Kan nå nullutslipp innen 2040
UTREDNING OM GODSTRANSPORT: Mye er avhengig av elektriske lastebiler om Norge skal nå målene.
Innen 2030 kan de samlede klimagassutslippene fra godstransport reduseres med 30 til 45 prosent sammenlignet med i dag, avhengig av hvor raskt elektrifiseringen av lastebilene vil skje.
Det kommer frem i en ny utredning som er levert som underlag til regjeringens arbeid med ny stortingsmelding om klima, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.
Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Nye Veier AS, Kystverket, Jernbanedirektoratet, Bane Nor SF og Sjøfartsdirektoratet har samarbeidet om oppdraget. Miljødirektoratet har koordinert arbeidet.
Innen 2040
Godstransport på vei og jernbane kan nå nullutslipp innen 2040. Gods på jernbane og sjø er de mest klimavennlige og energieffektive transportformene for gods i dag.
Fram mot 2040-tallet er el-andelen i lastebilparken anslått å gi tilnærmet nullutslipp fra gods på vei.
For at også sjøfarten skal omstille seg til nullutslipp innen 2050 er det behov for sterkere virkemidler, slik det blant annet er omtalt i rapporten i Klimatiltak i Norge 2024.
– Vi har nå levert ny og omfattende kunnskap om godstransport og ressursbruken fra denne i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det trengs nye virkemidler slik at omstillingen kan skje raskere, ved å legge minst mulig beslag på arealer, få ned klimautslippene og bruke energien mest mulig effektivt, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Godstransporten vil øke
Fram mot 2050 skal Norge bli et lavutslippssamfunn, og det er forventet vekst i godstransporten. En viktig problemstilling er hvordan vi skal møte behovene for godstransport med minst mulig ressursbruk, som arealer, energi og kraft.
– Transportvekst, nullutslipp og energieffektivisering kan håndteres samtidig. Det er viktig for å lykkes med verdiskapning og omstilling til lavutslipp på vei, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland.
Bedre utnyttelse
Klimagassutslippene fra godstransport på norsk område var om lag 4 millioner tonn CO₂-ekv. i 2023. Alle transportformene jobber med overgang til nullutslipp og bedre kapasitetsutnyttelse av infrastruktur og transportmiddelflåte.
– NTP-scenarioet inkluderer en rekke UFF-tiltak for vei og bane. Innen 2050, viser analysen vår at utslippene fra godstransport med prosjektene i NTP reduseres til 1,47 millioner tonn, en nedgang på over 60 prosent sammenlignet med klimagassutslippene i dag, sier Hambro.
Godstransport på sjø står alene for de gjenværende utslippene i 2050, og en raskere omstilling til nullutslipp av sjøfarten er nødvendig.
Dersom vi i tillegg unngår, flytter og forbedrer (UFF) godstransport, vil utslippene reduseres raskere og sjøfarten kan omstilles til nullutslipp. I vår scenarioanalyse med UFF, vil godstransport på sjø nå nullutslipp innen 2050 gjennom en rask innfasing av batterier, hydrogen og ammoniakk fra 2030.
– Sjøtransporten er bærebjelken for norsk næringsliv og forsyningssikkerhet. I kraft av sin størrelse trenger sjøtransporten en betydelig styrkning av virkemidlene for å kunne bidra til å oppnå klimamålene, sier kystdirektør Einar Vik Arset.
Energibruken
Godstransporten i Norge bruker 17 TWt energi, og selv med vekst, vil forbruket gradvis gå ned i takt med elektrifisering. Det skjer fordi elektrifisering gir en mer effektiv utnyttelse av energien enn forbrenningsmotoren.
Fra 0,2 til 6 TWt
Elektrifiseringen av lastebilparken og de gjenværende dieselstrekningene på jernbanen fører til at behovet for elektrisk kraft øker fra 0,2 TWt i 2023 til 6 TWt i 2050, og det krever tilstrekkelig tilgang til elektrisk kraft. Dersom også sjøfarten omstilles til nullutslipp, slik det er beregnet i UFF-scenarioet, vil kraftbehovet øke ytterligere til 11 TWt i 2050 i direkte forbruk. Den totale energibruken med UFF er imidlertid lavest av alle beregningsscenarioene ettersom beregningen legger til grunn både unngått transport, flytting av gods fra vei til sjø og bane og mer elektrifisering.
Lastebil bruker mest
Godstransport med lastebil bruker mest energi av alle transportformene, også når hele lastebilparken er elektrifisert. I dag bruker lastebilene mellom 3–4 ganger mer energi enn sjøtransport, og syv ganger mer energi enn gods på jernbane, når tilsvarende mengder skal fraktes like langt. Hvor fullastet lastebilen er, samt hvor langt den kjører, har betydning for hvor effektiv energiutnyttelsen blir.
– Energieffektiviteten er en av flere positive effekter ved å tilrettelegge for fortsatt store andeler godstransport på de lange jernbanestrekningene. Selv om energibruken til transportarbeid synker, ser vi en kraftig økning i forbruk av elektrisk kraft ved overgang til nullutslippssamfunnet. Overføring av gods til jernbane vil bidra til å dempe presset på kraftforbruket i samfunnet på lang sikt, sier jernbanedirektør Knut Sletta.
Vil ta mer areal fremover
Transportvirksomhetene jobber med å utnytte arealene best mulig, og med å redusere nye arealinngrep, særlig i verdifulle arealer.
Tiltakene i NTP og Nye Veiers portefølje er anslått å beslaglegge om lag 28 km² nye arealinngrep innenfor natur som skog og myr, og jordbruksarealer til vei og 4 km² til jernbane.
Disse beslagene er beregnet til å slippe ut over 2 millioner tonn CO₂- ekvivalenter som følge av arealbruksendringer.
Det som ikke er tatt med
Utover å utrede godstransportens konsekvenser for klima, energi og areal, har transportvirksomhetene og Miljødirektoratet ikke sett nærmere på konsekvenser på forurensing og naturmiljøet. Dette inkluderer for eksempel svevestøv, mikroplast, salt og kjemikalier, samt fragmentering av naturområder. Denne miljøpåvirkningen, og negative effekter som støy og ulykker, blir ikke adressert gjennom elektrifisering alene, og må inkluderes i videre arbeid med å utvikle en bærekraftig godstransport.
