50 års lastebilhistorie samlet

Det er sjelden lastebilhistorien vises like konkret som det den ble vist i hall 22 under IAA i Hannover. Den eldste prisvinneren på gulvet er Volvo F7 fra 1979. Derfra går veien via blant andre Renault G, Volvo FL10, DAF 95, Scania 3-serie, Renault Magnum, Volvo FH og DAF 95XF til nyere vinnere som Ford F-MAX og DAF XG+ samt at årets vinner Volvos elektriske lastebilserie også var å finne på standen.

Itoy historien begynner to år tidligere og er illustrert med en egen vegg hvor det er plansjer av alle vinnerne. Her finner vi alt fra Seddon Atkinson 200 i 1977 til DAF XD og XF Electric, som bærer tittelen International Truck of the Year 2026. Dermed fyller plakatene ut hele den 50-år lange reisen som juryen har fulgt lastebilene.

Startet rundt et bord

Ideen ble født i 1976. Britiske Pat Kennett og Andrew Frankl, redaktør og utgiver av TRUCK Magazine, ønsket å lage en lastebilutgave av den etablerte Car of the Year-prisen. Det skjedde uformelt og uten den organisasjonen som omgir prisen i dag. Kennett mente at Seddon Atkinson 200 burde bli den første vinneren, og i januar 1977 ble den britiske 16-tonneren utropt til Truck of the Year.

Allerede året etter ble flere europeiske land trukket inn. Etter hvert ble både juryen og kriteriene utvidet. Det britiske initiativet utviklet seg til en europeisk kåring der fagjournalister prøvekjører, vurderer og stemmer frem den lastebilen som har bidratt mest til å effektivisere veitransporten.

I dag vurderes blant annet teknisk innovasjon, førermiljø, sikkerhet, kjøreegenskaper, energieffektivitet, miljøavtrykk og totale driftskostnader. Vinnerlisten viser samtidig at svaret på hva som er et stort fremskritt, har endret seg kraftig siden 1970-tallet.

Norge har vært med nesten fra starten. Fridtjof Granli fra Last & Buss deltok i 1978, og Halvdan Korsmo overtok året etter. Senere førte Bjørn Eilert Eriksen i Anlegg&Transport juryplassen videre, før Torbjørn Eriksen overtok i 2017. Norge har dermed vært sammenhengende representert gjennom nesten hele juryens historie.

Fra driftsøkonomi til bedre arbeidsplass

Volvo F7, vinneren i 1979, var den første komplette modellserien som fikk prisen. Den kunne fylle svært forskjellige roller, fra distribusjon i Skandinavia til tyngre oppdrag på kontinentet, og viste at videreutvikling av velprøvde komponenter kunne være like viktig som helt ny teknologi.

Gjennom 1980-tallet kom mer effektive motorer, ladeluftkjøling, modulære chassis og større oppmerksomhet om servicevennlighet og levetidskostnader. Renault G260 vant i 1983 etter sterke erfaringer i praktisk drift. Mercedes-Benz LN2 tok en overlegen seier i 1985 med en familie med hele 418 grunnvarianter, mens Volvo FL året etter ble belønnet for satsingen på distribusjon, anlegg og mellomlange transporter.

Mot slutten av tiåret var MAN F90 avgjørende i en krevende periode for produsenten. DAF 95 kombinerte nytt førerhus, chassis og bakaksel med tidlige elektroniske systemer, mens Scania 3-serie viste styrke ved en systematisk videreutvikling av modulkonseptet, noe som er grunnpilaren i Scanias filosofi den dag i dag.

Førerhuset forandret langtransporten

På 1990-tallet ble førerhuset for alvor løftet fra arbeidsplass til bo- og arbeidsmiljø. Renault AE, senere kjent som Magnum, var en revolusjon. Med flatt gulv, stor innvendig høyde og 8,9 kubikkmeter plass var den ulik alt annet på europeiske veier da den vant i 1991.

Volvo FH fulgte i 1994 med en helt ny tungbilserie, høye sikkerhetsambisjoner og D12A-motoren med elektronisk styrte enhetsinjektorer og overliggende kamaksel. FH-navnet lever fortsatt, mer enn 30 år senere. Scania 4-serie videreførte den modulære tankegangen med blant annet ny 12-litersmotor og Opticruise. DAF 95XF kombinerte i 1998 Super Space Cab med ny 12,6-litersmotor og lange serviceintervaller.

