I en pressemelding fra Naturvernforbundet, påpekes det at EU-kommisjonen
og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) støtter miljøorganisasjonene i
Førdefjord-saken. Saken skal behandler i EFTA-domstolen i høst.
– Nå er vi optimistiske! Denne saken kan vi faktisk vinne,
sier Gytis Blazevicius, leder i Natur og Ungdom.
Mandag 12. august sendte Naturvernforbundet ut følgende
pressemelding som vi gjengir her:
Fjordsøksmålet kommer til behandling i EFTA-domstolen denne
høsten, og i den forbindelse har EU-kommisjonen og ESA kommet med uttalelser.
Det er oppløftende lesning for Naturvernforbundet og Natur og Ungdom, som har
gått til sak for å hindre gruvedumping i Førdefjorden.
– Både EU-kommisjonen og ESA støtter vår tolkning av
regelverket. Det underbygger vår påstand om at tillatelsene til gruvedrift med
dumping av gruveavfall i Førdefjorden er ugyldige, sier Blazevicius.
Staten har gitt gruveselskapet Nordic Mining tillatelse til
å dumpe opptil 170 millioner tonn med gruveavfall i Førdefjorden. Selskapet er
i full gang med å bygge sitt anlegg og har annonsert oppstart høsten 2024.
Etter at miljøorganisasjonene tapte søksmålet i Oslo
tingrett, anket de saken til Borgarting lagmannsrett. Før saken kommer dit skal
den til behandling i EFTA-domstolen, som skal ta stilling til hva som skal til
for å kunne tillate forurensing av en vannressurs som Førdefjorden. Domstolen
vil komme med en rådgivende uttalelse som vil bli tillagt stor vekt når saken
kommer til behandling i lagmannsretten til neste år.
– Denne saken handler ikke bare om Førdefjorden, dette
handler om å hindre forurensning av fjorder, vann og elver, både i Norge og
Europa. Hvis EFTA-domstolen støtter vårt syn, slik både ESA og EU-kommisjonen
gjør, betyr det at livsviktige vannressurser kan reddes i hele EU-området, sier
Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Alvorlig undergraving av vanndirektivet
Ifølge EUs vanndirektiv er det forbudt å forurense
vannressurser som fjorder, vann og elver. Hvis det likevel skal tillates,
stilles det strenge krav. Aktiviteten må være av overordnet samfunnsinteresse,
eller overriding public interest, som det står i vanndirektivets artikkel 4.
Sentralt i statens begrunnelse for å tillate gruvedumping er de fremtidige
inntektene som gruvevirksomheten vil skape. Staten mener at dette samsvarer med
vanndirektivets krav til overordnede samfunnshensyn. Her er både ESA og EU-kommisjonen
uenige. De støtter miljøorganisasjonene i at hverken hensynet til privat
fortjeneste, skatteinntekter eller arbeidstageres inntekter faller inn under
vanndirektivets krav.
«Ellers (…) kunne enhver lønnsom virksomhet bli klassifisert
som å være av overordnet samfunnsinteresse, noe som alvorlig ville undergrave
vanndirektivet. De interessene som rettferdiggjør et unntak må derfor, ifølge
ESA, være direkte fordelaktige for offentligheten», skriver ESA i sin uttalelse
16. juli.
Kritiske råmaterialer ikke relevant
Selv om det ikke står nevnt i noen av tillatelsene, har
staten i ettertid oppgitt tilgangen til såkalt kritiske råmaterialer for å
begrunne at gruvedriften er av overordnet samfunnsinteresse. Rutilen som skal
utvinnes i Engebøfjellet kan brukes i fremstillingen av titanmetall, som står
på listen over kritiske mineraler i EU. Heller ikke her får staten støtte. Både
ESA og EU-kommisjonen skriver i sine uttalelser at dette alene ikke er nok til
å forsvare et unntak.
«Betraktningene angående den globale forsyningen av rutil
synes ikke å være relevante for vurderingen», skriver EU-kommisjonen i sin
uttalelse av 19. juli.
ESA påpeker på sin side at forholdene som utgjør en
overordnet samfunnsinteresse må fremlegges før tillatelsene gis og ikke i
ettertid slik staten har gjort. «Begrunnelser for unntak fra artikkel 4(1) i
vanndirektivet kan ikke gjøres i etterkant», står det i ESAs uttalelse.
Dommen fra Oslo tingrett
Uttalelsene fra EU-kommisjonen og ESA støtter heller ikke
dommen fra Oslo tingrett, der Naturvernforbundet og Natur og Ungdom tapte på
alle punkter. I tingrettens dom beskrives fremtidige inntekter for lønnstagere,
aksjonærer og offentlige skattemottagere som den «dominerende nytteeffekten» av
gruveprosjektet for det norske samfunnet. Denne forståelsen lå til grunn for
tingrettens dom. EU-kommisjonen på sin side er krystallklar i sin uttalelse om
at slike hensyn ikke teller som overordnede samfunnshensyn som kan gi unntak
fra vanndirektivets forbud mot forurensning av en vannressurs.
– Uttalelsene fra EU-kommisjonen og ESA viser at dommen fra
Oslo tingrett var feil. Både staten og tingretten er på ville veier i
forvaltningen av vanndirektivet. Det er på høy tid at denne viktige miljøloven
blir tolket og fulgt opp på rett måte, både for Førdefjorden og andre
vannforekomster i Norge og Europa, sier Gulowsen.
Uttalelsene fra ESA og EU-kommisjonen ligger vedlagt og kan
finnes på denne siden.
