stiholt og en er bygget av Istrail i Polen. For en del år siden ble de fleste tungtrekkerne laget hos Vang, men de ga seg med å bygge tungtrekkere der i 2016. Bilene til Eik som har femte aksling får disse montert i Finland hos VTA. Det gjelder også på den nye Volvoen til Kjetil selv om akslingen er levert av Volvo Trucks.
Kortere frister
Du bør nærmest ha lastebilvedlikehold som hobby
Å kjøre tungtransport er det mange som synes ser spennende og tøft ut. Det er nok av interesserte som har lyst til å kjøre for oss, forteller brødrene. Men de er ute etter de riktige folka. Jobben er utpreget uforutsigbar i forhold til arbeidstid og det har blitt stadig kortere frister og mer tidspress. I tillegg bør du nærmest ha lastebilvedlikehold som hobby mener de. Og ikke minst, det er dyrt og tungt utstyr som skal transporteres. Det er fort gjort å skade bil og maskin. Sånn apropos nevner de at en Vang-henger (en fireaksla jumbo slik de vil ha) koster ca. 2,7 millioner kroner nå. En tungtrekker ender ofte på det dobbelte av en vanlig trekkvogn.
Roligere
Eik-brødrene merker at det er mindre store maskiner som skal flyttes nå. Markedet er nok litt roligere og det kjøres litt mer til eksport, blant annet til kaia i Halden eller Brevik. De merker også at entreprenørene har en del å gjøre, blant annet flytter de mye for Nordby Maskin som har base i nabolaget.
Yrkesstoltheten
Vi ble født inn i dette og vi er stolte av det vi har drevet med
Eik-gården måler 150 mål men marka er for lengst forpaktet vekk etter lastebilinteressen tok fullstendig overhånd. I dag er dette basen til Harald Eik AS og det er jo greit med stor gårdsplass når man driver med dette. Det er ikke godt å si hvor lenge man skal holde på. Markedet bestemmer jo litt.
– Men vi har hatt jevnt over bra med oppdrag i det siste, forteller de.
En krokbil har vært leid for å lette på trykket med å ta med skuffer og utstyr til maskinene om de vier over 50 tonn. Akkurat det har blitt strengt, for før kunne man ta en telefon til veivesenet og spørre om det gikk greit. Bøtene i dag ligger på mellom 4500 og 6500 per tonn, så det går ikke å slurve med sånt og her ligger det også en del yrkesstolthet.
– Vi ble født inn i dette og vi er stolte av det vi har drevet med, avslutter brødene Eik.
