De første årene hos Fosby kjørte Roar brøyt.

Roar har jobbet hos Fosby siden 1970

Roar var den andre ansatte i Fosby, men fikk ansattnummer tre, da firmaet ble formalisert som et AS. Nå har han vært hos Fosby i 50 år.

Publisert

Denne artikkelen ble publisert for over 2 år siden.

20. mai 1970 hadde Roar Rostad sin første arbeidsdag hos Fosby. Noen uker tidligere hadde Roar, som vokste opp på nabogården til Fosby-familien, hørt brumming fra store maskiner. Det var Kai Fosby som var i gang med å grave ut en tomt på gården.

Ikke mange minuttene senere satt Roar bak spakene i den gule Brøyten.

- Jeg var jo interessert i store maskiner og hadde kjørt traktorer på gården tidligere, så etter rask opplæring bak spakene, sa Kai at jeg kunne ta over gravingen mens han gikk og spiste middag, sier Roar.

Graving og riving

Det gikk ikke mange dagene før Kai spurte om Roar ville begynne å jobbe fast hos Fosby og selv kollegene på verkstedet hos Eik maskin på Greåker mente at maskiner var fremtiden, så Roar var ikke vanskelig å overbevise.

Roar med ballonger som markerer 50 år i bedriften.

Roar var den andre ansatte i Fosby, men fikk ansattnummer tre, da firmaet ble formalisert som et AS, siden Willard Fosby allerede hadde hevet lønn en periode.

Den første tiden besto av graving, riving og klargjøring av byggeplasser med gravemaskin og dozer. Siden den gang har faget og utstyret utviklet seg mye.

- Den gangen hadde vi meterlange spaker som stakk opp fra gulvet, i dag er senebetennelse vanlig blant maskinførtere som nå opererer gravere og kraner som kan løfte 100 tonn med joysticker på fem cm, sier Roar.

På taket i myra

Yrket er blitt mye sikrere ettersom utstyret har utviklet seg. En gang Roar hadde oppdrag med å grave ut ei tomt i et myrområde, var uhellet ute:

Siden slutten av 70-tallet, har Roar arbeidet som kranfører.

- De gamle Brøyt-graverne hadde ikke drift på hjulene, så du måtte dra deg fremover med skuffa. Jeg skulle ta tak i ei rot og trekke meg frem, men på grunn av snø og slaps hadde ikke låsemekanismen til hjulene slått inn. Det gjorde at når jeg løftet skuffa, så tippet hele maskinen bakover og endte på taket i myra. Dette var i januar og jeg var alene på oppdraget. Så hadde førerhuset gått under hadde jeg nok ligget der den dag i dag.

Ble kranfører

Etterhvert som tiden gikk, så man at behovet for kraner melde seg hos mange av kundene.

Borregaard var en av de største kundene til Fosby på 70-tallet, og på den tiden var det ikke mange kraner til leie i Østfold. Kai og Willard tenkte som så at Fosby, som var med på mange av Borregaards prosjekter, likegodt kunne begynne med kraner også.

- Så da Willard og Kai hadde bestemt seg for å kjøpe kranbil var det selvfølgelig jeg som ble satt til å kjøre den.

Dette var starten for Roar som kranfører. En stilling han har trivdes godt med siden slutten av syttitallet.

- Jeg har fått være med på utviklingen av Fosby, og selv om vi er blitt mange har vi et utrolig godt miljø. Både det at vi er oppdatert på utstyrsfronten til det sosiale har vært viktig. Det har aldri vært noe tull fra ledelsens side og jeg har aldri vært i tvil om at dette har vært den rette plassen for meg, sier Roar.

Han har nå gått ned til en 60% stilling, men står alltid klar til å hjelpe kollegene.

- Jeg kunne gått på femti nye år, det er helt sikkert. Jeg hadde valgt akkurat det samme en gang til.

Powered by Labrador CMS