AT.JOBBER | Stillingsmarked

Viktig dom om vinterdriftskontrakter

LAGMANNSRETTEN: En offentlig byggherre kan ikke kreve dokumentasjon som ikke følger av kontrakten. Det er en av de viktigste avklaringene i en fersk lagmannsrettsdom om vinterdrift, som også gir prinsipielle føringer for kontraktstolkning, tilbakehold av betaling og stans av entreprenører.

Publisert



Den langvarige konflikten mellom Troms fylkeskommune og Sæteråsen Maskin startet som en uenighet om oppgjøret under to vinterdriftskontrakter på Hinnøy og i Øyriket. Lagmannsretten peker på at kontraktene fungerte gjennom de første vintersesongene uten tilsvarende konflikter. Etter hvert utviklet saken seg til en omfattende tvist om hvordan kontraktene skulle forstås, hvilke dokumentasjonskrav byggherren kunne stille og om fylkeskommunen hadde rett til å stanse entreprenørens arbeid og holde tilbake betaling.

I desember i fjor fikk entreprenøren fullt medhold i Midtre Hålogaland tingrett. Troms fylkeskommune anket dommen, men Hålogaland lagmannsrett har i hovedsak kommet til samme resultat. Det eneste punktet hvor fylkeskommunen fikk medhold, var at entreprenørens krav om en fastsettelsesdom om generell vederlagsjustering ble avvist av prosessuelle grunner. Retten tok ikke stilling til om entreprenøren faktisk har krav på en slik justering.

Kort om dommen

- Retten avviste tilleggskrav til dokumentasjon som ikke fulgte av kontrakten.
- Automatisk datafangst ble ansett som avtalt dokumentasjon av utførte mengder.
- Stansen av entreprenørens arbeid ble vurdert som kontraktstridig.
- Entreprenøren fikk medhold i krav om betaling for transporttid og arbeidsvarsling ved regningsarbeider.
- Kravet om generell vederlagsjustering ble avvist på prosessuelt grunnlag, uten at retten tok stilling til realiteten.

Objektiv kontraktstolkning

Lagmannsretten bruker betydelig plass på å redegjøre for hvordan entreprisekontrakter mellom profesjonelle parter skal tolkes. Retten viser til flere høyesterettsavgjørelser og legger til grunn at slike kontrakter skal tolkes objektivt. Dersom konkurransegrunnlaget er uklart, er utgangspunktet at uklarheten går ut over oppdragsgiveren som har utarbeidet dokumentene.

Retten understreker samtidig at kontrakten må tolkes ut fra ordlyden og de kontraktsdokumentene partene faktisk har inngått. Dette blir et gjennomgående utgangspunkt for lagmannsrettens vurderinger av de ulike tvistepunktene, og danner grunnlaget for konklusjonene om både dokumentasjonskrav, betaling og stans av entreprenøren.

Fikk ikke kreve mer dokumentasjon

Det mest prinsipielle spørsmålet i saken gjaldt dokumentasjonen av vinterdriften. Troms fylkeskommune mente entreprenøren måtte dokumentere både behovet for brøyting, høvling og strøing og resultatet av tiltakene. Lagmannsretten kommer til at kontrakten ikke ga grunnlag for et slikt tilleggskrav.

Retten viser til at kontrakten beskriver dokumentasjonsplikten uttømmende og detaljert, samt at automatisk datafangst var avtalt som dokumentasjon av utførte mengder og grunnlag for fakturering. Lagmannsretten legger samtidig vekt på at byggherren selv anskaffet og administrerte datafangstsystemet. Fylkeskommunen hadde dermed løpende tilgang til entreprenørens produksjonsdata og kunne følge arbeidet fortløpende. Etter rettens vurdering måtte eventuelle ytterligere dokumentasjonskrav derfor vært uttrykkelig tatt inn i kontrakten.

Lagmannsretten peker også på de praktiske utfordringene ved et generelt krav om å dokumentere behovet for hvert enkelt tiltak. Vær- og føreforhold kan variere betydelig, også over korte avstander, og retten mener dette understøtter at slike dokumentasjonskrav må være klart beskrevet i kontrakten dersom de skal gjelde.

Stansen var kontraktstridig

Lagmannsretten går også grundig inn i Troms fylkeskommunes beslutning om å stanse entreprenørens arbeid høsten 2024. Retten konkluderer med at stansen var kontraktstridig og begrunner dette med en samlet vurdering av både saksbehandlingen og de faktiske forholdene fylkeskommunen bygget beslutningen på.

Lagmannsretten peker blant annet på at entreprenøren ikke fikk noe forhåndsvarsel før stansingsordren ble gitt, og at flere av forholdene fylkeskommunen senere viste til allerede var rettet eller under oppfølging. Lagmannsretten legger også vekt på at entreprenøren hadde gjennomført vinterdriften gjennom flere sesonger uten vesentlige innvendinger mot selve utførelsen av arbeidet. På denne bakgrunn beskriver retten stansen som både «uforholdsmessig» og «bemerkelsesverdig».

Som følge av dette fastslår lagmannsretten at Troms fylkeskommune må betale de tilbakeholdte avdragene, med tillegg av lønns- og prisjustering samt forsinkelsesrenter.

Flere avklaringer

Entreprenøren fikk også medhold i at medgått tid til kjøring til og fra arbeidssted og arbeidsvarsling ved regningsarbeider skal honoreres etter kontraktens timepriser. I tillegg slo lagmannsretten fast at entreprenøren hadde krav på betaling for nærmere angitt arbeid med rydding av snø og sideområder som falt utenfor rundsummen. Lagmannsretten tok dermed stilling til hvilke arbeider entreprenøren hadde krav på betaling for, mens den endelige beregningen av oppgjøret må partene foreta i etterkant.

Som følge av dommen må Troms fylkeskommune også betale tilbake tilbakeholdte avdrag med tillegg av lønns- og prisjustering samt forsinkelsesrenter. I tillegg ble fylkeskommunen dømt til å betale 3,7 millioner kroner i sakskostnader til Sæteråsen Maskin.

Kan få betydning utover Troms

Dommen gjelder to konkrete vinterdriftskontrakter i Troms, men lagmannsrettens begrunnelser om kontraktstolkning, dokumentasjonskrav og byggherrens oppfølging av entreprenører vil være av interesse også i andre kontraktsforhold. Avgjørelsen illustrerer samtidig hvor stor vekt domstolene legger på det partene faktisk har avtalt når det oppstår tvist om gjennomføringen av en kontrakt.

Powered by Labrador CMS