- Når vinterens første snø kommer er jeg i mitt ess

- Så lenge jeg husker, har jeg vært interessert i biler. Jo større de var desto mer spennende var de for meg, forteller polske Karolina Plecha (34 år).

Men hun valgte ikke å bli yrkessjåfør med en gang. Først utdannet hun seg i fysikk og astronomi. Etter studiet jobbet hun på et kontor, og drev blant annet med markedsføring.

- Men hver eneste gang da jeg hørte at noe måtte fraktes med kassebilen, var jeg den første som tok opp hånda. Jeg ville rett og slett ut fra kontoret og kjøre, sier Karolina.

Uten en plan for karriereskifte, bestemte Karolina seg i 2016 for å ta kurs for førerkort klasse C og CE. Først og fremst fordi hun hadde lyst på det, men også fordi hun tenkte at å ha et praktisk yrke gir jobbgaranti.

- Rørleggere, elektrikere og yrkessjåfører som er gode i det de driver med, kommer til å finne jobb nesten overalt i verden, sier hun.

Ville ikke sitte bak skrivebordet

Mens Karolina tok kurset, nærmet hennes arbeidskontrakt seg slutten. Hun søkte ikke bare på kontorjobber den gangen. Blant hennes søknader var stillinger som nordlysguide i Norge, hvor hun tidligere hadde vært for å se nordlyset. Da hun fikk jobben i Tromsø, hadde hun bare to uker på å komme seg dit, og måtte avbryte kurset.

Karolina hadde en plan om å jobbe i Tromsø i tre måneder, men hun liker seg så godt i Norge at hun fortsatt bor i Tromsø, seks år senere.

- Etter at jeg reiste til Norge, kjente jeg ganske fort at jeg ikke vil tilbake til skrivebordet og sitte mellom de samme fire veggene dag etter dag, ler Karolina.

Men å være nordlysguide var ikke hennes drømmejobb heller. Etter hvert ble det tydelig for henne at hun burde fullføre lastebilsjåførutdanningen.

- En av de største utfordringene i turistfirmaet, hvor jeg jobbet, var å finne en ledig sjåfør som kunne kjøre minibuss eller buss. Flere ganger måtte vi ringe for å finne sjåfører. Noen ganger, etter desperat leting etter en ledig sjåfør, måtte vi kontakte taxi, forteller Karolina.

I 2018 dro hun tilbake til Warszawa, ikke bare for å fullføre kurset, men også for å ta klasse D, og alt som trengs for å frakte både varer og mennesker.

Med nye kvalifikasjoner i boks, jobbet Karolina som sjåfør i sin tredje nordlyssesong i turistfirmaet. Det passet henne godt, så rett etter sesongslutt begynte hun å søke jobb som lastebilsjåfør.

Alt var nytt

Som nyutdannet sjåfør ble hun invitert på intervju i Posten, hvor hun blant annet fikk spørsmål om erfaring fra å kjøre lastebiler. Hun svarte ærlig at hun kun hadde 60 timer fra kurset i Polen.

- Jeg kunne ikke engang si at jeg vet hvordan man kjører lastebiler på polske veier. Jeg tok utdanningen i Warszawa. På byens veier kjørte jeg DAF-lastebil, som er lav og liten. Det er vanskelig å sammenligne mine kjøretimer med det som ventet på meg i Nord-Norge, sier Karolina. Men hun fikk jobben.

Hennes første arbeidsoppgaver var å levere og hente post til og fra postkontorer noen timer fra Tromsø. En rute tok cirka 15 timer. Karolina begynte med å kjøre med en kollega ved siden av.

- Jeg startet med å kjøre en semitrailer. Første dag satt jeg som passasjer og fikk opplæring, andre dag byttet vi plasser. Det var første gang i mitt liv jeg kjørte et så stort kjøretøy. Alt var mye høyere og større enn jeg var vant til, og jeg måtte bli vant til hvor mye plass jeg tok på veien, husker hun og forteller at været ikke var på hennes side.

Det var frost og på hennes første dag bak rattet, måtte hun lære seg hva som må gjøres når semitraileren sklir på veien.

- Jeg hadde nesten hjertestans der, men jeg klarte det. Jeg må si at det ikke bare var én sånn situasjon den dagen. På slutten av den dagen hørte jeg fra min kollega at jeg klarte meg bra på veien, sier Karolina.

I seks uker kjørte hun med kollegaen ved siden av. Det gikk greit, så hun fikk jobbe selvstendig. Starten var ingen dans på roser.

- For tre år siden var det en tung, ustabil vinter i Nord-Norge. På samme dag kunne jeg kjøre i -10 grader, på løs snø, i sludd, underkjølt regn og frost. Min sjef sjekket på GPS-en at jeg beveget meg fremover, sier Karolina.

Etter den vinteren som vikar fortsatte hun å jobbe i Posten, men i Bring, hvor hun kjører containerbiler.

Å kjøre på vinteren er mest spennende

Når det i Tromsø er temperatur rundt 0 grader og det på dashbordet kommer advarsel om at hjulene sklir, er sjåføren spent.

- Jeg vet at veien ikke blir kjedelig i det hele tatt. Bak neste sving kan det plutselig være svart is og jeg må være veldig fokusert. Men det beste som finnes er vinterens første snø. Da føler jeg meg som i et eventyr, sier Karolina entusiastisk.

