AT.JOBBER | Stillingsmarked
Norges første energivegg på plass
BYGGEGROPA: Det som graves ut for å gi et bygg stødig grunn, kan samtidig gjøres om til et varmeanlegg som varer i over 100 år.
Bygningsfundamenter kan utstyres med rørsløyfer som henter varme fra grunnen om vinteren og lagrer overskuddsvarme om sommeren. Prinsippet kalles energi-geostrukturer, og teknologien er nå tatt i bruk i Norge for første gang, skriver Norges Geotekniske Institutt (NGI).
– I praksis fungerer det som et sesonglager for varmeenergi. Vi lagrer varme i grunnen om sommeren og henter den ut igjen når oppvarmingsbehovet er størst om vinteren, sier Habibollah Sadeghi, prosjektingeniør ved NGI.
For hver del strøm som tilføres varmepumpen, kan systemet gi fire til fem deler varme tilbake.
Ny skjøt løste norsk utfordring
I Norge brukes ofte prefabrikkerte betongpæler som skjøtes i segmenter. Det har gjort det vanskelig å føre rør gjennom pælene uten lekkasje eller svekket styrke. Gjennom sitt doktorgradsarbeid ved NTNU utviklet Sadeghi en ny type skjøt som løser problemet, og som holder tett selv i kvikkleire.
Merkostnaden for å gjøre en vanlig betongpæl om til en energikilde er oppgitt til rundt 20 prosent, sammenlignet med tradisjonell bergvarme der energibrønner kan koste opp mot 200.000 kroner per stykk.
Norges første energivegg
Ved byggingen av Campus Ullevål i Oslo, som skal huse forskningsinstitutter som NGI, NIVA og CICERO, er Norges første energivegg installert. Stålveggene rundt byggegropen er utstyrt med over 2100 meter kollektorrør, med mål om å lagre og gjenbruke 250.000 kWh varme årlig. Anlegget ventes å være i normal drift fra midten av 2026.
– Dersom man venter med å integrere kollektorrørene, er muligheten tapt. Det er umulig å etterinstallere i et ferdig fundament, sier Sadeghi.
