Strør med resirkulert sand/grus

- Når vi har vasket strøsanden, sitter vi faktisk igjen med et sterkere produkt som er bedre tilpasset som strøsand enn tidligere fordi finstoffene er fjernet, sier Thomas Jølstad Henriksen, daglig leder i Nes Miljøpark.

Publisert

Vinteren er her, og flere titusentalls tonn strøsand/-grus skal de neste månedene sørge for trygge veier, fortau og sykkelstier landet over. For første gang skal Bærum kommune nå gjenbruke grusen fra vårfeiingen. I høst er nemlig oppsopet fra fjorårets sesong blitt renset for avfall og miljøfarlige stoffer, og ligger klart til strøing på kommunens lager.

- Strøsand har tidligere vært en utfordring for kommunen nå det kommer til endt vintersesong, fordi massene som ligger igjen på veiene inneholder en del miljøfarlige stoffer. At vi nå har funnet en løsning som lar oss bruke dette om igjen, gir kommunen store gevinster, sier Christian Strandenæs, tjenesteleder for vei og trafikk i Bærum kommune.

Han legger spesielt vekt på utnyttelsen av transport som både leverer rene produkter og tar med seg den forurensede strøsanden tilbake, samt gjenbruksverdien som særlig viktig.

- Bærum kommune har en bærekraftsstrategi med uttalte klimamål som dette kan bidra til å oppnå. Og for beboerne er det en stor miljøgevinst at dette både støver mindre, og gjør at vi unngår inngrep i pukk- og grusverk for å hente ut ny strøsand, sier han.

Gir bedre luftkvalitet

Strøsand som etter hver vintersesong dumpes i deponier, er verdt millioner av kroner. Den korte levetiden steinen gis fører dessuten til at det til stadighet gjøres nye inngrep i naturen for å hente ut ny strøsand – uten forsøk på å gjenbruke det som allerede er tatt inn i kretsløpet.

- Det er i dag bare tre kommuner i Norge som gjenvinner strøsanden, og det er synd. Strøsand er nemlig noe av det mest effektive å gjenvinne for oss. Foruten å unngå å fylle opp norske deponier, unngår vi ytterligere inngrep i naturen for å hente ut stein. Gjenvinningsproduktene er også ofte av bedre kvalitet. Deler av steinene som strøs på veiene blir knust til støv, men er de sterke nok, bør de brukes på nytt. Når vi har vasket strøsanden, sitter vi faktisk igjen med et sterkere produkt som er bedre tilpasset som strøsand enn tidligere fordi finstoffene er fjernet. Når den brukes på nytt neste vinter, vil den støve mindre og dermed også bidra til å få ned luftforurensningen på vinterstid, sier Thomas Jølstad Henriksen, daglig leder i Nes Miljøpark.

- Transportøkonomiske gevinster oppnår vi også ved at lastebilene som ankommer anlegget faktisk også tar med seg rene masser ut av Miljøparken og tilbake til samfunnet igjen. Dette er derfor et godt eksempel på gjennomføring av nasjonale mål om sirkulær økonomi som utnytter ressursene bedre. Prinsippet om økt gjenvinning i kombinasjon med et redusert klimaavtrykk har aldri før vært løst ved noe deponi på Østlandet. Løsningen er ikke bare bra for miljøet, men er også lønnsom butikk gjennom reduserte transportkostnader, som kommer kunden til gode, sier han videre.

Håper flere kommuner følger etter

AF Gruppen, Nes kommune og Gunnar Holth Grusforretning har etablert den første miljøparken for gjenvinning av forurenset masse på Østlandet. Miljøparken bidrar i dag til gjenvinning av masser som ellers ville havnet i tradisjonelle deponier – slik som grusen som strøs på fortauene, pukk og masser fra utbyggings- og riveprosjekter.

Renseteknologien har fått stor oppmerksomhet både i Norge og internasjonalt, og i 2017 ble Miljøparken nominert til Byggenæringens Innovasjonspris for sitt bidrag til en mer bærekraftig byggenæring. Miljøparken er også tidligere omtalt som en fremtidig løsning for gjenbruk av strøsand i hovedstaden.

Miljøparken greier i gjennomsnitt å rense inntil 80 prosent av massene ved å fjerne eksempelvis bremsestøv fra biler, løv, plast, ispinner og annet som folk slenger fra seg. Vaskeanlegget er stort og har kapasitet til å rense alt av strøsand for hele Østlandet.

- Vi berømmer Bærum kommune for å ha satt gjenvinning og ombruk av slike masser på agendaen, og for å ta et tydelig samfunnsansvar. Stein er en ikke-fornybar ressurs som vi alle har et ansvar for å bevare og sikre for fremtidige generasjoner, og de samfunnsmessige gevinstene er store. Vi håper at flere lar seg inspirere av Bærum kommune og følger etter, sier Henriksen.