Malvin, dumperen virker OK den
Husker du denne saken der Martin Schanche sjekket en Euclid tipptruck i A&T nummer 4, 2001? Den er skrevet av Bjørn Eilert Eriksen.
Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.
Da Martin Schanche ble spurt om han kunne ta en liten titt på to nye Euclid 65-tonns dumptrucker som skulle til Elkems kvartsittbrudd i Austertana i Finnmark, hvor han vokste opp, var han ikke vanskelig å be. Drøbak-Martin rykket sporenstreks ut med sin nye Opel til Bilia Maskin på Mastemyr, og etter å ha fått koblet dumperen ut av sikkerhets-bremsesystemet ble det et par raske runder på plassen med etterfølgende beskjed til entreprenørhøvdingen hos Leonhard Nilsen og Sønner A/S: - Malvin, dumperen virker OK den!
Bakgrunnen for dumperbestillingen fra Nordlands-entreprenøren var beste anbud og 5-årskontrakt i det kjente kvartsittbruddet. Etter solid drift i tre entreprenørperioder for Martins kamerat, Arne Pettersen, vippet Veidekke han av tronen og har drevet bruddet de siste seks årene. Etter en ny anbudsrunde nå kom Leonhard Nilsen & Sønner A/S best ut. Exit Veidekke, for de neste fem årene skal Nordlands-entreprenøren stå for driften, og det med ledelse av lommekjente Odd Einar Utsi som har vært sentral i bruddet under alle tre entreprenørene.
Blank i øynene
I et år var Martin Schanche fast spaltist i Anlegg&Transport hvor han berettet om sine erfaringer både som lastebil- og maskinfører. Gjensynet med 65-tonneren gjorde han et øyeblikk «anleggsblank» i øynene, for han ble minnet om en dumperepisode fra midten av 70-tallet.
- Jeg hadde masseforflytningskontrakt på Svartevannsdammen på hånden dersom jeg kunne skaffe dumptrucker. I Tyskland hadde jeg sett på to Terex 50-tonnere, fine maskiner, men jeg manglet noen kroner og jobbet med sluttfinansieringen.
Da det gikk i orden, ringte jeg opprømt og lykkelig til Tyskland, men ble lang i maska da jeg fikk vite at maskinene var solgt dagen før. Hadde jeg fått dumpertransporten den gangen, ville jeg trolig fortsatt ha vært i anleggsbransjen, mener Mr. Rally-Cross som er i full gang med å forberede en ny sesong. Etter en rask titt i siste A&T, og med adresse til både Scanias turbocompound og Bilias forestående truck-leveranse, fornekter den gode Martin seg ikke: - Hvis du ønsker å se virkelig «high-tech», får du ta turen til verkstedet i Drøbak.
Invitasjonen har gått videre til vår tekniske redaktør, Ingebrigt Vaagland, og vi blir ikke forbauset dersom det dukker opp nye Martin-historier i A&T.
Martins siste hilsen til den nye entreprenøren i kvartsittbruddet er: - La det bli igjen noen skalker på toppen for gammelt vennskaps skyld. Da Arne og jeg var guttunger, var det der vi plukket måsegg!
Euclid R65D-dumperen
Det er et år siden Euclid presenterte D-serien i 65-tonns versjon. Maskinen hos Bilia var utstyrt med gummikasse av velkjent Skega-patent, nå solgt til Dunlop og markedsført som Duratray. De som kjenner kvartsitten i Austertana vet at den sliter «djevelsk» på stålet i dumperkassa, og derfor velges ofte gummikasse-løsningen.
Dumperen har byttet ut sin tradisjonelle Cummins med en 12-sylindret motor fra Detroit Diesel, turboladet med intercooling og med en effekt på 567 kW (760 hk). Maskinvekten er 42,8 tonn og lastekapasiteten 65,5 tonn, totalt 108,3 tonn. Med strøket mål tar lastekassa 27,4 m3, toppet 35,1 m3.
At bremsene er kritisk punkt for en dumper som skal operere i den stupbratte anleggsveien fra bruddet oppe i fjellet til knuseren rett over fjordnivå, er hevet over enhver tvil. Euclid-løsningen med hydraulisk retarder i transmisjonen, viste seg å være god i Arne Pettersen-epoken i bruddet, og Leonhard Nilsen & Sønner A/S har valgt å satse på samme løsning. Oljen struper og gir solid bremseeffekt slik at føreren alltid kan ha kalde bremser i reserve for eventuell panikkbremsing. Veidekke transporterte forøvrig først med Caterpillar- og senere med Komatsu-dumpere.
I en periode hvor større anleggsarbeider er mangelvare, ble bestillingen på de to 65-tonnerne fra Nordlands-entreprenøren tatt imot med glede hos Bilia, og da det omtrent samtidig tikket inn ytterligere en ordre på fire 65-tonnere fra Brønnøy Kalk, hevdes det at jubelen sto høyt i taket i brakka på Mastemyr.
