MAN i fin natur og på «ville» veier
Onsdag kjørte AT.no sammen med gode kolleger MANs karavanebiler fra Fauske til Steinkjer. Dagens inntrykk er basert på natur og vei.
Denne artikkelen ble publisert for over 10 år siden.
La oss ta det positive først. E6 gjennom Nordland byr på fantastisk og spektakulær natur hvor man enn snur seg. En skikkelig nordnorsk sommer med sol døgnet rundt fra skyfri himmel svekker ikke akkurat inntrykket. Er man glad i fin natur, er turen en nytelse. Dette er virkelig noe å vise både nasjonale og internasjonale turister. Høydepunktene står i kø. Den bokstavelig talt høyeste av alle er Saltfjellet med polarsirkelen. Veien passerer bare drøyt 600 moh, men så langt nord betyr det likevel høyfjellsnatur. Våre utenlandske kolleger ble nærmest lyriske av inntrykkene.
Men ikke alt er bra
Stopp og fotografering ved polarsirkelen var nærmest obligatorisk. En kaffekopp med «noggo atåt» likedan. Men man får en litt flau smak over det som tilbys turister og andre veifarende på polarsirkelsenteret like ved E6. I beste fall kan man kalle dette et litt stort gatekjøkken med meny deretter. At man ikke klarer å servere kaffe til fem journalister og tre MAN-representanter uten ventetid på mer kaffebrygging, er definitivt for dårlig. Og turistsesongen er slett ikke i full gang. Her ligger et forbedringspotensial!
På veien
Så andre delen av tittelen på denne artikkelen. Veien er selvsagt E6. Andre muligheter finnes knapt. Før 1985 gikk E6 helt fra Roma til Kirkenes, men i dag «bare» fra Trelleborg i Sverige. Dette er en veistrekning på totalt 3120 km, hvorav 2627,9 km i Norge. Kanskje like greit at den ikke lenger starter i Roma. Standarden på E6 i Nordland er på ingen måte i nærheten av det man finner på europaveier på kontinentet. Dette er en livsnerve som gjennom store deler av Nordland er så smal at den ikke engang har gulstripe på midten. Mange steder der det faktisk er gulstripe, er kantstripen malt nesten oppå graset utenfor asfalten for å få plass til gulstripen. Det er altså SMAALT! Møter man noe annet stort, må høyrehjulet ut på kantstripen for å få plass. Det er knapt nok noen margin å gå på hvis ikke begge tungbilene gjør det. Dagens skrekkopplevelse ble forårsaket av et vogntog fra en kjent norsk transportør (med kanskje en østeuropeisk sjåfør??), og det var bare norske, svenske og danske fagpressejournalisters årvåkenhet som gjorde at ingen havnet utenfor veien.
Dette byr vi altså turister og yrkessjåfører som har veien som arbeidsplass i verdens rikeste land. Arnstad - er du stolt av dette? Tvilsomme rasteplasser med enda mer tvilsomme veidasser, dyr og ikke altfor spennende mat, samt bensinstasjoner som i de fleste tilfeller bare selger AdBlue på ti liters plastkanner som forårsaker søl, plunder heft og banning, er ikke nettopp medvirkende til å rette opp inntrykket.
Mer i vente
Torsdag legger vi ut på siste etappe fra Steinkjer til Ålesund. Den byr på nok en fantastisk fjellovergang (Dovre), en spektakulær dal (Romsdalen) og et fantastisk kystlandskap frem Ålesund.
