Lloyd Sundstøls tøffe kamp

Lloyd Sundstøl (55) er en kjent skikkelse i anleggsbransjen etter å ha utviklet «Crusher-metoden». Dette går på å knuse ned de øvre lagene i en vei som skal rehabiliteres, blande lignin inn i massene og komprimere på nytt. Litt enkelt fortalt, men det er voldsomt tidsbesparende og betydelig rimeligere, og det skal være sterkere.

I håndboka

Metoden er tatt inn i Statens vegvesens håndbok, noe Sundstøl beskriver som like krevende å få til som å få inn et nytt kapittel i bibelen. Vi kommer tilbake til dette etter hvert, men først noe annet. Dette er nemlig ikke den eneste kampen Lloyd Sundstøl har kjempet de siste tiårene. Den andre er bare ikke så kjent.

- I anleggsbransjen skal man ikke snakke om vanskelige ting. Man er redd for å vise svakhet, for det kan utnyttes av andre til å skaffe seg markedsandeler eller å ta over driften din, sier Sundstøl i dette intervjuet med Anlegg&Transport.

Hjemme på Notodden

Vi treffer han hjemme i huset på et høydedrag med utsikt til Notodden. Her er han mesteparten av tiden. Det er litt dunkel belysning. A&T er kjent med hans krevende situasjon, og Lloyd er villig til å åpne seg og snakke om det. Han anser seg som ferdig i arbeidslivet, og har ikke lenger noen bedrift å forsvare. Den gikk konkurs, og selv om konkursboet ble kjøpt opp og utstyret benyttes av andre den dag i dag, er han ute av «gamet». For å forstå bedre må vi gå noen tiår tilbake i tid.

Sundstøl begynte som forskalingssnekker da han var 17 år, og gikk etter hvert over i anleggsbransjen. Da den tøffe nedgangstiden kom på slutten av 1980-tallet, fikk han en mulighet til å ta en handelsskole-utdanning med lønn, og benyttet seg av denne. Etter utdanningen startet han i 1993 opp et vaktselskap, og dette ble kjøpt opp av en større aktør etter to år. Sundstøl fortsatte imidlertid å jobbe for vaktselskapet.

- Én måned etter salget ble jeg bitt av en narkoman på jobb, sier han.

Dette medførte at han fikk «kronisk kroppsbetennelse», og Sundstøl beskriver det best ved å sammenligne det med en ME-pasient. Lite energi, lyd- og lysømfintlig, blant annet.

- På det verste satt jeg med hagla i fanget, forklarer han.

Knus eller bli knust

Heldigvis ble hagla liggende i fanget, og senere satt tilbake i våpenskapet. Han måtte finne en annen vei ut av mørket. Et minne Sundstøl har fra sin ungdom som kampsportutøver, uttrykket «knus eller bli knust», ble vekket til live igjen. Det ble faktisk et spor å følge, både profesjonelt og personlig. Profesjonelt med at han startet utviklingen av «Crusher-metoden», personlig ved å ikke la seg knuse.

I 2005 etablerte han selskapet Crusher International AS. Steg for steg bygde han om, tilpasset og forsterket det kraftige knuseutstyret som skulle benyttes for å rehabilitere veier. Knusefresene måtte ha egne og kraftige motorer, og de sterkeste traktorene på markedet måtte benyttes som bæremaskiner.

«Knus eller bli knust». Ofte ble det det siste for utstyrets del. Behandlingen utstyret får er nemlig av det røffe slaget, og det var utfordrende å få utstyret til å holde over tid. Personlig gikk livet videre for Sundstøl, både i brukbare dager og mindre brukbare dager.

Knakk koden

- I 2015/16 knakk vi koden og fikk utstyret sterkt nok, og vi ble raskt markedsleder i dette segmentet. Da kunne vi ansette folk, og vi ble 10 stykker i selskapet på kort tid, sier han med styrke i stemmen.

Denne offensive tankegangen, den staute norsk-amerikaneren som stolt viste crusher-fresene og traktorer med julegavesummer som hk-tall på messer og arrangementer. Det er sånn A&T husker Sundstøl om vi går en del år tilbake. Vi har tross alt truffet ham noen ganger tidligere.

- Det er mye man kan få til med å bøtte innpå tabletter og manne seg opp. Etterpå er man bare som en klut, sier Sundstøl.

Bedriften gikk bra, og Sundstøl og de ansatte var stort sett hele tiden på reise for å ta nye oppdrag. Det de ansatte selvsagt visste, men få andre, var at Sundstøl ofte lå på hotellrommet med gardinene trukket for og mobiltelefonen i hånda.