- I Nord-Norge er det bare fire kvinner som kjører containerbiler, men det har ingenting med kjønn å gjøre. Jeg vet om menn som kjørte to ganger fra Tromsø til Narvik og nektet å gjøre det igjen. Her er veiforholdene ofte krevende, og det finnes ikke så mange sjåfører som liker å kjøre her, sier Karolina, og forklarer at sjåføren hele tiden må være fokusert - i flere timer.

Noen ganger har Karolina utsatt å kjøre på grunn av dårlige kjøreforhold, andre ganger kjører hun i kolonne etter brøytebil. Men ifølge henne er det mest krevende når det er dårlig sikt på grunn av tett snøvær, og i tillegg elg og reinsdyr dukker opp ved siden av veien. Høyt på hennes liste over utfordringer på veien er også utenlandske bobiler.

- Flere turister forstår ikke at det i Nord-Norge ikke finnes en alternativ motorvei, og blokkerer veien når de stopper på veien for å ta bilder.

Det er ikke en jobb for alle

Karolina kjører 13-15 timer daglig, og hennes jobb starter klokka 17.

- Det er ikke en jobb for alle. Sjåfører må være forberedt på alt mulig vær, ikke få panikk når bilen sklir, være fokusert hele tiden, og kunne sette på kjetting, ramser sjåføren opp.

Hun observerer at mange utenlandske sjåfører ikke vet hvordan de bør kjøre i Nord-Norge.

- De har vinterdekk, men ikke piggdekk, og de vet ikke at i noen situasjoner må de bruke kjetting. Et annet problem er at tunge, toakslede kjøretøy ikke klarer seg så bra på vinterveier. I tillegg vet ikke mange sjåfører, som er vant til å kjøre på ganske flate veier, at de må ha nok fart før motbakker. Det er også mangel på kunnskap om hvordan varer bør plasseres riktig i container eller tilhenger.

Derfor hjelper Karolina gjerne andre sjåfører. Hun er aktiv på forum for yrkessjåfører. I tillegg har hun egen blogg, konto på Instagram og TikTok. Flere ganger viste det seg at noe som er helt vanlig for henne er spennende for de andre. Mange ganger skrev andre sjåfører til henne og spurte om veier, været, hvordan forberede seg for å kjøre i Norge og hvordan er det i Norge med dusjtilgang.

I Norge er det spennende og trygt

Karolina kan ikke tenke seg å jobbe utenfor Norge. Hun ramser opp flere grunner til det. Først og fremst er det for varmt for henne i mange europeiske land. Hun må ha en skikkelig vinter. I tillegg vil hun at jobben skal være spennende, og veier på kontinentet synes hun er kjedelige.

Karolina kjenner flere kvinnelige sjåfører som kjører utenfor Norge. De fortalte henne hvordan de sikrer seg:

- Jeg hørte om mange tiltak som de bruker. For meg er det utenkelig i Nord-Norge. Her føler jeg meg trygg. Når jeg vil sove så gjør jeg det uten å tenke på forskjellige blokkeringer av døra osv. Her det er større sjanse at elg kan forstyrre meg enn noen andre, sier Karolina.

Hun roser norske yrkessjåfører. De deler gjerne informasjon om veier, tar gjerne en prat og er hjelpsomme. Hvis det skjer noe på veien, stopper alle for å sjekke om noen trenger hjelp.

I fjor, da det var så sterk vind at tromsøværinger ble anbefalt å holde seg inne, var Karolina på jobb. Containerbilen havnet i ei snøfonn. Hun ringte for hjelp og fikk beskjed at den kunne komme om fire timer. Det var midt på natta, så hun ville bruke ventetiden på å sove. Det var imidlertid umulig fordi mange yrkessjåfører stoppet for å sjekke om det gikk bra med henne. På slutten skrev hun «OK» med store bokstaver på vinduet for å få sove i fred.

- Sjåfører som jobber i Norge ser ikke rart på meg fordi jeg er en kvinne som kjører lastebil. Men dessverre synes mange menn i andre land at kvinner ikke bør kjøre tunge kjøretøy, men være hjemme med barna, sier Karolina.

Hun understreker at denne holdningen er i ferd med å endre seg - sakte. I Polen finnes en del kvinner som jobber som yrkessjåfører. Likevel kjører de stort sett sammen med andre, eller på korte ruter nær sitt bosted.

Skjer noe spennende hver dag

Karolina vil fortsette å jobbe som sjåfør, men har ikke helt glemt astronomi. På sosiale medier deler hun ikke bare informasjon om sjåføryrket og Norge, men viser også norsk natur, spesielt nordlyset. Det er hennes store interesse, og hun tar gjerne med seg kamera og fotoutstyr på jobb.

Hun sjekker før hun starter å kjøre hvor det er sannsynlig å se nordlys, og planlegger pauser for å ta nordlysbilder. Når nordlyssesongen er ferdig, klager hun ikke:

- Hver dag på veien opplever jeg noe nytt. En dag er det tåke i en dal, andre dag vakre skyer, tredje dag sol på fjellene. Nord-Norge har utrolig natur og den forandrer seg hele tiden. Jeg kjeder meg aldri.