Vinnerne forteller også om en bransje som ble mer europeisk. Iveco EuroTech fra 1993 ble utviklet og produsert på tvers av flere land. Ford F-MAX brøt i 2019 de etablerte produsentenes lange seiersrekke og ble den første vinneren produsert utenfor Europa, ved Ford Otosans fabrikk i Tyrkia.

Elektronikk, sikkerhet og utslippskrav

Etter årtusenskiftet flyttet konkurransen seg mot automatiserte girkasser, førerstøtte, lavere utslipp og mer avansert elektronikk. MAN TGX og TGS vant i 2008. TGX V8 hadde 680 hk og var da Europas sterkeste serieproduserte lastebil. Året etter tok Mercedes-Benz Actros MP3 prisen med 12-trinns PowerShift som standard. Actros kunne også leveres med Active Brake Assist, på den tiden ble det til et nytt sikkerhetsnivå i en serieprodusert tung lastebil.

Renault Trucks T viste i 2015 betydningen av aerodynamikk, førermiljø og en gjennomarbeidet drivlinje. MAN TGX, vinneren i 2021, illustrerte hvor sentral den digitale arbeidsplassen var blitt. DAF XF, XG og XG+ tok prisen i 2022 etter at nye dimensjonsregler åpnet for et lengre og mer aerodynamisk førerhus med bedre plass og sikt.

Fire elektriske vinnere på rad

Overgangen til elektrisk drift er foreløpig det siste store kapitlet. Volvo FH Electric vant 2024-prisen, Mercedes-Benz eActros 600 fulgte året etter, og DAF XD og XF Electric tok tittelen for 2026. Det førte til at når det først skulle bli en elektrisk vinner så skjedde det tre gangere på rad.

eActros 600 ble utviklet som elektrisk lastebil fra starten, med elektrisk drivaksel og 621 kWh batterikapasitet. DAF valgte en mer konvensjonell oppbygning med sentral elektrisk motor, girkasse og vanlig drivaksel, og batterikapasitet fra 210 til 525 kWh. To ulike tekniske løsninger men ett mål, utslippsfri tungtransport som kan fungere i ordinær drift.

Utstillingen peker også på veien videre. En elektrisk Volvo FMX representerer 2027-prisen under IAA, får sin plass ved siden av 2026-vinneren og blir det foreløpig siste punktet på tidslinjen som dermed utvides til fire ganger elektrisk.

A&T kjørte historien til Hannover

For Anlegg&Transport startet jubileumsutstillingen allerede i Göteborg. Uken før IAA åpnet kjørte A&T fire Volvo-lastebiler til messeområdet i Hannover: en F7 4x2 trekkvogn fra 1979, en FL10 6x2 trekkvogn fra 1986, en FH16 4x2 trekkvogn fra 1994 og en fireakslet FMX Electric 2026-modell.

De fire klassikerne representerer hver sin epoke i prisens historie fra den spede begynnelse til foreløpig siste skudd på stammen. Senere i høst kommer vi tilbake med kjøreopplevelsene fra turen mellom Göteborg og Hannover.

Når de historiske bilene står samlet, viser samlingen tydelig at Truck of the Year aldri bare har handlet om størst motor eller det mest spektakulære førerhuset. Vinnerne gjenspeiler sin tids utfordringer. Først handlet det mye om nyttelast, holdbarhet og drivstofforbruk. Senere kom førermiljø, sikkerhet, utslippskrav og digitale systemer. Nå handler stadig mer om å gjøre den samme jobben med mindre energi og uten utslipp fra eksosrøret.

De rundt 20 lastebilene i Hannover er mer enn en samling klassikere. Sammen gir de et veikart over hvordan europeisk veitransport har forandret seg gjennom et halvt århudre, og et glimt av hvor raskt den fortsatt er i bevegelse.

På www.at.no/emne/itoy%2050%20%C3%A5r vil du finne artikler på alle de tidligere vinnerne. Det publiseres en ny artikkel hver søndag ut året.