AT.JOBBER | Stillingsmarked
Mener klimakrav kan bomme:
– Vi må premiere utslippskutt, ikke maskintype
BACHELORSTUDIE: I distriktene kan kravene både gi dårligere konkurransevilkår for små entreprenører og overskygge klimatiltak som kan gi minst like stor effekt.
Publisert
Anleggsbransjen må bli flinkere til å premiere faktiske utslippskutt, ikke bare hvilken maskin som brukes. Bedre massebalanse og kortere transport kan være minst like viktige klimatiltak som elektriske maskiner. Likevel premieres slike tiltak i liten grad, mener studentene bak en ny bacheloroppgave, Jakob Mietinen og Henrik Haugdahl Strand.
Konsekvensene av utslippskrav
Bacheloroppgaven undersøker om krav til utslippsfrie maskiner er det mest effektive klimatiltaket, hvordan kravene påvirker konkurransen mellom små og store entreprenører, og hva byggherrene kan gjøre for å sikre rettferdige konkurranseforhold. Datagrunnlaget er intervjuer med 11 aktører, blant andre entreprenører, MEF, Enova og offentlige byggherrer, samt en spørreundersøkelse med 17 svar fra ulike deler av landet. Studentene understreker at undersøkelsen er for liten til å gi statistisk generaliserbare resultater, og peker også på at fire av intervjuobjektene er fra Trøndelag.
Oppgaven er skrevet som avslutning på den treårige byggingeniørutdanningen med studieretning vei, vann og anlegg ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU i Trondheim. Hovedproblemstilling er: «Hvordan påvirker overgangen til krav om utslippsfrie maskiner anleggsbransjen i distriktene?»
De største barrierene
Et tydelig funn er at forutsetningene for elektrifisering varierer betydelig mellom storbyene og distriktene.
I intervjuene ble nettkapasitet og lading nevnt ni ganger som en faktor som gjør omstillingen særlig krevende i distriktene. Økonomisk risiko ble nevnt fem ganger. Studentene tolker resultatene som at infrastruktur og økonomi er blant de viktigste hindringene for elektrifisering utenfor byområdene.
Rapporten peker også på forskjellen i hvor enkelt en investering kan forsvares. En entreprenør i et byområde kan ifølge studien regne med at elektriske maskiner kan brukes i flere kommende prosjekter med utslippskrav. En distriktsentreprenør kan møte slike krav i ett prosjekt, mens andre oppdrag i markedet ikke krever den samme maskinparken.
Dermed blir risikoen ved å investere i en dyr elektrisk maskin større. En av entreprenørene som er intervjuet opplyser også at bedriften har tapt anbud fordi den ikke hadde kapasitet til å oppfylle miljøkravene.
Vil se mer på massene
Studentene konkluderer ikke med at elektriske anleggsmaskiner er et dårlig klimatiltak. Derimot mener de at et ensidig krav om utslippsfrie maskiner ikke nødvendigvis gir størst mulig utslippsreduksjon.
De peker spesielt på masseoptimalisering, bedre logistikk og klimakartlegging tidlig i prosjektet som tiltak med tilsvarende eller i enkelte tilfeller større potensial. Problemet er ifølge oppgaven at slike tiltak er vanskeligere å måle og sammenligne enn utslippene fra selve maskinparken.
Dette gjenspeiles også i intervjuene. På spørsmål om alternative utslippsreduserende tiltak bør kunne premieres på lik linje med utslippsfrie maskiner, svarte 54,5 prosent av de 11 intervjuobjektene direkte ja. Ytterligere 18,2 prosent ble kategorisert som at de ga inntrykk av å være enige. Ingen svarte direkte nei.
Spør hva som skjer i distriktene
Denne er delt inn i tre forskningsspørsmål: Om krav til utslippsfrie maskiner er det mest effektive klimatiltaket, hvordan kravene påvirker konkurranseevnen til små og mellomstore entreprenører sammenlignet med større aktører, og hva byggherren kan gjøre i prosjektutviklingen for å sikre rettferdige konkurranseforhold.
