Vi opplever stadig at det kommer kjente og ukjente bort for å spørre om bilene vi kjører, da de ofte er nye og ukjente for folk flest. Toyota Hilux er i så måte intet unntak, og vi har knapt parkert en eneste gang uten at noen har kommet med spørsmål om bilen. Den fremstår som en helt ny bil, og når det kommer til popularitet, er det ingen andre merker som er i nærheten av å ha solgt like mange pickuper i Norge som Toyota har gjort de siste 20 årene. Hilux har nemlig hatt en markedsandel oppunder 30% i årene 2000 til 2020. Dermed er det naturlig at bilen har en stor tilhengerskare.

Nytt stilig ansikt

Utvendig har bilen fått et stort løft i frontpartiet, noe som gjør at den fremstår som mer maskulin og mye tøffere i våre øyne. Testbilen er i tillegg i utstyrsgraden SR + Invincible X som har «skjerm-bredere» og en ekstra innramming av fronten, samt stigtrinn for å nevne noe. Det gjør at bilen også er noen cm bredere enn en «standard» Hilux.

Innvendig finner vi ikke de store visuelle oppdateringene, men det er et lett modifisert design på instrumentpanelet. En ny 8 tommers skjerm på toppen av midtkonsollen har fått flere fysiske knapper enn den tidligere skjermen hadde. Det nye infotainment-systemet har bedre integrasjon med Apple Carplay og Android Auto. Bilen er utstyrt med en Wifi-boks, og det er mulig å laste ned en MyT Toyota app og knytte kontakt med bilen gjennom smarttelefonen. Det er også en ny høyttalerpakke med ni høyttalere og en 800 W forsterker.

Fordelen med den nye skjermen er at det er enklere å bruke fysiske knapper under kjøring. Systemet er greit i bruk, både med Apple Carplay og uten å koble telefonen opp med ledning.

Bilen vi testet var topputstyrt med Invincible Grade som har innbydende skinnseter og «nøkkelfri» åpning og låsing.

De viktigste nyhetene

Det er først når vi kryper under skallet vi finner de virkelig store og viktige nyhetene. Det er en helt ny 2,8-liters motor på programmet, i tillegg til den kjente 2,4-literen som har fått noen oppgraderinger, blant annet for å tilfredsstille Euro 6d-kravene.

Den nye 2,8-literen yter 204 hk og har et dreiemoment på 500 Nm med automatgirkasse. I kombinasjon med manuell girkasse er det maksimale dreiemomentet på 420 Nm. Akselerasjonen er blitt 2,1 sekunder raskere, og 0-100 kan nå gjøres unna på 10,7 sekunder opplyser Toyota.

Understellet er også jobbet med, og spesielt styring og fjæring er merkbart bedre. Vi finner bilen meget retningsstabil og den har en behagelig styrerespons. Et av ankepunktene mot Hilux har vært fjæringen på bakakselen som har vært litt for stiv under tomkjøring. Dette er det nå gjort noe med, og under normal tomkjøring og passeringer av fartsdumper, har vi ingenting å utsette. De tidligere «hestesparkene» er helt borte. De eneste tilfellene hvor vi kjenner at bilen er noe stiv i fjæringen, er når vi passerer hull i asfalten, men hvilken bil klarer den typen påkjenning uten å varsle at dette liker jeg ikke?

At Hilux igjen også kan trekke 3,5-tonns tilhengere er viktig for mange typiske pickup-kunder.

Forbruk og kjøreopplevelse

Vi finner oss godt til rette i førersetet. Her er det enkelt og greit å få oversikt over både informasjon og kontrollknapper. Knappefunksjonene på rattet går det raskt å sette seg inn i, og det er ikke en masse undersider på dashbord-skjermen som vi kan rote oss helt borti. For offroad-kjøring finner vi en liten smidig funksjon som viser retningen på forhjulene.

Hilux har ett oppgitt forbruk etter den nye og strengere WLTP-normen på 0,95 l/mil under blandet kjøring. Vi kjørte vår testrunde med en last på planet, som neppe var optimal for luftmotstanden, med et forbruk på 0,87 l/mil. Dette finner vi lovende ettersom motoren kun hadde gått drøyt 2000 kilometer da vi hentet bilen, og dermed enda ikke var ferdig innkjørt.

Som nevnt mener vi bilen er god på landeveien, styringen er stabil og god med meget god retningsstabilitet. I motsetning til mange av konkurrentene, finner vi filvarslingssystemet humant og det var ikke på noe tidspunkt i våre tanker å slå det av slik som vi har opplevd med enkelte slike systemer. Under akselerasjon er det litt mye støy ifra motoren, men under kjøring i landeveistempo er bilen stille og fin. Under lovlig norsk maksimal motorveishastighet, viser turtelleren ca. 1800 omdreininger i 6. gir, altså i nedre del av turtallsområdet med maksimalt moment.

Planet

Testbilen var utstyrt med både bøyle og rulledeksel. Det gjorde at vi måtte fjerne den øverste karmen på pallen vi benytter som vekt under testen, for å få denne langt nok frem for å lukke baklemmen. Det sitter fire sikringspunkter litt opp i hvert hjørne av planet. De fremste slet vi med å rekke frem til, og måtte klatre opp på hjulet for å føle oss frem for å få sikret lasten. Dersom du ofte kjører last med pallestørrelse, ville vi derfor anbefale å sjekke om det finnes andre plan-rulledeksler som bygger mindre (30 cm), alternativt droppe dette for å få enklere lasting.

Når det gjelder sikringsøyne ville vi foretrukket noen festepunkter nærmere gulvet slik at det er mulig å sikre lav last, for eksempel sponplater eller planker.