– Vi opplever stor interesse blant entreprenørene for de nye
kontraktene. Prosessen er mer krevende, men vi ser et stort engasjement for å
bidra med gode løsninger, sier prosjektleder Bjørn Inge Holter i Statens
vegvesen.
I tillegg til pris, må entreprenørene blant annet konkurrere
om å ha gode opplegg for vinterdrift og beredskap, inspeksjoner av vegnettet og
miljøhensyn ved salting. I tillegg skal CO2-kutt vektes med 30 prosent.
Ikke bare pris
De to nye kontraktene i Innlandet gjelder drift av riksveinettet
i perioden 1. september 2025 og fem år framover.
Konkurransen gjennomføres i to trinn. I august går fristen
ut for å melde interesse for å bli med i anbudskonkurransen. Deretter inviteres
leverandørene til å komme med et første tilbud. Deretter foretar Statens
vegvesen en evaluering og inviterer tre til fire entreprenørene til
forhandlinger.
Etter planen skal kontraktene undertegnes i januar 2025.
– Ved å vektlegge flere kriterier enn pris, får både
samfunnet og den enkelte trafikant mer igjen for pengene. Vi ønsker å utfordre
entreprenørene til å bruke sin kompetanse og kreativitet til å tenke nytt, sier
Bjørn Inge Holter.
Utvikling av kontraktsformer
Tradisjonelt har veidriftskontraktene blitt tildelt basert
på laveste pris, når kvalitetskravene er oppfylt. Fra 2021 har Statens vegvesen
vektet andre kriterier i enkelte kontrakter. Hallingdal og Valdres var først ut
med å belønne CO2-kutt.
I 2022 var også arbeidsmiljø en del av vektingen i
kontrakten for Gjøvikområdet og Romerike.
I 2023 tok Statens vegvesen for første gang i bruk
anskaffelsesprosedyren konkurranse med forhandlinger ved tildeling av
driftskontrakter. I tillegg til pris måtte entreprenørene i Vestfold og
Telemark øst konkurrere om CO2-utslipp og gode løsninger for vinterdrift.
Den andre veidriftskontrakten med forhandlinger trer i kraft
1. september i år, og omfatter Agder og Telemark vest.
Flere kontrakter i 2025
Heretter vil alle nye veidriftskontrakter være basert på
forhandlinger. Fra i år er det også et krav om at klima skal vektes ved alle
offentlige anskaffelser, og dette er allerede innført i flere kontrakter.
Statens vegvesen har som mål å redusere klimagassutslippene
fra sine aktiviteter med 55 prosent innen 2030. Innen asfaltering er
CO2-utslippene redusert med 47 prosent fra 2020 til 2024, og her er målet 70
prosents reduksjon innen 2030.
I tillegg til de to i Innlandet, skal det lyses ut veidriftskontrakter
for Trøndelag sør og nord og for Salten i Nordland for perioden fra 2025 til
2030. Disse annonseres til høsten, og også her vil det være konkurranse med
forhandlinger.
Detaljer om kontraktene
Kontraktene omfatter blant annet vinterdrift,
trafikkberedskap og enkelte vedlikeholdsoppgaver på riksvegnettet.
Veidriftskontrakten for Hedmark omfatter riks- og
europaveger i Rennebu, Tynset, Alvdal, Rendalen, Stor-Elvdal, Åmot, Elverum,
Trysil, Løten, Stange, Hamar, Våler, Åsnes, Grue, Kongsvinger og Eidskog
kommuner.
Fristen for første trinn i konkurransen er 8. august.
Kontrakten for Gudbrandsdalen omfatter tilsvarende oppgaver
i Lillehammer, Øyer, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron, Sel, Dovre, Oppdal, Skjåk,
Lom og Vågå kommuner.
Fristen for første trinn i konkurransen er 15. august.
