– Vi har hydrogenteknologien. Det er bare spørsmål om tid, sier Bjørn Simonsen, Direktør - Forretningsutvikling og Samfunnskontakt i NEL Hydrogen.

Per Dagfinn Wolden

Kampen for hydrogenbaserte tungbiler

Kampen er i gang for å stimulere til utslippsfrie tungbiler hvor hydrogen er en del av løsningen.

Per Dagfinn Wolden

Publisert torsdag 04. mai 2017 - 17:06 Sist oppdatert torsdag 04. mai 2017 - 17:06

Denne artikkelen ble publisert for over 5 år siden.

Torsdag arrangerte Zero tungtransportforum – hydrogen i transportsektoren. Håndverkeren Kurs- og Konferansesenter i Oslo var sentrum for blant annet utslippskutt i nyttetransporten.

– Vi må få fart i fornybart hydrogen til transport, sier Kari Asheim, fagansvarlig for transport i miljøorganisasjonen Zero.

Hun understreker at Norge bør være en hydrogen-nasjon med et marked for nullutslippsbiler i næringslivet.

Hydrogenteknologien er nå moden, både på produksjon-, fyllestasjon- og bilnivå. Ved å bygge ut hydrogeninfrastruktur kan Norge bli et utstillingsvindu ikke bare for elbiler, men for hele bredden av nullutslippskjøretøy, skal en tro de mest ihuga forkjemperne.

Hydrogen - en del av løsningen

Lastebiler og langtransport med tonnevis av last blir sentrale elementer i det fremtidige hydrogensamfunn. Selv om det tas hensyn til at sjåførene har hviletid (mulighet for å lade), så vil disse kjøretøyene kreve så mye energi, at det i dag er lite sannsynlig at man kun kan benytte batterier.

Nikola Motor har planer om å bli «lastbilmarkedets Tesla», men vil bruke hydrogen. For at selskapet skal lykkes må et stort nettverk av fyllestasjoner etableres. Det gir store muligheter for selskaper som NEL og Uno-X Hydrogen.

I en stor lastebil vil energilagringsmediet få stadig større betydning. En lastebil vil kreve flere tonn med dyre batterier om den kun benytter batterier som energilagring. Bruker lastebilen imidlertidig hydrogen som lagringsmedium, så vil den klare seg med langt færre batterier. – Vi har teknologien. Det er bare spørsmål om tid, sier Bjørn Simonsen, Direktør - Forretningsutvikling og Samfunnskontakt i NEL Hydrogen.

Til daglig jobber han med implementering av hydrogenteknologi i et selskap som fyller 90 år i disse dager. Det hele startet med Norsk Hydro i 1927.

– Vi arbeider med en kompleks hydrogenteknologi, ikke minst i forhold til transportsektoren. Vårt gode samarbeid med Asko er et godt eksempel på det. Vi er en sterk konkurrent til bensin i dag. Men en videreutvikling i forhold til store volum trenger vi støtte fra både myndigheter og Enova, sier Simonsen.

Fyllstasjonene kommer

Bergen har fått sine to første hydrogenstasjoner, og hvor Enova bevilget 19,8 millioner kroner til Uno-X Hydrogen. Det samme har Sandvika i Bærum, også med Enova-støtte.

Roger Hertzenberg, daglig leder i Uno-X Hydrogen forteller til Mtlogistikk at tre stasjoner ikke er så mye.

- Men stasjonene som kan betraktes som teststasjoner er svært viktig for satsningen på hydrogen i Norge, understreker han.

Mange mener at dette var et vendepunkt i Enovas støtteregime for hydrogenstasjoner. I Energimeldingen slår Stortinget fast at Enova fra 2017 skal gi støtte til utbygging av hydrogenstasjoner.

- Uno-X Hydrogen har konkrete planer om å bygge ut minst 20 hydrogenstasjoner innen 2020, sier Hertzenberg som også understreker følgende:

- Skal Norge få tilgang på hydrogenbiler er det avgjørende at infrastrukturen med fyllestasjoner er på plass.

Uno-X Hydrogen ber om støtte til 40 prosent av utbyggingskostnadene for de 20 første hydrogenstasjonene. En offentlig støtteandel på 40 prosent er som lav å regne i hydrogensammenheng. I EUs hydrogenprogram er støtteandelen 70 prosent, i California 75 prosent og i Japan nær 80 prosent.

Enova-støtten

– Enovas nye støtteordning betyr at vi kan støtte for eksempel hydrogentaxier og el-varebiler. Elbiler har blitt et vanlig syn i proffmarkedet, og vi ønsker å bidra til at også hydrogenbiler og større el-kjøretøy finner veien inn i norske virksomheter, sa markedssjef Petter Hersleth i Enova.

Store virksomheter kan få dekket inntil 40 prosent av merkostnadene. For små og mellomstore bedrifter er det en øvre grense på 50 prosent. Mange av de lettere el-varebilene har i dag et konkurransedyktig prisnivå, mens de tyngre nyttekjøretøyene kan koste opp mot tre ganger så mye som tilsvarende kjøretøy med fossilt drivstoff.