Oppgaven tar dermed ikke først og fremst stilling til om utslippene fra anleggsbransjen skal reduseres, men undersøker hvordan kuttene kan gjennomføres og hvilke konsekvenser dagens virkemidler får.
Intervjuet 11 aktører
Datagrunnlaget består av både intervjuer og en spørreundersøkelse.
Først gjennomførte studentene tre åpne ekspertintervjuer. Disse var med en maskinentreprenør med kompetanse på massehåndtering, Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) og Enova. Deretter ble det gjennomført åtte semistrukturerte intervjuer. Totalt er dermed 11 aktører intervjuet.
Blant aktørgruppene er maskinentreprenører, offentlige byggherrer, nettselskap, maskinleverandør, statlige organer, konsulent og arbeidsgiverorganisasjon. Trondheim kommune og Trøndelag ressursbank er blant de navngitte deltakerne. Flere av de øvrige er anonymisert i rapporten.
I tillegg sendte studentene ut et digitalt spørreskjema som ble besvart av 17 personer. Respondentene var geografisk spredt, med svar fra blant annet Finnmark, Tromsø, Trøndelag, Oslo og Vestlandet.
Studentene understreker selv at 17 svar er for lite til å trekke statistisk generaliserbare konklusjoner. Spørreundersøkelsen er derfor brukt til å undersøke om funnene fra intervjuene gjenkjennes av flere i bransjen. Fire av de 11 intervjuobjektene er dessuten fra Trøndelag, noe forfatterne peker på som en geografisk begrensning.
Vil flytte mer ansvar til byggherren
Et annet hovedfunn er at studentene mener mye av klimapotensialet avgjøres før entreprenøren kommer inn i prosjektet.
Tidlig planlegging ble nevnt klart flest ganger da intervjuobjektene ble spurt om hva byggherren kunne gjort annerledes. Deretter fulgte samspill og dialog, kartlegging av strømtilgang og masseoptimalisering.
Studentene mener derfor at kartlegging av lokale masser, massebalanse og tilgjengelig strømkapasitet bør inn tidligere i prosjektutviklingen. De peker også på samspillskontrakter som en mulig måte å gi byggherre og entreprenør felles interesse av å optimalisere løsningene.
Advarer mot sentralisering
Den mest bransjepolitiske konklusjonen i oppgaven handler om konkurransen mellom entreprenørene. Studentene mener tildelingskriterier som forutsetter investering i eller tilgang til utslippsfri teknologi, favoriserer kapitalsterke selskaper. For distriktsentreprenører kommer dette på toppen av færre aktuelle prosjekter og større usikkerhet om maskinene kan utnyttes tilstrekkelig.
De anbefaler geografisk differensierte krav, mer forutsigbare støtteordninger og teknologinøytrale tildelingskriterier hvor dokumentert klimaeffekt kan premieres uavhengig av hvilken teknologi som brukes.
Studentenes samlede konklusjon er at dagens krav ikke alene er tilstrekkelige for å oppnå størst mulig klimaeffekt, samtidig som de kan skape konkurranseulemper for mindre aktører. De mener derfor at oppmerksomheten i større grad bør flyttes fra selve maskintypen til dokumenterte utslippsreduksjoner i hele prosjektet.
Oppgaven peker samtidig selv på behovet for mer forskning. Studentene etterlyser blant annet bedre tallgrunnlag for klimaeffekten av masseoptimalisering og logistikk, samt en større landsdekkende undersøkelse før funnene kan generaliseres til hele anleggsbransjen.
Oppgaven ble levert i mai 2026. Begge forfatterne har praktisk erfaring fra bygg- og anleggsbransjen og oppgaven er utarbeidet i samarbeid med entreprenøren Odd Einar Kne AS. Odd Haugdahl i selskapet har vært ekstern veileder, mens Omar K. Sabri ved NTNU har vært intern veileder.
Abonner for innsikt i klimakrav og konkurranse i distriktene
Les hvorfor masseoptimalisering kan kutte utslipp mer effektivt.
Se studentenes forslag til mer rettferdige og teknologinøytrale kontrakter.
