VEIEN VIDERE: Det er lavt skydekke, men aktivitetene fremover ventes å øke. Anlegg er rundt regnet OK, men bolig må - og skal også - opp. Til hvilke nivåer er mer usikkert.Fredrik Saugstad
Prognosesenteret ser positiv utvikling
PublisertSist oppdatert
Annonse
Seniorøkonom David Lund i Prognosesenteret følger ekstra
godt med på bransjene bygg og anlegg, og han ser positive trekk.
- Tallene for boligbyggingen i fjerde kvartal 2025 var betydelig
bedre. De tre første kvartalene i fjor var ganske like som i 2024, og ikke så
bra. Vi er litt usikre på om det nå har snudd, eller om oppsvinget i 4. kvartal
bare kom på grunn av noen få store prosjekter, sier han til A&T.
Bråstopp
Annonse
Anlegg går sin vante gang, og er relativt bra, sett ut fra
Prognosesenterets barometer for prosjekter. Det er boligbyggingen som har
bråstoppet. I flere år faktisk. Og dette påvirker salget av anleggsmaskiner
ganske mye. En rekke ledere hos maskinleverandørene som A&T har snakket
med, påpeker nettopp at boligbyggingens bråstopp ødelegger veldig mye for dem.
- Igangsettingen av nye boliger var 17% opp fra januar til
november 2025 sammenlignet med samme periode i 2024, sier Lund
AKTUELL: David Lund er en gjenganger med innlegg på MEF-arrangementet Anlegg Norge, tidligere Arctic Entrepreneur.Anlegg&Transport
Han sier videre at spesielt bygging av leilighetsbygg ventes
å ta seg godt opp i 2026 og 2027. Dette er også en ønsket statlig politikk,
blant annet med bygging av flere studentboliger. Småhus vil også øke noe, men
ikke like mye. Villaer og hytter vil holde seg på et lavt nivå fremdeles, men
det er ikke ventet at det vil gå videre ned.
- Hovedgrunnen til bremsen innen nybygg er at byggekostnadene
har steget mye, og at rentenivået fortsatt er høyt, sier Lund.
Nå øker det
Rent konkret forventer Prognosesenteret at det vil igangsettes
tre tusen flere boliger i 2026 enn i 2025. De siste årene har igangsettingen
vært på ca. 20.000 boliger i året. Lund påpeker at det fremdeles er et stykke
opp til tidligere normalnivåer for boligbyggingen.
- Det vil gå gradvis oppover til rundt 26.000 boliger de
neste to-tre årene, men vi tror ikke at vi skal opp til 30.000 boliger igjen i
løpet av de neste ti årene. Leiligheter kan komme tilbake til tidligere høyder,
men for eneboliger og fritidsboliger blir nivåene lavere enn før, sier Lund
videre.
Slik forklarer han hvorfor han forventer tregere økning i
boligbyggingen enn mange håper på.
- Rentene og renteforventningene har havnet seg på et langt høyere
nivå enn for noen år tilbake. Vareinnsats til bygg har også steget mye i pris,
blant annet fordi valutaen svekket seg 15% i 2022, og har blitt der, sier Lund.
- Du forstår med andre ord godt at salget av anleggsmaskiner
har gått ned betydelig i Norge?
- Ja, i tillegg til noe lavere aktivitet bidrar kanskje høye
renter og importpriser til at flere reparerer eldre maskiner og bruker dem lenger.
Så har vi andre faktorer som at politikere ønsker flere elektriske maskiner i
drift, men det går ikke så fort. Det virker det ikke som vi skal tilbake til de
gamle toppnivåene på salget av anleggsmaskiner i nær fremtid, sier han.
Lund sikter til toppårene i Norge som var rundt 5000
maskiner i året. Nå er det rundt 3000. Lund, og flere av leverandørene A&T
snakker med tror et tall rundt 4000 maskiner i året er et godt og riktig tall
for fremtiden.
Litt om prognosene
På tampen tar vi også en prat om de ulike prosjektene og
hvilke tendenser Prognosesenteret ser her.
- Det er for tiden bra anleggsproduksjon på vei og jernbane,
tunneler og bruer også, og derfor er ikke dette bremseklossen. Vekstutsiktene
er gode for kraft- og energianlegg, samt vann- og avløpsanlegg. Det er litt
verre med jernbane, men her skal det satses mer på vedlikehold.
- Bolig og næringsbygg tror vi ikke kommer tilbake til gamle
nivåer. Bolig er ned 45%, og yrkesbygg er ned 25% fra 2022-nivå. Det henter seg
rett nok litt opp, men det skal ligge lavere enn før, og dermed blir det behovet
for maskiner til grunnarbeid tilknyttet bygg noe lavere enn før nedgangen, sier
han.
- Til slutt må vi ta med at mange kommuner har hatt lite å
rutte med de siste årene. Økte kostnader til drift og høye renter gjør at mange
har lite igjen til investeringer i bygg og anlegg, og må ofte utsette både
investeringer og vedlikehold. Kommuneøkonomien har blitt styrket i de siste statsbudsjettene,
så det kan bli noe mer handlingsrom i årene som kommer.
Tall på planlagte og gjennomførte prosjekter fra Byggfakta, viser
en nedgang i antall små prosjekter de siste årene, hvilket rammer de små og
mellomstore entreprenørene hardest.
Om det er trøst eller ikke, så trekker Lund frem et siste
eksempel på at det er store variasjoner i bransjen.
- I både 2016 og 2017 ble det igangsatt rundt 35.000 boliger,
mot bare 20.000 i fjor. Etterspørselen svinger mye, og det er ikke lett å være
entreprenør eller leverandør i et slik marked, sier han.