- Uten alle de gode folka i bedriften, hadde vi bare kunnet legge ned, sier Sundstøl.

Hammeren

Tross dårlig form på Sundstøl selv, gikk selskapet godt og i 2019 skulle den allerede Gaselle-utropte bedriften sette nye rekorder. Det rakk de aldri. Omstillingsprosessen Statens vegvesen skulle innføre fra 1. januar 2020, ved at veiadministrasjonen skulle overføres til fylkene, skapte en blanding av kaos og stillstand. Kaos ved at ingen visste hvordan dette ville slå ut, og folk byttet jobber i stort omfang. Stillstand ved at det ble full stopp i oppdragene. De som skulle ta avgjørelser var kanskje borte, og utsettelsene florerte i påvente av hvordan alt sammen ville bli.

I tillegg begynte Sundstøl å bli dårligere sommeren 2019, og da det ble kroken på døra for selskapet mot slutten av året var han allerede 60% sykemeldt.

Noen lokale investorer kjøpte opp konkursboet, og driver selskapet videre i dag under et annet navn. Sundstøl sier han fikk tilbud om å være med videre, men helsa holdt ikke.

- Jeg kunne ikke være en hemsko for dem, men to ansatte ble med over. Den ene er der fortsatt, mens den andre har startet opp for seg selv, sier Sundstøl.

Metoden kom inn i SVVs håndbok

Sistnevnte er Lars Ask som driver selskapet Knusefres AS. I 2022 ble metoden til Crusher International skrevet inn i håndboka til Statens vegvesen, flere år etter at Sundstøls selskap hadde gått konkurs. Selv hadde Sundstøl jobbet hardt i 17 år for å få metoden inn i håndboka som noe Statens vegvesen kunne stå bak, men han rakk aldri å sluttføre det. Lars Ask tok opp hansken, og fikk også med følgende formulering i teksten om knusemetoden:

Opphav: Crusher International, Lloyd Sundstøl.

- Teksten kom inn etter at jeg var ute, men jeg retter en stor takk til Lars for å knytte mitt navn til metoden, sier Sundstøl og det er ikke vanskelig å se at dette betyr mye for han.

- Det er veldig hyggelig at Lloyd sier det, men han skal ha mest ære selv. Dette jobbet han med i veldig mange år, og det var han som gjorde jobben. Jeg var bare med på slutten i prosessen med å få de siste tingene inn i håndboken, sier Ask.

- Men det var viktig å få navnet hans inn, for det er viktig for den nisjen vi driver med, legger Ask til.

Metoden går på å frese opp en vei, og det er ikke noe problem å ta med asfalten også, med mindre laget er veldig tykt. Massene knuses ned og danner et nytt bærelag. Dersom det er for mye finstoff, kan man blande inn noen friske masser av ønsket fraksjon, og i tillegg selvsagt lignin som er en nedbrytbar væske som binder alt sammen. Til slutt komprimeres massene før man kan legge på fersk asfalt der det er ønskelig (noen vil bare ha grusveier). Ved å knuse ned det øverste laget, fremfor å frese bort asfalten på toppen og legge ny asfalt, får man tatt bort grunnlaget som danner nye sprekker som kanskje vil medføre av fersk asfalt sprekker fort opp igjen.

Anser seg som ferdig

Lloyd Sundstøl tror ikke han kommer tilbake i drømmen sin.

- I min verden er jeg ferdig i arbeidslivet. Immunforsvaret er dårlig, og når man har fire lungebetennelser på en vinter er det ikke mye krefter igjen, sier han stille.

- Hva holder deg oppe?

- Familien og gudstroen. Det gir glede å følge familien og deres hverdag. I tillegg er jeg tre fredager i måneden i Betesda pinsemenighet i Heddal i Notodden kommune. Der er jeg ungdomsleder og bruker min erfaring til å ha samtaler med ungdom som går gjennom tøffe perioder i sine liv. Alle de tre barna mine er også mer i dette arbeidet, og deler av sine erfaringer med denne situasjonen, sier han med blanke øyne.

- Jeg prøver å være minst mulig til belastning hjemme, og prøver å følge opp ungene. Det er slitsomt å være langtidssyk, men mottoet mitt er: Det går ikke fort, men det blir gjort, sier han.

Vi merker at han begynner å bli sliten. Ordene triller ikke like lett ut av munnen, og han virker sløvere. Han er på overtid. Normalt legger han seg ofte på sofaen for en liten hvil, kanskje så hyppig som hvert kvarter. Det har gått mange kvarter mens A&T har vært på besøk.